GÅRDEN: Marit, Aslak og Mari driver gård i Iveland. Mari har odel, men er usikker på om hun kommer til å benytte seg av den. Alle synes de det er trist at Iveland kommune sitter igjen med svarteper etter kommunereformen. Foto Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
GÅRDEN: Marit, Aslak og Mari driver gård i Iveland. Mari har odel, men er usikker på om hun kommer til å benytte seg av den. Alle synes de det er trist at Iveland kommune sitter igjen med svarteper etter kommunereformen. Foto Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Kommunereform

- Hele tida må vi kjempe mot noe. Vinner vi én kamp, så kommer det en ny

Odelsjente Mari Fjordheim Fjermedal er møkk lei av måten politikerne behandler Bygde-Norge på. Det har kostet kommunen hennes dyrt å si nei til sammenslåing.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IVELAND: (Dagbladet): Det var en gang en liten bygd som ikke ville gjøre som Oslo befalte.

Bygda nektet å slå seg sammen med naboen, selv om kong Sanner i Oslo insisterte. Han skulle jo samle kongeriket i storkommuner, men lille Iveland i Aust-Agder sa nei til kongens befalinger.

Det skulle koste dem dyrt.

-Jeg tror ikke de inne i Oslo liker at vi bor her, sier Mari Fjordheim Fjermedal (20).

Yngstejenta på gården viser stolt fra kyrne til mor og far. Hun vil reise litt først, bort fra de indre bygder i Agder, men én dag vil Mari kanskje ta over bruket. Hvis hun tør, da.

- Det er klart, når kommunen må kutte i tjenester, blir det ikke akkurat enklere å bo her ute, sier hun.

Mange millioner

Her på gården finnes ingen internett eller DAB-dekning. Gårdshuset har mobildekning nøyaktig to plasser, så den som skal sende en SMS gjør best i å jogge noen kilometer ned mot hovedveien. Der er signalet mer stabilt.

Verken Mari, mamma Marit eller pappa Aslak, støttet sammenslåingen. De er redd bygda deres skal bli et bortgjemt hjørne i en ny storkommune.

- Avstandene her inne i landet er store nok, vi behøver ikke en ekstra halvtime i bil til legevakta, sier Aslak Fjermedal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MÅ KUTTE: Fungerende rådmann i Iveland, Gyro Heia, sier kommunale tjenester vil merke kuttene kommunen må gjennomføre. Foto Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
MÅ KUTTE: Fungerende rådmann i Iveland, Gyro Heia, sier kommunale tjenester vil merke kuttene kommunen må gjennomføre. Foto Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Iveland er ifølge regjeringen en frivillig liten kommune, og det er kommunene kommunalminister Jan Tore Sanner (H) liker dårligst. Så dårlig at Iveland nå mister seks millioner kroner i statlige overføringer hvert år fordi de sa nei til sammenslåing.

Og seks millioner er mye penger i ei bygd på 1500 innbyggere. Eldrehjem, skoler og kulturtilbud – overalt må det spares.

Sparekniven

Allerede har kommunen gått fra ti til seks administrative enheter og ungdomsskolen mistet turen med Hvite busser til Auschwitz og Birkenau. Det var ikke penger nok.

- Vi var helt klare overfor våre innbyggere: «Dersom dere sier nei til sammenslåing, så vil det koste», sier fungerende rådmann Gyro Heia engasjert.

Men folket sa nei likevel. I Iveland ville de aller fleste fortsette å bo i Iveland. De vil ikke bli vendøler fra Vennesla.

Gyro Heia henter fram to flasker av Voss-vann, bygda store stolthet. Mange aner ikke at det renommerte vannet tappes her, i indre Agder, ikke i ekstremsportbygda Voss.

- Det he e allti' sagt. Det e møye bra som kjem fra Iveland, sier Heia med ekstra spisset dialekt og peker på vannflaskene.

Hun blitt brått mer alvorlig når temaet blir pengene Iveland kommune mister.

- Alle som jobber her på rådhuset springer dagen lang, men et sted går grensa. Når folk blir sykemeldt og sånn, da er det allerede for seint, sier Heia.

- Vi kan ikke effektivisere for alltid. Til slutt må vi begynne å kutte i tjenester for å spare inn de millionene vi mister, legger hun til.

Ulike regler

Antall ansatte i kommunen har gått fra 136 til 129 på noen får år, og det monner. Men ikke nok. For å gjøre opp for millionene Iveland nå mister, har kommunen ironisk nok innført alle Høyre-folks hatskatt nummer én: Eiendomsskatt.

Tyve minutter på svingete innlandsveier fra rådhuset i Iveland ligger, i denne sammenhengen, omstridte Vennesla kommune. Også de blir stående alene nå, men til forskjell fra Iveland mister ikke Vennesla én krone i statlige overføringer fordi det jo var Iveland som takket nei til giftemålet.

Derfor er Vennesla kategorisert som «ufrivillig små». De har Sanner langt mer sympati med.

DEILIG Å VÆRE BELGISK I IVELAND: Jürgen De Gendt er selvstendig næringsdrivende. Han vurderer å flytte driften til nabokommunen Vennesla nå som Iveland må innføre eiendomsskatt. Foto Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
DEILIG Å VÆRE BELGISK I IVELAND: Jürgen De Gendt er selvstendig næringsdrivende. Han vurderer å flytte driften til nabokommunen Vennesla nå som Iveland må innføre eiendomsskatt. Foto Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Gyro Heia himler med øynene, åpenbart opprørt over reglene, men hun vil ikke furte.

- Mi må unne vendølan det. Dei fe jo ikkje bu i Iveland ligevæll, sier hun og ler.

Hallo eiendomsskatt

Heia sier steder som Iveland er sårbare for forandringer. Eiendomsskatten som nå er innført endrer hele balansen for de som velger å drive næringsvirksomhet i distriktet. Ekstrautgifter på flere titalls tusen kroner i året kan gjøre grønne tall røde, og da blir det kroken på døra, utflytting og tomme stoler på skolen.

- Vi må vurdere om vi skal flytte virksomheten vår til Vennesla nå, sier designer Jürgen De Gendt.

Han er belgier og dro med kone og barn fra Flandern til Iveland for å lage interiør av kortreist tre. De Gendt-familien har lenge hatt lyst til å eie – ikke leie – produksjons- og utstillingslokale, men tør ikke kjøpe i Iveland nå.

- Vi vurderte både Vennesla og Iveland da vi flyttet fra Belgia. Vennesla hadde flere mennesker, et pluss. Men Iveland hadde ikke eiendomsskatt. Så det ble Iveland. Nå forsvinner fordelen Iveland hadde i regionen her, sier han.

- Kutte ned på pleien

I omsorgssektoren har Iveland kommune foreløpig unngått store kutt. Monica Verdal, leder på omsorgshjemmet i bygda, forbereder seg likevel på magre år.

- Vi har regnet på det, og det er ikke så mye mer å hente. Så alternativet vi har er å kutte ned på pleien, sukker hun.

Akkurat som på rådhuset har Verdal allerede kuttet i administrasjonen. Det neste som ryker er stillingsbrøker.

- I hjemmesykepleien er vi bare én i helger og på kvelder. Så klart, dersom vi kutter stillinger så vil folk i Iveland merke det.

Tilbake på gården til Mari Fjordheim Fjermedal rister pappa Aslak på hodet. Han synes prisen Iveland må betale for å ville stå på egne bein er altfor stiv. Han sier mange sambygdinger var redd for å bli glemt dersom Iveland slo seg sammen med Vennesla.

ENGASJERT: Mari Fjermedal farer opp når Dagbladet spør henne hvorfor skattepengene bør gå til å opprettholde beboelse i bygder som Iveland. Foto Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
ENGASJERT: Mari Fjermedal farer opp når Dagbladet spør henne hvorfor skattepengene bør gå til å opprettholde beboelse i bygder som Iveland. Foto Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Da hadde vi blitt boende i et lite hjørne av en storkommune, med offentlig tjenestetilbud enda lenger borte.

- Hvorfor skal du presse nordmenn til å betale skatt så dere skal få bo på bygda?

Mari Fjermedal farer opp. Pappa Aslak så ut som han hadde planer om å besvare spørsmålet, men han kjenner sin besøkelsestid, og lar odelsjenta ta stafettpinnen på vegne av gården.

- Så det er ingen nytte i at vi er her, liksom? Vi produserer maten du spiser og driver jorda. Alle i Norge kan ikke bo i byer, dét er i alle fall ikke bærekraftig. Hele tida må vi kjempe mot noe. Vinner vi én kamp, så kommer det en ny.

20-åringen sukker. All praten om kommunereform gjør at hun også tenker mer på om hun faktisk skal benytte seg av odelsretten på gården.

- Jeg har jo lyst. Men samtidig blir det bare mer jobb å bo her. Dyrere blir det også. Stadig kommer det nye vedtak fra politikerne som gjør at jeg heller mer mot å ikke overta gården. Det føles som om politikerne, uansett hvilket parti, aldri blir ferdig med å herse med oss som har lyst til å bo i distriktene.