KRYPER TIL KORSET: Alexis Tsipras er innstilt på å innfri de fleste av kravene fra kreditorene, melder Financial Times. Foto: REUTERS/Francois Lenoir
KRYPER TIL KORSET: Alexis Tsipras er innstilt på å innfri de fleste av kravene fra kreditorene, melder Financial Times. Foto: REUTERS/Francois LenoirVis mer

Hellas' statsminister: Innstilt på å innfri de fleste av kreditorenes krav

Det skriver Financial Times.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hellas' statsminister, Alexis Tsipras, er innstilt på å innfri de fleste av kreditorenes krav, det melder Financial Times.

Men de kravene han er innstilt på å innfri, ligger ikke lenger på forhandlingsbordet i Brüssel. Men avisa skriver at det likevel er sannsynlighet for at partene nå kan komme til enighet.

Forlenget låneavtale Tsipras er nå villig til å inngå en forlenget låneavtale, ifølge avisa.

Dermed kan han droppe folkeavstemninga som etter planen skal holdes nå på søndag.

Denne meldingen kommer etter at statsminister Alexis Tsipras gjorde det klart at Hellas ikke kan eller vil tilbakebetale gjelda på rundt 13 milliarder kroner som forfalt midnatt tirsdag 30. juni.

Avisa skriver at Tsipras vil akseptere alle kreditorenes krav som lå på bordet i helga, med bare en håndfull små endringer. Dette kommer fram i et brev statsministeren sendte til EU-troikaen, EU-kommisjonen, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken.

Risikerte å tape Brevet fra den greske statsministeren inneholder et forslag om å beholde momsfritaket på greske øyer med 30 prosent. Og forsere forhåndsbetaling av skatt for mindre virksomheter.

Det er flere grunner til at Tsipras kommer med innrømmelsen nå.

Den viktigste er at stemningen er i ferd med å snu etter at bankene stengte på mandag. Det økonomiske kaoset man så langt har sett er bare småtteri mot det vi vil se hvis Hellas tvinges ut av euroen.

Artikkelen fortsetter under annonsen


En meningsmåling viser at det før bankene stengte var 57 prosent for et nei til det som var EUs ultimatum før Hellas brøt forhandlingene sist fredag, mens det var 30 prosent for avtalen. Men etter at bankene stengte viser meningsmålinger at de som er innstilt på å stemme nei har sunket til 46 prosent, mens de som vil stemme ja til avtalen har økt til 37.

Hvis denne tendensen hadde fortsatt kunne regjeringen og Tsipras risikere å tape folkeavstemningen søndag.

Kryper tilbake Natt til lørdag forlot statsministeren forhandlingene i Brussel. Det er avtalen fra disse forhandlingene Tsipras nå kryper tilbake for å innfri, med bare små endringer. Dette tilbudet fra EU ligger ikke på forhandlingsbordet lenger, ettersom det gjeldende låneprogrammet utløp midnatt tirsdag.

— Tsipras gikk til valg på å få en bedre avtale med EU, men likevel hadde Hellas behov for EU sin støtte og å forbli i eurosonen. Men å gå til valg på en bedre avtale, viste seg å ikke være mulig, sier Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.

— Nå har den greske statsministeren sett at han må gi mer etter. Han trodde nok at EU vil strekke seg lenger, men EU har også sine prinsipper de må stå fast ved, legger Holden til, som er klar på at Hellas er helt avhengige av EU sine penger.

Harde krav Tirsdag kveld kom statsministeren med et siste desperat forsøk på en toårig redningsavtale med eurosonen for å redde Hellas' økonomi. Denne avtalen takket EU-toppene nei til.

Hellas brøt fredag kveld forhandlingene med kreditorene i EU og IMF om hvordan landets låneprogram kan forlenges i bytte mot reformer og kutt.

Grekerne ville i stedet holde en folkeavstemning om kravene søndag. Nå skriver Financial Times at denne folkeavstemningen, hvor det greske folke skulle si «ja» eller «nei» til kreditorenes krav, sannsynligvis ikke vil avholdes.

Et nei mente mange økonomer ville være et ja til «grexit».

Nå vil Tspiras imøtekomme EU.

Kreditorene stiller harde krav til Hellas. Et overordnet budsjettmål er at landet skal ha overskudd på statsbudsjettet før renter og avdrag allerede i år. Dette blir nok et veldig vanskelig mål å nå for et land hvor økonomisk krise har herjet i flere år.

Dagbladet kommer tilbake med mer.