- Helse-Norge ville stue ham vekk

Snart kan kanskje invalide Tore Larsen (21) klare å fortelle om det han har sett og hørt de siste seks åra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAVØYSUND (Dagbladet): Siden 1998 har helsevesenet betraktet Tore som en uhelbredelig grønnsak. Et inngrep på en privatklinikk i Tyskland kan endre på det.

- De sa det ikke var noe håp, og ville stue ham vekk på et gamlehjem, sier Tores far, Bernt Larsen (46).

Gode utsikter

I dag reiser familien til Tyskland for å gjennomføre inngrepet i 21-åringens nakke. Tyskerne mener feilen er at den øverste ryggvirvelen er knekt, og at toppen av ryggsøylen seinere har glidd ut av posisjon. Hjernestammen er feilkoplet med kroppens øvrige organer.

- Se gjerne på det som en stikkontakt som er trukket ut, sier faren hans.

Ekspertene mener det er gode muligheter for at Tore igjen vil kunne gå. Og kanskje få taleevnen tilbake. Helsevesenet har i seks år fått familien til å tro at selvmordsforsøket ga sønnen store hjerneskader. Det tilbakeviser tyskerne.

- Etter denne beskjeden har jeg ekspedert kunder, mens tårene har trillet, sier Bernt

Livløs på gulvet

Tore var en populær gutt sommeren 1998. Den varme julidagen husker foreldrene godt: På en privatfest forsøkte sønnen å ta sitt eget liv ved å henge seg. Hvorfor er en hemmelighet bare Tore kjenner. Foreldrene vet at han var forelsket og at vennegjengen hans var i oppbrudd. I tillegg var det alkohol i omløp på festen.

- Der borte. Det var i det huset det var fest, sier mamma Tove, og peker mot

et hus på andre sida av bygda.

Klokka 02 ringte telefonen.

- Jeg kastet meg på sykkelen. Da jeg kom fram, lå han livløs på gulvet. En lege var til stede, forteller Bernt.

Først trodde de Tore bare var full. Da han kom til intensiven ved Hammerfest sykehus ble det klart: Han svevde mellom liv og død. Det siste som det mest sannsynlige utfallet.

Foreldrenes skam

Men legene tok feil. Takket være sterk fysikk våknet Tore opp til et liv i rullestol.

- Vi trodde vi aldri skulle smile igjen. Da man igjen greide å se litt lysere på livet, kom skammen. Jeg skjemte meg for å være i godt humør, forteller pappa Bernt.

Ifølge ham ville lokalt helsevesen stue sønnen på gamlehjem, selv om foreldrene kjempet imot og ville ha ham hjemme.

- Ikke før ordfører og rådmann grep inn, nådde vi fram.

Har tatt opp lån

Bernt og Tove har brukt egne penger på å gjøre livet så godt som mulig. Ikke en dag har familiens restaurant vært stengt. Kampen for Tore, og for de tre søsknene hans, to jenter på 17 og 15, og lillebror på 11, har vært beinhard.

Nå er kassa tom. For å finansiere inngrepet måtte familien ta opp lån på flere hundre tusen kroner til ti prosent rente. Men torsdag skjedde det noe. Bernt traff en dame på Posten. Hun lånte familien penger til inngrepet rentefritt.

- Nærmere Nordpolen enn dette kommer du ikke. Likevel utviser folk stor varme og medmenneskelighet, sier Bernt Larsen.

50 av bygdas 1200 innbyggere hjelper frivillig til. I tillegg trer naboene støttende til.

Domann-metoden

Tore smiler. Han flytter blikket. Med ett blir han alvorlig og lager noen lyder. Moren styrker ham over kinnet. Foreldrene tror dette kan være hans eneste måte å kommunisere på. Men noen ganger når de forventer et smil, uteblir det.

- Hvorfor skal Tore smile? Ofte virker det som han tar lettere på situasjonen enn det vi gjør, sier hans far.

Før tyskerne kom inn i bildet, har Tore trent etter Domann-metoden, som skal utbedre hjerneskader. Men resultatene har uteblitt.

- Men Tores fysikk er holdt ved like. Derfor er oddsene så gode, forteller pappa Bernt.

Viser det seg at Tore blir bedre av inngrepet, er dette en grov historie om passivitet i Helse-Norge, mener familien.

- Det finnes nok mange invalidiserte som er glemt, men som det finnes håp for. Hvem har ansvaret? Hvorfor skjer dette i Norge?

Men en økonomisk kamp er ikke viktig akkurat nå: Kanskje kan inngrepet føre til at Bernt, Tove, og barna igjen får kommunisere med sin sønn og bror.

- Så får vi se hva det blir til. Noen har ansvaret, sier Bernt Larsen.

ET TUNGT OG TØFT LIV: Har tyske eksperter rett, vil den invalide gutten igjen begynne å gå. Og kanskje snakke. - Det er helt utrolig, sier mamma Tove Larsen. Pappa Bernt blir også med til Tyskland i dag.
GLAD GUTT: Tore var en livsglad skøyer. - Jeg savner klemmene hans, sier moren Tove.
SYDENTUR: Familien har reist i mange land for å finne hjelp til Tore. I sommer var de på Kypros for å treffe en spesialist. Foreldrene bar sønnen til havet. 21-åringen fikk, om ikke annet, sol og saltvann på kroppen.