Helsedirektoratet vil ikke advare mot kylling

- Nei, det er ikke grunnlag for å råde folk til ikke å spise kylling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til tross for at hver tredje kyllingfilet som selges i norske butikker inneholder den antibiotikaresistente bakterien ESBL, ser ikke Helsedirektoratet noen grunn til å advare mot å spise kylling.

 - Nei, det er ikke grunnlag for å råde folk til ikke å spise kylling, og det er heller ikke grunnlag for å revurdere kostholdsrådene, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet til Nationen.

Helsedirektoratet råder heller nordmenn til å spise kylling framfor rødt kjøtt, som svin, lam og storfe. Hun sier direktoratet ser på næringsstoffer og blant annet energiinnhold når man går ut med kostholdsråd, men sier de støtter seg på informasjon fra Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.

Forsker Marianne Sunde, som er ekspert på antibiotikaresistens, ga forrige uke uttrykk for at antibiotikaresistente bakterier er såpass utbredt i norsk kylling at myndighetene må vurdere å merke produktet med en helseadvarsel.

- Man vet ikke med sikkerhet hvilke konsekvenser det har for mennesker å ta i kyllingkjøttet. Vi vet ikke om resistensen hos kylling smitter over til mennesker og gjør at mennesker utvikler resistens mot antibiotika, sa Sunde til Nationen.

Hun satt i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som nylig leverte en rapport om antibiotikaresistens til regjeringen. Den viste at 32 prosent av alle kyllingfileter som selges i butikken, var smittet med den antibiotikaresistente bakterien ESBL i 2012. Året før var 43 prosent av all slaktekylling smittet med ESBL.

Mandag fastslo Mattilsynet at det er behov for mer kunnskap før kyllingkjøtt skal risikomerkes på grunn av antibiotikaresistente bakterier. Tilsynet følger dermed rådene fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet.

(NTB)