TROR PÅ EN AVTALE: Hellas' statsminister Lukas Papademos truer samtidig med at hvis ikke alle kreditorene slutter seg til en felles avtale, kan det bli aktuelt å endre lovverket slik at kreditorene blir tvunget til å ta tap. Foto: AP Photo/Petros Giannakouris
TROR PÅ EN AVTALE: Hellas' statsminister Lukas Papademos truer samtidig med at hvis ikke alle kreditorene slutter seg til en felles avtale, kan det bli aktuelt å endre lovverket slik at kreditorene blir tvunget til å ta tap. Foto: AP Photo/Petros GiannakourisVis mer

Hellas tror på ny gjeldsavtale i løpet av uken

Samtaler med private kreditorer om å nedskrive lån til Hellas kan føre til en avtale i løpet av uken, sier en tjenestemann i det greske finansdepartementet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forhandlingene mellom den greske regjeringen og representanter for finansnæringen om en nedskriving av lån og nye betingelser på den greske statsgjelden, ble onsdag gjenopptatt etter en flere dager lang pause.

Forhandlingene brøt sammen fredag som følge av at flere kreditorer nektet å godta den lave renten som Hellas krever å få på reforhandlet gjeld.

- Vurderingene våre tilsier at vi kan ha en avtale i slutten av denne uken, sa en tjenestemann i finansdepartementet til nyhetsbyrået AFP onsdag kveld.

Greske tjenestemenn har tidligere vært svært forsiktige med å spå utfallet av de nye forhandlingene, og finansminister Evangelos Venizelos uttalte tidligere onsdag at samtalene er på et «delikat punkt».

Overtak Det kan se ut som om grekerne har et visst overtak, ifølge analysesjef Pål Ringholm i First Securities.

Onsdag morgen kom det meldinger om at det ligger an til en avtale der kreditorene må godta betingelser som gjør at gjeldspapirene får en markedsverdi som ligger 68 prosent lavere enn opprinnelig verdi. Det innebærer en nedskriving som er betydelig større enn 50 prosent, slik det har vært snakk om tidligere.

Lederen av et amerikansk hedgefond, Bruce Richards, sier til Bloomberg at han er svært sikker på at avtalen vil bli en realitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I så tilfelle har investorene gitt veldig mye fra seg, sier Ringholm til NTB.

Truer med lovendring Hellas' statsminister Lukas Papademos truer samtidig med at hvis ikke alle kreditorene slutter seg til en felles avtale, kan det bli aktuelt å endre lovverket slik at kreditorene blir tvunget til å ta tap.

- Det er noe som må vurderes i lys av hvor stor oppslutning man forventer at avtalen vil få, sier Papademos i et intervju med New York Times.

Ved en lovendring vil et flertall av långiverne kunne tvinge et mindretall til å rette seg etter en avtale.

Ifølge Ringholm har de private kreditorene ulike interesser. Mens europeiske storbanker gjerne følger råd fra sine regjeringer og er mer medgjørlige i forhandlingene, kan en rekke hedgefond ha mer å vinne på at det ikke blir noen avtale. For dem er målet først og fremst å tjene penger.

- Vil tjene penger - De aktivistiske hedgefondene følger en mer opportunistisk strategi. De er klare til å skyve på prosessen slik at gjelden forfaller før en avtale er på plass og de kan få utbetalt alle pengene sine, sier Ringholm.

I forhandlingene krever Hellas at gammel gjeld blir erstattet med nye gjeldspapirer som har lengre nedbetalingstid og lavere renter. I tillegg skal en liten del av gjelden innfris.

Det er spesielt enkelte hedgefond i New York og London som har kjøpt opp gresk statsgjeld for 40 prosent av pålydende, som vegrer seg, ifølge Reuters.

Også disse risikerer å tape på investeringene hvis gjelden til slutt får en markedsverdi på 32 prosent av pålydende.

Trenger mer Hellas trenger et kriselån på 130 milliarder euro fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å kunne holde landets økonomi gående.

Hvis kreditorene ikke går med på en nedskriving av gjelden, kommer lånet ikke til å bli utbetalt ettersom statsgjelden vil være umulig for Hellas å bære.

De neste store lånene til Hellas forfaller i mars, og uten kriselånet vil landet ikke kunne innfri sine forpliktelser.

Samtidig blir det greske statsbudsjettet fortsatt saumfart av inspektører fra EU, IMF og Den europeiske sentralbanken (ECB). De leter etter enda flere muligheter til offentlige kutt, noe som den greske befolkningen mener vil knekke landet fullstendig.

Allerede nå er lønningene kuttet med 30 prosent, mange har fått redusert fulle stillinger til deltid, og arbeidsløsheten var i tredje kvartal i fjor oppe i 17,7 prosent.

(NTB)