KASTET UT AV SALEN: Ratko Mladic ble dømt til livstid i fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Under domsopplesningen hevdet advokaten hans at Mladic hadde for høyt blodtrykk til å fortsette, noe retten avviste. Da mistet Mladic besinnelsen. Video: AP / NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Slobodan Praljak

Hele verden ble vitne til selvmordet. Det er fremdeles et mysterium hvordan han fikk det til

Ingen kan forklare hvordan Slobodan Praljak fikk giften inn i rettslokalet.

Slobodan Praljak døde 30. november 2017 etter å ha drukket en liten flaske med gift i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag.

Han var en av seks bosnisk-kroatiske ledere som ifølge dommen fra retten sto bak drap, voldtekter, forfølgelse, fordrivelse og terrorisering av bosniske muslimer.

Tok livet sitt

Det ble imidlertid dramatisk under opplesingen av domsavsigelsen. Samtidig som dommeren dømte ham skyldig i sine forbrytelser, trakk Praljak fram ei flaske han hadde gjemt unna.

Deretter tok han den lille brune flaska opp til munnen, og tok en stor slurk av noe han hevdet var gift mens han ropte «Praljak er ingen kriminell».

Ikke lenge etterpå kollapset han i retten, og døde to timer senere på et nederlandsk sykehus. I ettertid har det vist seg at flasken inneholdt giften kaliumcyanid, et stoff som kan være dødelig i svært små doser.

Hele den dramatiske seansen ble sendt direkte på domstolens egen hjemmeside.

Fremdeles ingen svar

Etter selvmordet ble det satt i gang en omfattende undersøkelse. Gjennom flere måneder har etterforskere gått gjennom film fra overvåkningskameraer i rettssalen, intervjuet vitner til hendelsen, samt undersøkt cellen Praljak satt fengslet i før ankesaken.

Ifølge den skriftlige uttalelsen fra The Hague Public Prosecution Service har ikke etterforskerne klart å finne ut av verken hvordan eller når Praljak fikk tak i giften, melder nyhetsbyrået Associated Press.

Likevel mener de å kunne slå fast at det ikke skjedde noe kriminelt i sammenheng med Praljaks død.

Det ble også funnet et håndskrevet brev adressert til familien i fengselscella han hadde oppholdt seg de siste årene. I brevet skrev han blant annet at han allerede hadde bestemt seg for å ende livet sitt for en god stund siden, dersom han ble funnet skyldig.

Et vendepunkt

Praljak ble dømt til 20 års fengsel allerede i 2013. Det var da ankesaken ble avvist i 2017 at han endte med å ta sitt eget liv.

Med tre ulike utdannelser, og jobber som direktør i teater og tv, samt lærer i psykologi og filosofi, var det lite i ekspolitiker Praljaks bakgrunn som tydet på at han ville bli dømt for krigsforbrytelsene han til slutt ble dømt for.

Vendepunktet i Praljaks liv kom da han meldte seg inn i militæret i Kroatia i 1991.

Artikkelen fortsetter under videoen.

KASTET UT AV SALEN: Ratko Mladic ble dømt til livstid i fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Under domsopplesningen hevdet advokaten hans at Mladic hadde for høyt blodtrykk til å fortsette, noe retten avviste. Da mistet Mladic besinnelsen. Video: AP / NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Han jobbet seg etter hvert opp til å få tittelen generalmajor. Han fikk så en rekke ulike roller innad i militæret, blant annet ble han representant for det kroatiske forsvaret overfor myndighetene og militæret i Bosnia-Hercegovina.

De sentrale rollene endte med at han ble tiltalt for å ha utført krigsforbrytelser under krigen i Bosnia-Hercegovina på 90-tallet.

Praljak skal, med støtte fra seks andre militære ledere, i 1992 gått mot myndighetene i Sarajevo. Dette i et forsøk på å etablere en etnisk homogen kroatisk region i Bosnia-Hercegovina, akkurat som bosniske serbere gjorde i andre områder, med hjelp fra Serbia.

En blodig krig

Den internasjonale krigsforbryterdomstolen har som ansvar å etterforske og dømme i saker vedrørende krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Domstolen er underlagt FN og har sete i Haag i Nederland.

Krigen i Bosnia var en kamp mellom ulike grupperinger, i hovedsak av serbere, bosninske muslimer og kroater, om kontroll over republikken Bosnia-Hercegovina. Den var den blodigste og mest kompliserte av krigene ved oppløsningen av det tidligere Jugoslavia.

Det blir anslått at totalt 102 000 mennesker døde under krigen, av disse var 55 261 sivile. Over 40 000 ble voldtatt og 1,8 millioner flyktet fra hjemmene sine.