BLE KALT NEGER: Etter en uke på skolen hadde fem år gamle Bobbo lyst til å begynne i barnehagen igjen. Foto: Privat
BLE KALT NEGER: Etter en uke på skolen hadde fem år gamle Bobbo lyst til å begynne i barnehagen igjen. Foto: PrivatVis mer

Hele sommeren hadde Bobbo (5) gledet seg til å starte på skolen. Etter en uke var det nok

- Mitt barn er ingen neger. Hun er en prinsesse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Svenske Ullis Bydéns (44) datter Bobbo (5) startet på skolen for en uke siden. Hele sommeren hadde hun gledet seg til å møte både nye og gamle venner.

Men etter en uke tok fryden en trist vending.

På vei til sin aller første kino sa hun plutselig at hun ikke ville gå på skolen. Hvorfor ikke, spurte Bydén datteren sin.

Kalte henne neger

- Jo, det var en gutt som sa at jeg var neger, og at negere pleier man å slå. Mamma, jeg trodde jeg var en prinsesse, svarte hun.

- Det var forferdelig. Jeg ble mest lei meg, men først ble jeg kjempesur. Har vi ikke kommet lenger enn som så? sier Bydén til Expressen.

Ullis Bydén delte i går historien på Facebook.

Responsen har vært enorm. Siden i går er innlegget delt nesten 4000 ganger og fått mer enn 3500 kommentarer. Mange uttrykker sin støtte til femåringen.

- Hennes hverdag skal være som alle andres

- Jeg hadde aldri trodd det kom til å bli så stort. Vi er helt overveldet. Det betyr at det finnes håp for verden, tross alt. Jeg håper og tror at foreldre hører etter og tenker over det. At de får barna til å åpne hjertet og tenke at alle mennesker er unike, sier Bydén til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun har i ettertid takket alle som har støttet dem på Facebook.

44-åringen er sammen med en mann fra Kenya. Datteren har fått kallenavnet Bobbo, men heter egentlig Jayli. Ofte tar den fem år gamle jenta på seg rosa prinsessekjoler og danser rundt.

- Hennes hverdag skal være som en hvilken som helst femårings. Bobbo skimrer av rosafarge og glitter, hun elsker å være prinsesse. Det skal hun være så lenge hun vil, voksen rekker hun å bli tidsnok.

Slik lyder hele Bydéns innlegg:

«Mitt barn er neger.

Femåringen min har gått i førsteklasse i en uke. Hun har ventet hele sommeren på at skolen skal begynne. På å få treffe gamle barnehagevenner og helt nye barn. Det kiler i magen den første dagen.

- Det kjennes som sommerfugler (en berg-og-dalbane) i magen.

Første uka suste forbi og alt virket topp. Helt til søndag, vi var på vei til hennes første kino, «Oppdrag Doris», da hun plutselig sier at hun savner barnehagen og at hun ikke vil gå på skolen i morgen. Jasså, hvorfor ikke, under jeg nysgjerrig.

- Jo, det var en gutt som sa at jeg var neger, og at negere pleier man å slå. Mamma, jeg trodde jeg var en prinsesse.

Det føles som om bakken gynger, hodet mitt koker, øynene brenner og jeg blir både iskald og glovarm samtidig. Hun hadde nettopp hørt noe på skolen som hun sannsynligvis kommer til å huske for resten av livet. En neger og de pleier man å slå.

Jeg tar rolig hånden hennes og sier at hun selvfølgelig er en prinsesse. Når vi har kommet hjem og det til slutt blir kveld, ligger vi og småprater i sengen før vi skal sove. - Mamma, hva er en neger, lurer hun på.

Jøss, hva sier jeg nå? Skal hun som en fem år gammel liten prinsesse (som hun synes at hun er) få et slag i ansiktet med ord som sier at hudfargen hennes er feil, at den ikke duger og at de med hennes hudfarge bruker man å slå. Herre Gud, hjelp meg!

Jeg svarer henne... snakker om at det er noe veldig slemt som en del kaller fargede mennesker for. Og at hun, om hun noen gang hører det igjen, sier fra til en lærer og til oss her hjemme. Jeg har lært meg å bare svare på det de spør om, så jeg sier ikke noe mer.

- Mamma, hva sier man om dem med hvit hud da?

Her hadde jeg ikke noe svar.

Min elskede prinsesse sovnet til slutt. Hun klynker i søvne og snur seg om og om igjen. Jeg gikk og så til henne flere ganger. Lurer på hva hun drømmer. Selv ligger jeg her, lys våken, fortvilet, forbannet og, mest av alt, lei meg. Hvordan skal verden noen sinne bli bedre. Mitt barn er ingen neger. Hun er en prinsesse.»