RUINER og SØPPEL: 83 år gamle Gerasimos leiter seg gjennom en søppelhaug i Plaka, hvor ruinene av marmorportalen den gamle agoraen gjenspeiles i et gammelt speil. Foto: AP/Petros Giannakouris
RUINER og SØPPEL: 83 år gamle Gerasimos leiter seg gjennom en søppelhaug i Plaka, hvor ruinene av marmorportalen den gamle agoraen gjenspeiles i et gammelt speil. Foto: AP/Petros GiannakourisVis mer

Hellas i Drakons tid

Grekerne har opplevd lykkeligere tider. EU har gjeninnført Drakons lov. Og nå må grekerne velge, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Snart 87 år gamle Mikis Theodorakis er igjen å se på barrikadene ved Syntagma-torget foran parlamentet i Aten, 43 år etter at han under militærdiktaturet spilte inn plata «Hellas i lykkelige tider» («La Grèce des temps heureux») i eksil i Paris, for å minne de undertrykte grekerne om deres stolte, demokratiske opphav.

Mer enn noen løftet Mikis opp den folkelige rebetiko-musikken, «grekernes blues», som eliten foraktet, til kunstmusikk som gikk verden over. Og han satte denne musikken til gresk poesi fra Antikken. Han ga grekerne en nostalgi som kunne lede dem framover. Mikis har alltid vært i kamp, for det meste på venstre side, men også på høyre, og nå kjemper han mot grekernes slaveri under EU og Pengefondet.

Drakon var den lovgiveren som innførte skriftlige lover i Antikkens Aten, så alle lesekyndige kunne forholde seg til loven bokstavelig og ikke til vage og gjerne forvrengte muntlige gjengivelser. Han ga Aten sin første skriftlige grunnlov, ifølge Aristoteles, under 39. Olympiade, altså i 621 eller 620 før vår tidsregning. Drakon innførte skillet mellom overlagt og uaktsomt drap i loven. Både han og lovene var strenge, derav uttrykket «drakonisk». En av lovene lød: Den av lavere status som ikke klarer å betale gjelda til en person av høyere status dømmes til slaveri.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har EU gjeninnført Drakons lov i Hellas. Grekerne kan ikke gjøre opp for den vanvittige gjelda de har til land med «høyere status». Nålevende grekere er dømt til livsvarig slaveri. De har opplevd en krympende økonomi for femte året på rad. 21 prosent er uten arbeid, blant ungdom over halvparten. Og flere piner kommer. Mangfoldige har sparken i vente. Pensjonene og lønningene vil krympe. Ungdom har ikke arbeid i sikte.

Grekerne er ikke uskyldig dømt, for de har fritt valgt sine ledere. Nå får de snart et nytt valg, trolig 22. april eller søndagen etter, når de gresk-ortodokse er ferdige med påska. Det blir et skjebnevalg for grekerne. Men hele EU, og framfor alt de andre eurolandene, er spente på utfallet. Vil det ende i et politisk opprør mot sosialdemokratene i PASOK og de konservative i Nytt Demokrati, som nå sitter i samlingsregjering under teknokraten Lucas Papademos og har godtatt avtalen med EU?

De to partiene har byttet på å regjere Hellas fra diktaturet falt i 1974 og styrt landet med «stø kurs» rett i den nåværende ulykka. De har bygd opp en velferdsstat med lånte penger, hvor man må bestikke seg fram med fakelaki (konvolutter med penger) for å få del i godene. Og som takk for å bli valgt, har den politiske eliten delt ut offentlige stillinger, som oftest ikke trengtes, til folk som ikke dugde.

Men EU-land med «høyere status» er heller ikke uskyldige. Mens Hellas og EU forhandlet om den første krisepakken i 2010 solgte de landene som krevde innsparinger av Hellas, deriblant Frankrike, Tyskland og Nederland, våpen for drøyt en milliard euro til det greske konkursboet, viser EU-statistikk fra forrige uke. De samme landene garanterer for sikkerheten til Hellas gjennom Nato. Og den eneste faren Hellas ruster opp mot, er Tyrkia, som også er med i Nato. Det blir neppe krig mellom to Nato-medlemmer. Ifølge ikke navngitte kilder nær greske statsråder var det «lurt» av Hellas å kjøpe våpnene for å sikre seg krisehjelpen. Hvem veit? Men var det ikke uansett klokest å stanse de kostbare våpenkjøpene?

Tyskland er, med rett og urett, utpekt av mange grekere som hovedansvarlig for deres elendighet, og det dukker opp mange stygge hentydninger til Nazi-Tysklands okkupasjon av Hellas. Det er den tyske budsjettfilosofien som har vunnet i EU. Men det tyske overskuddet på handelsbalansen skyldes i stor grad underskuddet i de gjeldstyngede landene ved Middelhavet.

Samtidig er det både hat og kjærlighet mellom grekere og tyskere. Tyskkursene ved Goethe-instituttet i Aten melder om kø.

Men hvem skal grekerne velge nå? De som har ført dem til undergangen og, under tvang fra EU, har påført dem livsvarig slaveri eller uansvarlige populister til høyre og til venstre som lover dem «en snarvei» utenom lidelsene som likevel ikke er til å unngå?

I meningsmålingene leder de konservative, men med så lite som 27,5 prosent oppslutning, som stadig synker. PASOK får ikke mer enn 11 prosent. Det greske regimet med to store partier som bytter på makta, er over. Tre venstrepartier, Demokratisk Venstre, Kommunistpartiet og Syriza, får henholdsvis 16, 14 og 13,5 prosent støtte. Laos, på ytre høyre fløy, samler bare 4,5 prosent. Men mer enn 30 prosent av velgerne er usikre. Etter valget kan Hellas bli uregjerlig.