Heller voff enn au

Her er sykepleierne dine, Jens! Birte, Maria og Marit vil heller sette sprøyter i baken på hunder og katter enn på mennesker. Jobben som dyresykepleier er mindre anstrengende, mer forutsigbar - og lønna er like god!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rinden er siste skudd på stammen på dyreklinikken som har tiltrukket seg kompetansen som sykehusene drømmer om. Fra før jobber sykepleierne Maria Trogen og Birte Manseth på klinikken. De tar blodprøver, setter sprøyter, trøster pasienter og tar seg av pårørende som før. Forskjellen ligger først og fremst i arbeidstid og trivsel.

- Jeg ville ha ordentlig lønn. Jeg kjenner en jente som kjører truck og likevel tjener bedre enn jeg gjorde som sykepleier, sier Trogen. Hun har jobbet på Rikshospitalet.

- I det hele tatt var jeg lei av helsevesenet. Vi var alltid underbemannet. Det sliter å aldri føle at man strekker til når man jobber med alvorlig syke mennesker. Her har jeg muligheten til å påvirke arbeidsplassen min. I helsevesenet er du bare en av mange. Når du er utslitt, blåser de i deg. Det er ikke den fysiske jobben som er tung når du er sykepleier, det er den psykiske belastningen som gjør at du blir utslitt.

Gikk ned i lønn

Kollega Birte Manseth angrer ikke et øyeblikk på at hun gikk fra jobben som avdelingssykepleier på Radiumshospitalet og ble hundens beste venn. Jobbskiftet medførte at Manseth gikk ned nærmere 30 000 kroner i lønn. Likevel var hun ikke i tvil.

- Jeg var så sliten at lønna var uviktig. Som sykepleier hadde jeg aldri fri, det var alltid overtid og for få folk på jobb. Som avdelingssykepleier hadde jeg ansvar for personalet. Det er umulig å motivere folk som er utbrent, og hele tiden merket vi at pasientene ønsket at vi skulle ta oss bedre tid til dem. Det slet! Jeg ville ikke hatt jobben tilbake om jeg hadde fått en million, sier hun.

Bedre oppfølging

Jentene føler at de får bedre oppfølging og blir bedre ivaretatt i den nye jobben.

- Her får jeg utvikle meg. Jeg følger pasientene fra de kommer inn til de er ferdig behandlet, og jeg får tilbakemelding på det jeg gjør. Samboeren min sier at jeg har blitt et nytt menneske, jeg har fått masse energi og gleder meg til å gå på jobb om morgenen, sier Manseth og får støtte fra Trogen.

- Jeg føler meg mer verdsatt her. Å være sykepleier er egentlig en fin jobb, men både lønna og statusen må opp. Stoltenberg kan ikke ta sykepleierne som en selvfølge.

Trogen sa opp stillingen sin på Rikshospitalet uten å ha fått ny jobb.

- Jeg følte ofte at jeg sto veldig alene og fikk lite oppfølging. Det er ganske sterkt å ha pasienter som dør. Da jeg så stillingsutlysningen her, brukte jeg ti minutter på å skrive og poste søknaden min. Så sa jeg opp. Nå har jeg fått et liv utenom jobben, og jeg orker å være våken etter ni om kvelden, sier hun.

Tid til å slappe av

På Ekeberg dyreklinikk er det bare fornøyde pasienter. Innimellom røntgen, blodprøver og operasjoner har sykepleierne tid til å ta seg en pust i bakken.

- Her kan vi sitte ned i løpet av dagen. På Rikshospitalet var det umulig å ta pausene vi hadde krav på uten å få dårlig samvittighet. Vi tygde brødskivene i korridoren på vei fra et sted til et annet, forteller Manseth.

- Hva sier gamle kolleger til at du jobber med dyr i stedet for mennesker?

- De fleste har bedt om å få beskjed hvis det blir en ledig stilling, sier Manseth. Hun tror ikke at hun kommer til å begynne som sykepleier igjen.

- Da må lønna bli mye bedre. Den står ikke i forhold til slitet. Jeg beundrer folk som velger sykepleierutdanning. Med så tøffe arbeidsforhold og så lite betalt, er det ikke verdt det.

FORNØYD: På dyreklinikken er pasientene fornøyde med sykepleierne sine.Foto: ROBERT EIK