Det finnes en lovmessighet i dette land. Når et maktmenneske har gjort noe så kritikkverdig at det etter hvert blir tvunget til å forlate sin posisjon, blir medienes beskyldt for å drive heksejakt. De jager i flokk helt til byttet blir skjøvet utfor klippen og styrtes i avgrunnen. På stupkanten står journalistene i blodtåke og slikker i seg om munnen som de rene rovdyr. Slik er den hyppig repeterte forestillingen blant mange forståsegpåere. Politikere og professorer er allierte mytespredere. Siste par ut, er medieprofessor Svennik Høyer og ekspolitiker Valgerd Svarstad Haugland i NRK P2s Kulturnytt i går morges på bakgrunn av mediedekningen som bidro til at Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsen valgte å trekke seg.

«Mediene bedriver heksejakt» er en påstand om at mediene forfølger uskyldige. «Journalistene jager i flokk» innebærer at mediene er opptatt av samme sak. I tilfellet Ditlev-Simonsen jaget ikke mediene en heks, men en som hadde erkjent sin skyld. Og av flokken som jaget ham ble også hans forsvarere gitt rikelig spalteplass. Sjelden har en mann vært hyppigere omtalt som hedersmann som i denne relativt korte prosessen.