Hele verden samles på linje 2

Ingen steder i Oslo synes forandringene så godt som på T-banen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Oslo er blitt en åpnere by på femten år, sier Patricia Kabija (43), sykepleierstudent og tobarnsmor, som går på T-banen klokka kvart på åtte.

Ellingsrudåsen der Patricia har bodd i 16 år, er endestasjonen på linje 2.

-  Før var det noen som kalte barna for «svartinger». Sånt er det slutt på.

T-banen binder Oslo sammen: Sentrum- utkant. Jobb- fritid. Øst- vest. Nord- sør. Oslo-ytterpunktene på linje to er Ellingsrudåsen på østkanten og Røa på vestkanten.

Ellingsrud: ung, fargerik drabantby. Røa: hvitt, velstående villastrøk.

-  Mye å gjøre

Bydel Vestre Aker (Blindern, Holmenkollen og Røa og drabantbyen Hovseter) har 5,6 prosent innvandrere med vestlig bakgrunn og 5,1 prosent med ikke-vestlig bakgrunn. For Alna bydel (drabantbyene Tveita, Furuset, Lindeberg, Ellingsrudåsen) er andelen: 2,2 prosent, og 30,1 prosent.

-  Verst er kollektivtrafikken med forsinkelser og høye priser. Det beste med Oslo er at det er mye å gjøre. Mer enn på bygda, jeg bodde på Hadeland før, sier Cristian Riveros (18) som har chilensk bakgrunn og kommer på vogna på Furuset.

-  Oslo er blitt flerkulturelt. Vi har venner fra hele verden, sier Nasser Faroq (17). Han har pakistanske foreldre.

På toer'n østover ligger drabantbyene som perler på en snor: Ellingsrudåsen, Furuset, Lindeberg, Tveita, Hellerud. Her bor barnefamilier. Ungdommer fyller vogna. Hodan Aden (16) og Caroline Eriksen (16) fniser.

-  Det er digg å dra til øyene og parkene. Det verste er tiggerne og de narkomane i byen. De er sinnssykt mange og ganske pågående, sier Hodan.

Venninnene har gått i samme klasse.

-  70- 80 prosent utlendinger på barneskolen slik det er noen steder, er ikke bra. Men 10 prosent er heller ikke bra, mener Hodan.

Kebab-byen

Bente Blystad (23), student, sier at Oslo er blitt en større by: -  Du kan høre all slags musikk og spise alle typer mat. Innvandrerne har definitivt hjulpet på tilbudet, sier Bente.

-  Kebaben min på lørdag kveld, den må jeg ha, sier Jo Hagen (22).

På Tveita stiger en elegant dame på, Nelly Idmark (86): -  Jeg husker småhusene i Vika og på Grønland, jeg. Norge er nesten ikke samme landet. Men vi må jo være med på utviklingen, sier Nelly. Hennes råd: Bruk mer penger på barn og skole.

-  Mange innvandrerbarn blir ikke tatt hånd om og ender som lovbrytere.

Forskjellene mellom morgenreisende fra Ellingsrudåsen og Røa er flere: Ellingsrudgjengen er yngre, har flere farger og virker morgentrøtte. Røagjengen er førti år pluss, etnisk norske og leser avisa intenst.

-  Hovedstaden har fått mange nye fremmedkulturelle, sier Morten Johannssen som går på banen på Røa, og av på Sentralstasjonen. Han kjører vanligvis bil til jobben og kjenner ingen innvandrere personlig.

Det er blitt ettermiddag. Sally Jatta (39) er på vei hjem til Ellingsrudåsen.

-  Oslo har fått flere utesteder, butikker, kafeer. Men folk er blitt mer stressa. Og det er mindre trygt for jenter om kvelden, mener Sally.

Alle de unge Dagbladet traff mente at Oslo er blitt en bedre by med flere tilbud. Ni av ti trakk fram at det verste med utviklingen er kriminaliteten, dopet og volden. En kvinne som ikke ville si navnet sitt, var svært opprørt over kvinner med hijab og barnevogn.

ØST OG VEST MØTES: Linje 2 bukter seg mellom øst-vest-kontrastene Ellingsrudåsen og Røa. Bydel Vestre Aker har 5,1 prosent ikke-vestlige innvandrere. Alna bydel har 30,1.
FORANDRING FRYDER: - Utviklingen i Oslo har vært kolossal de siste 15 åra. Jeg liker forandring, sier Nelly Idmark (86) fra Tveita.
SKOLEVENNINNER: - 70- 80 prosent utlendinger på barneskolen er ikke bra. Men nesten ingen er heller ikke bra, mener Hodan Aden (16) til høyre. Caroline Eriksen (16) til venstre.
LIKER MIKSEN: - Mye å finne på i byen. Oslo er blitt flerkulturelt, heldigvis, sier Nasser Faroq (17) til venstre og kompis Cristian Riveras (18).