Helsebyråkratiet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske sykehus har de ti siste åra hatt en større økning av administrative stillinger enn av legestillinger, ifølge et oppslag i VG i går. Legeforeningen reagerer på dette, særlig fordi legeforeningens medlemmer opplever at de må jobbe stadig hardere. Blant annet klager legene på at de må bruke store deler av arbeidsdagen på dokumentasjon.

Det er vanskelig for oss å vite hva som er en optimal fordeling av ressursene på norske sykehus. Vi kan heller ikke se bort fra at legeforeningens utspill er foranlediget av at Helsedepartementet vil bremse veksten i legestillinger i sykehussektoren og i stedet vil styrke den kommunale helsetjeneste. Men at det er mye å hente på smartere organisering av arbeidet i norske helseforetak må være hevet over tvil. Siden innføringen av helsereformen i 2002 har de årlige bevilgningene til sykehusene økt fra 53 til 103 milliarder kroner. Det er noe av bakgrunnen for samhandlingsreformen. Gode helsetjenester forsvinner åpenbart i overflødig byråkrati og lite optimal organisering. Det er i alles interesse at helseforetakene bruker ressursene best mulig.