Hellig krig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FLERE TUSEN

palestinere hadde samlet seg foran en storskjerm og høyttalere i Gaza by. Det var en varm høstdag i 1997. Alle ventet på gjensynet med den åndelige lederen for Hamas, sjeik Ahmad Yassin, grunnleggeren av den islamske motstandsorganisasjonen som vokste fram under den første intifadaen på 80-tallet. Yassin hadde sittet ti år i israelsk fengsel, men kong Hussein av Jordan fikk ham løslatt i bytte mot Mossad-agenter som jordanerne pågrep etter et mislykket drapsforsøk på en Hamas-leder i Aman.

ISRAEL FLØY

sin samfunnsfiende til Jordan, og Hamas-tilhengerne i Gaza ventet på de første TV-overførte bildene av en fri Yassin. Et øredøvende leven av beduinplystring og takksigelser brøt ut da bildene av en den lille, halvblinde mannen i rullestol dukket opp på storskjermen. Det er bare Yassir Arafat som har flere portretter av seg hengende på Gazas vegger.

DET VAR AGENTFADESEN

i Jordan som forårsaket løslatelsen, men Israel håpet den åndelige lederen for Hamas ville moderere de militante delene av Hamas. Og Yasins løslatelse skulle vise seg å styrke det relativt moderate politiske lederskapet i Gaza, et lederskap som Yassir Arafat prøvde å kopiere gjennom samarbeid. Israel fortsatte å likvidere ledere i Hamas' militante ving, men det politiske lederskapet ble fredet. Et angrep på Yasin var utenkelig fordi det ville gjøre det umulig for palestinske myndigheter å kontrollere Hamas. Gaza er Hamas-land og med Yasin som martyr ville den palestinske selvstyremyndigheten få en borgerkrig i fanget.

I GÅR SKJEDDE

det tidligere utenkelige. Israel forsøkte å ta livet av Sjeik Ahmed Yassin. Angrepet er en voldsom krigserklæring, og det kom bare timer etter at den palestinske statsministeren, Mahmoud Abbas, søkte avskjed. Neppe tilfeldig. For tilbake sitter president Arafat som Israel nekter å forholde seg til, og som nå ikke vil løfte en finger for å kontrollere Hamas i Gazas flyktningleirer.

DEN PALESTINSKE

statsministeren valgte avskjed fordi han ikke var i stand til å mobilisere til kamp mot Hamas. Han valgte avskjed framfor borgerkrig, en borgerkrig Arafat ikke ville tillate. Det israelske angrepet er derfor et forvarsel om invasjon i Gaza. For gjennom angrepet mot Hamas' åndelige leder gjør Sharon det klart at han har avskrevet den palestinske selvstyremyndigheten og brettet sammen det såkalte veikartet for fred. Alternativet er mer israelsk militærmakt, men skal Sharon selv kontrollere Hamas, må hans soldater inn i marerittet fra den første intifadaen: Gazas flyktningleirer. Det betyr nye blodbad på den lille sandstripa.