VAKTE MISTANKE: Follo ledet 3-0, men ender med å tape 4-3 i løpet av 20 minutter. I etterkant av kampen fikk Follo tips om at noen av deres egne spillere kunne være involvert i kampfiksing og de slo alarm til NFF. Video: Morten Hauge/
VAKTE MISTANKE: Follo ledet 3-0, men ender med å tape 4-3 i løpet av 20 minutter. I etterkant av kampen fikk Follo tips om at noen av deres egne spillere kunne være involvert i kampfiksing og de slo alarm til NFF. Video: Morten Hauge/Vis mer

Helgarderinger

Det er ikke den første gangen norsk fotball rammes av kampfiksing. Hvem vil vedde på at det er den siste?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av tjue minutter snudde Østsiden kampen mot Follo. 0-3 ble til 4-3, og kampfiksing i norsk fotball nådde forsidene. Det er ikke lett å si hva som skjedde, selv med video-opptak på nettet. Har Follo-keeperen bare en dårlig dag? Hva er det som får forsvarsspilleren til å stupe så dramatisk? Hvordan kom internasjonal fotball-kriminalitet til norsk andredivisjon? At fotballen ikke er helt rund burde ikke overraske noen etter de siste årenes avsløringer av hvordan asiatiske spillesyndikater, balkanske kriminelle og korrupte fotballspillere og -ledere på alle kontinenter har sørget for at det beste laget ikke alltid vinner. Hvis det er vanskelig å tro det man hører, kan det være fordi man ikke har hørt godt nok etter før.

Etter at italiensk fotball igjen ble rammet av en massiv kampfiksingsskandale rett før EM, snakket mange om «italienske tilstander» som om dette utelukkende er et italiensk problem. Den britiske fotballforfatteren med det gode navnet John Foot kom med en betimelig advarsel: Avsløringene i Italia kommer ikke alltid etter at spillere åpenbart snubler i sine egne bein eller scorer bisarre selvmål. De kommer etter telefonavlyttinger og etterforskning. Hadde britisk politi hatt de samme mulighetene og den samme interessen for å grave i forholdet mellom fotball og kriminalitet, kunne britisk fotball fort sett atskillig mer grumsete ut, advarer Foot.

Er det sånn i Norge også? Flere eksperter fortalte i går at de ikke tror den nye kampfiksingsskandalen handler om internasjonal mafiavirksomhet. Det høres jo så voldsomt ut. Problemet er at internasjonal organisert kriminalitet sjelden er så spektakulært som det høres ut. Hvis globale gambling-giganter etablerer seg i Norge, åpner de ikke flotte hovedkontorer bak operaen. I en god reportasje i DN sist helg fikk leserne et hint om hvordan det kan arte seg. En mann fra Sandefjord fotball som er nevnt i et UEFA-dokument om fotballfiksing forteller: «Jeg husker da vi kom hjem etter å ha spilt bortekamp i Sandnes. Bilene våre var ramponert. Vi fikk høre at det var asiatiske kampfiksere som hadde gjort det.»

Som internasjonale skandaler har vist, er ikke spillere med akutt dårlig råd de eneste som blir kontaktet av kampfiksere. Organisasjonene som står bak frister ikke bare med store sedler — de truer med balltrær. Det er det vi kan kalle en helgardering.

For fire år siden kom den øverste sjefen for italiensk antimafia-arbeid med en advarsel: «Internasjonal fotballgambling er et hvitvaskings-Eldorado.» Mulighetene for å bli tatt er relativt små, straffene er korte. Så lenge det er store penger å tjene, og så lenge det er så mange sterke aktører som ikke vil at det skal ryddes opp, blir det ikke ryddet opp. Den globale fotballkriminaliteten er nettverksorientert og smidig. Som det heter i en mye omtalt bok om internasjonalt fotballjuks: «En kampfikser bosatt i Tyskland kontrollerer spillere som bor i Sveits, Tyskland eller Hellas og tjener penger på illegal spilling i Hong Kong og Malaysia ved hjelp av assistenter som bor i London og Nederland.» Slik fotballen har utviklet seg, gir det mindre mening å snakke om nasjonale fotballkulturer.

Økokrim har neppe ressurser til å avlytte spillere og trenere i alle divisjoner i Norge. Vi vil helst slippe en sånn utvikling, og man kan være glad for at Follo-ledelsen selv tipset om at noe galt var på ferde. Vi slipper uansett ikke unna virkeligheten: Så lenge man kan vinne penger på fotballresultater, holder det ikke at trenere og medspillere er våkne. Holdningsarbeid alene stanser ikke det som har blitt en enorm global business.