VISKET BORT: Satelittbilder fra Stillehavet viser at en del av USA ikke eksisterer lenger. Øya East Island, som er en del av øygruppa Hawaii, har blitt vasket vekk etter at orkanen Wakama passerte tidligere i oktober. Se før- og etter-bildene her! Video: Chip Fletcher/U.S. Fish and Wildlife Service Vis mer

Hele øya er visket av kartet: - Et stort tap

East Island, som er en del av Hawaii, har rett og slett forsvunnet i bølgene.

Rykende ferske satelittbilder fra Stillehavet viser at en del av USA rett og slett ikke eksisterer lenger.

Øya East Island, som er en del av øygruppa Hawaii, har blitt vasket vekk etter at orkanen Wakama passerte tidligere i oktober.

Forskere har ifølge The Guardian bekreftet at den 44 mål store øya, som i hovedsak besto av grus og sand, nå har forsvunnet under bølgene.

- Jeg må innrømme at jeg bannet. Jeg kunne rett og slett ikke tro at den hadde forsvunnet, sier Chip Fletcher, professor ved Universitetet på Hawaii.

Mellom 1000 og 2000 år

Fletcher og kollegaene jobbet med å forske på East Island ved hjelp av droner. De hadde også tatt en rekke sandprøver i et forsøk på å slå fast hvor gammel øya var, og hvor utsatt den var for klimaendringer.

- Øya var antakeligvis mellom 1000 og 2000 år gammel, og vi var der så sent som i juli. At den nå bare er borte, er ganske uflaks. Det er klart at vi er skuffa, men samtidig har vi nå lært at disse øyene er langt mer utsatt enn det vi trodde, sier han.

Øya var som nevnt ikke stor. Den var i overkant av 800 meter lang og omtrent 120 meter bred på det bredeste, men den var likevel viktig. Den var nemlig tilholdssted for den utrydningstruede hawaiiske munkeselen.

I tillegg holdt både havskilpadder og albatrosser til på den lille øya.

- Det er et stort tap. Vi visste rett og slett ikke at den kunne forsvinne så raskt, sier Fletcher.

Forsvinner i havet

Det har også tidligere hendt at kraftige orkaner har slettet en liten atoll fra kartet dersom forutsetningene er til stede, men The Guardian skriver at klimaforandringer gjør de tropiske stormene kraftigere. De forekommer også lenger nord, blant annet der East Island en gang lå.

Dette er en frykt flere av øynasjonene i Stillehavet gjentatte ganger har gitt uttrykk for.

I 2015 reiste Tuvalus statsminister Enele Spoaga til Brussel i forkant av klimatoppmøtet i Paris for å appellere til Europas ledere om å berge landet hans.

«Vi må redde Tuvalu for å redde verden» var parolen hans.

- Om denne øya forsvinner under vann, så er ikke det slutten på klimaforandringene, og jeg spør: Hva vil framtida bringe? Vi må samarbeide for å redde menneskeheten, sa han.

- Vi blir fortalt at en global oppvarming på to grader er for farlig, da det betyr at Tuvalu forsvinner under havets overflate. Ja, vi kan flytte Tuvalus innbyggere til nye landområder, men det vil ikke stoppe klimaforandrinene.

Bønn

Senere samme år kom Kiribatis president, Anote Tong, med en liknende bønn.

Spesielt «nabolandene» Australia og New Zealand fikk passet sitt påskrevet da dette er de rikeste og mest folkerike landene i regionen, og dermed også de som står for mest forurensing.

- Det vi snakker om her er overlevelse. Det handler ikke om økonomisk utvikling. Det handler ikke om politikk. Det handler om overlevelse, sa Tong.

Det har gått så langt at Kiribati i 2014 kjøpte landområder av Fiji. Planen med de nye områdene er først og fremst å dyrke avlinger, men det kan også bli nødvendig å evakuere befolkningen hit dersom verdenshavene fortsetter å stige.

Ny rapport

Tidligere denne måneden kom FNs klimapanel (IPCC) med det som i beste fall må kunne karakteriseres som en dramatisk rapport.

En nærmest overmenneskelig innsats og tusener av milliarder av kroner må til for å unngå dramatiske klimaendringer, het det i rapporten.

- Dette vil kreve endringer vi ikke har sett maken til tidligere, sa IPCCs leder Hoesung Lee.

Rapporten handler om mulighetene for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. IPCCs beskrivelse av klimaendringene tydet også på at ytterligere oppvarming er farligere enn tidligere antatt.

Men for å redusere denne faren må samfunnet nærmest legges fullstendig om – i rekordfart.

Kull og olje må fases ut, og verdens gigantiske klimautslipp må halveres innen 2030. Ny teknologi må trolig utvikles for å fange og lagre CO2. Store mengder skog må plantes for å suge CO2 ut av lufta.

- Vi har en monumental oppgave foran oss. Men det er ikke umulig, insisterte Natalie Mahowald, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.