- Helgefylla ødelegger barna

Mammas og pappas helgerus kan skape store psykiske problemer for barna både i oppveksten og seinere i livet. Fagfolk frykter at et økende antall barn lever i hjem med foreldrenes alkoholbruk tett innpå seg. - Det er ikke mengden foreldrene drikker som er avgjørende, men den endringen som skjer med de voksne når de drikker, sier psykolog Frid A. Hansen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det tar mange år å utvikle et rusproblem. Underveis mot en diagnose lever barn med foreldres helgefyll, og blir preget av det. Myten om den alkoholiserte far eller mor stemmer ikke. Dette er voksne som både har jobb og et sosialt nettverk, de finnes i alle sosiale lag, sier psykolog Frid A. Hansen ved Borgestadklinikken i Skien.

- Barna blir redde og bekymret. Mange tar på seg for mye ansvar hjemme. Forelderes grensesetting endrer seg ofte i rus, og det forvirrer barna. Helgefylla er en svikt i oppdragelsen som kan gi alvorlige skader over tid for barna, sier Hansen som i går deltok på konferansen «Mentally ill parents and their children» i Oslo.

Barn tåler lite

- et er umulig si hvor mye alkohol en mor eller far kan drikke før det skaper problemer for barnet, sier Frid A. Hansen, som har 12 års erfaring fra arbeid med barn og voksne der rus er en del av hverdagen.

- Jeg pleier å si det slik: En fars lever tåler uenderlig mye mer enn et barnesinn. Barna reagerer mye før den voksne selv synes alkoholen er et problem. Det kan dreie seg om år, sier Hansen til Dagbladet.

En undersøkelse fra 1985 viser at mellom 160000 og 230000 norske barn lever i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer.

Problemet vokser

- Mye tyder på at rusrelaterte problemer i norske hjem er i ferd med å øke fordi mye tyder på at totalkonsumet vokser, sier psykolog Hansen.

Hun får støtte av professor Helge Waal i psykiatri ved Universietet i Oslo. Han mener stadig flere voksne nordmenn har et rusproblem. En undersøkelse fra Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning som nylig ble offentliggjort, viser at blant dem som blir klienter i behandlingsapparatet hadde 50 prosent også foreldre med rusproblemer. Enda flere blant de yngste hadde foreldre med de samme problemene.

Økt aksept

- Ut fra dette ser det ut til at det er et økende problem med rus blant foreldre, og at det derfor sannsynlig at flere barn lever i rus-hjem, sier Waal og viser til den økende aksepten for rus i befolkningen.

- Rusfenomener omtales ofte med humor og aksept, og denne kulturelle trenden avspeiles også i media. Flere ytrer seg kritisk mot det offentliges innblanding i folks atferd, sier Waal.

Psykolog Frid A. Hansen sier at det i mange kommuner er slik at minst 50 prosent av omsorgssviktsakene der barna må overførs til fosterhjem, skyldes problemene foreldrenes rus.

- Dessverre går det ofte for lang tid før disse barna får hjelp. Mange av dem lever i en marginal situasjon. Vi har sett at barn med foreldre med narkotikaproblemer oftere får hjelp fra barnevernet, enn barn med alkoholmisbrukende foreldre, sier Frid S. Hansen til Dagbladet.

FYLL HJEMME:</B> Foreldres grensesetting overfor barna endrer seg i rus, og det forvirrer barna, sier alkoholforskere som er samlet til konferanse i Oslo.