FRYKTER KLASSESKILLE: Overlege Hans Petter Eikesdal ved Kreftavdelinga ved Haukeland Universitetssykehus tror myndighetenes nei til livsforlengende kreftmedisin kan gi et klasseskille der de som har god råd kan kjøpe seg helseforsikring, og leve lenger enn de som ikke har råd til privat forsikring. Selv bestilte han en sin egen private helseforsikring i går.
Foto: Tor Erik H. Mathiesen
FRYKTER KLASSESKILLE: Overlege Hans Petter Eikesdal ved Kreftavdelinga ved Haukeland Universitetssykehus tror myndighetenes nei til livsforlengende kreftmedisin kan gi et klasseskille der de som har god råd kan kjøpe seg helseforsikring, og leve lenger enn de som ikke har råd til privat forsikring. Selv bestilte han en sin egen private helseforsikring i går. Foto: Tor Erik H. MathiesenVis mer

- Helsedirektoratets kreftmedisin-nei er like ille og sjokkerende som for to dager siden

Overlege frykter klasseskiller der de som har råd til helseforsikring lever lenger med dekket kreftbehandling, mens de som ikke har råd til forsikring vil dø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tirsdag gikk helseminister Jonas Gahr Støre ut på NRK og sa at pasienter med føflekkreft likevel vil få dekket behandling med den livsforlengende medisinen ipilimumab. Det opprettes et forskningsprosjekt der pasienter med denne typen kreft vil få medisinene, opplyste han. 
 
Helomvendingen kom til tross for at Helsedirektoratet torsdag forrige uke vedtok å ikke anbefale medisinen. 
 
Overlege Hans Petter Eikesdal ved Kreftavdelinga på Haukeland universitetssykehus er glad hans pasienter med føflekkreft nå kan få den livsforlengende medisinen. 
 
- Men vedtaket om å ikke godkjenne abirateron mot prostatakreft ved norske sykehus står fortsatt ved lag. Dette gjør meg bekymret, sier han til Dagbladet.

Frykter klasseskille Eikesdal frykter at myndighetenes nei til denne medisinen, og alle eventuelle fremtidige avslag av nye medisiner som vil komme på markedet, vil skape et klasseskille i helse-Norge. 
 
- Jeg er redd vi vil få en situasjon der de som har råd til det kan kjøpe seg helseforsikring og få dekket behandlingsutgifter om de blir syke. De vil dermed leve lenger, mens de som ikke har råd til forsikring vil dø, sier han. 
 
- Det som blir den prinsipielle konsekvensen av dette er at man får et klassedelt helsevesen, legger han til. 
 
Selv tar han ingen sjanser. Tirsdag signerte han sine egne søknadspapirer om en privat helseforsikring.  
 
- Forsikringen koster 3026 kr årlig for meg som 40-åring. Jeg fikk oversendt søknadskjema i går som nå skal sendes inn, i tillegg til søknad for min sønn. Deretter vurderer forsikringsselskapet alder og tidligere sykdomshistorie. Jeg er redd de som allerede har fått konstatert kreft ikke får en slik forsikring, eller at den blir veldig dyr, sier han.

- Dør i kø Overlege Eikesdal regner med at det vil komme mange nye kreftmedisiner på markedet de neste ti åra. 
 
- Jeg vil anta at det kan komme rundt hundre nye medisintyper mot kreft. Helsedirektoratets nei til medisinene mot prostatakreft og føflekkreft var bare deres første nei av mange som vil komme. Dette blir et kontinuerlig mareritt i systemet, hevder han.

Han mener det bør opprettes et fond for midlertidig finansiering av nye, lovende medisiner — i påvente av Helsedirektoratets behandling av slike saker.

- I dag dør pasienter mens de venter på Helsedirektoratets avgjørelser. Jeg har selv hatt slike pasienter som jeg har mistet mens de ventet på ipilimumab-vedtaket, sier han.

- Helseforsikring ikke relevant helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Dagbladet at  abirateron mot prostatakreft er et medikament som forskrives i form av tabletter og er medisin som gis utenforsykehus i motsetning til ipilimumab mot føflekkreft, som gis som injeksjoner.

- De medikamentene som gis utenfor sykehus kan enten gis på blå resept, eller de kan gis gjennom en ordning som heter individuell refusjon. Det er denne ordningen som gjelder for abirateron, og da har legene mulighet til å skrive ut denne medisinen når de mener det er nødvendig. Det vedtaket vi har gjort om å ikke gjøre dette til en standardbehandling har ingen konsekvens for denne individuelle ordningen, så den eksisterer fortsatt for pasientene, og det betyr at det er den enkelte lege som gjør en medisinskfaglig vurdering sammen med pasienten, og som da beslutter om pasienten får denne medisinen eller ikke, sier Guldvog til Dagbladet.

SA NEI: Helsedirektør Bjørn Guldvog mener effekten medisinene mot prostatakreft og føflekkreft har er begrenset og for kostbare. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Han mener derfor helseforsikring ikke er relevant for denne ordningen.

- Der hvor det er nødvendig for pasienten å få medisinen, og hvor legen kan si det er et rimelig forhold mellom hvor virksom medisinen er og kostnaden, vil pasienten få dette på individuell refusjon, sier helsedirektøren.

- Sjokkerende og ille Overlege Daniel Heinrich ved Ahus jobber hovedsaklig med prostatakreft-rammede. Han er bekymret for sine pasienter.

- Helsedirektoratets nei er for meg like sjokkerende og ille som for to dager siden. Og prinsipielt synes jeg at det er sjokkerende at Helsedirektoratet valgte å gå bort fra faglige vurderinger og bare se på pengebruken i disse sakene, sier Heinrich til Dagbladet.

Han sier at hans pasienter har god effekt av abirateron mot prostatakreft.

- Opptatt av pengebruken - Abirateron sammenlignes med cellegift, men den har mindre bivirkninger. Helsemyndighetene ser ikke at pasientene har det mye bedre med denne medisinen. De er bare opptatt av pengebruken, hevder Heinrich.

VIL FORSKE: Helseminister Jonas Gahr Støre sier ja til den livsforlengende medisinen Ipilimumab mot føflekkreft. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Han forteller at hans pasienter fortsatt kan få medisinen, men at det krever en individuell søknad for hver eneste pasient.

- Jeg har personlig sendt inn rundt 50 søknader, og fått godkjent alle. Det fungerer greit for meg, men jeg frykter at ikke alle er kjent med denne løsningen. Eller at merarbeidet det medfører å søke vil bli prioritert bort på store sykehus der det er stort arbeidspress, sier han.

- Helt feil Helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Dagbladet at det er helt feil at helsemyndighetene bare tar hensyn til pengebruken og ikke faglige vurderinger.   -Jeg mener at det er helt feil. Vi er forpliktet til å gjøre grundige faglige vurderinger, men også ta hensyn til kostnader og i denne prosessen har jo ekspertgruppa som uttalte seg og anbefalte at man skulle ta i bruk legemidlene, sagt eksplisitt at de ikke hadde tatt hensyn til kostnadsspørsmålet. Det betyr at det ble lagt på vårt bord, og at vi måtte se de faglige vurderingene sammen med kostnader, sier Guldvog.
- All ny medisin må vurderes -Hva skjer med nye medisiner som kommer på markedet? Vil disse godkjennes?   - Vi kan ikke gi en forhåndsgaranti på at alt i framtida vil bli godkjent. Hver gang det kommer en ny teknologi eller en ny medisin må det vurderes. For å hindre sosial ulikhet er det viktig at vi forsikrer oss om at de midlene som er viktigst blir jevnt fordelt og at alle har tilgang på det. Det vil i framtida også være noen områder som vil ligge utenfor det den offentlige helsetjenesten vil ha bæreevne til å løfte, og det er sannsynlig at det vil eksistere både forsikringsordning og private tilbud i forhold til disse tjenestene, sier Guldvog.

Helseministeren understreker at det som er viktig og virksomt blir tatt hånd om av den offentlige helse.

- Så vil det alltid være en debatt om hva som er viktig og virksomt, og det er en debatt som må være levende og som vi må stå i. Vi har respekt for at det i denne debatten også er mange som har vært uenige med oss og ment at vi må tillegge andre forhold enn det vi har gjort, sier Guldvog til Dagbladet.