Heksejakt 2

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mediedekningen av en statsråds uventete avgang følger tilsynelatende et fast ritual. Med til det hører kritikerne som i ettertid roper opp om heksejakt uavhengig av sakens innhold og fakta. Det at saken har fått mye oppmerksomhet er bevis nok for enkelte. Manuela Ramin-Osmundsens avgang var ikke noe unntak i så måte. Noe mer overraskende har det oppstått en alternativ «heksejakt», ledet an av Ramin-Osmundsens forsvarere og utnyttet til fulle i nominasjonskampen i Oslo Ap. Det var Anne Lise Ryels skyld at det gikk så galt.

Som nestleder i Oslo Ap, burde Ryel ha visst at hun ledet sin venninne Manuela ut i ulykka da hun utnyttet kjennskapet til å skaffe seg informasjon om ansettelsen av nytt barneombud. Desto mer smakløst å blåse statsråden i pressen i ettertid, er noen av påstandene. Folk flest har fått rikelig anledning til å bedømme Ryels umusikalske oppførsel, men å gi henne skyld for Ramin-Osmundsens avgang blir feil. Enhver statsråd må ta ansvar for sine egne handlinger, og det er til syvende og sist regjeringssjefen som avsetter statsråder.