Helsefarlig debatt

MO I RANA (Dagbladet): En del lokalsamfunn vil få det vondt og vanskelig når fylkespolitikerne om ikke lenge skal endre lokalsykehusenes oppgaver og funksjoner. Da bør helsevesenets fagfolk bidra til at prosessen går best mulig, ikke spå død og fordervelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre store begivenheter skjedde i norsk helsevesen sist uke: Dronning Sonja åpnet Oslos nye barneklinikk, det nye Rikshospitalet blir ett år forsinket, og i Mo i Rana har 250 lokalpolitikere og helsearbeidere drøftet framtidas sykehustilbud i Distrikts-Norge. Om de to første begivenhetene falt det mange kommentarer med ironisk overtone og bitter undertone på Helgelandskysten.

  • Barneavdelingene ved Ullevål og Aker sykehus er blitt slått sammen, og istedenfor en rasjonaliseringsgevinst, får den nye barneklinikken ti nye legestillinger. Mellom Trondheim og Tromsø finnes bare én barneavdeling med sju barneleger. Sympatien med Rikshospitalets ansatte og pasienter var rett nok der, men det ble også trukket et lettelsens sukk over at det vil gå et år til før et topp moderne Rikshospital lokker fagfolk til seg fra distriktene.
  • Motsetningen mellom sentrum og periferi kan gi seg sterke utslag i norsk helsevesen, og ingenting kan måle seg med de kreftene som settes i sving når lokalsykehusets skjebne er truet. I Mo gikk flere i demonstrasjonstog da Rana sykehus for et par år siden skulle miste sine akuttfunksjoner til Sandnessjøen sykehus, enn det gjorde da Jernverket skulle nedlegges. Politikere og helsebyråkrater som har vært gjennom lokal sykehusstrid, og kommet ut av den med posisjonen og helsa i behold, forteller om personlige og politiske relasjoner som er lagt i grus, om sykemeldinger, nattlig telefonterror, ja til og med om drapstrusler og om dødsfall som følge av belastningene.
  • Vi frykter at liv kan gå tapt om det blir lengre vei til nærmeste sykehus, og tør ikke tro på forsikringer om at sykehuset litt lenger unna vil gi oss et like godt, om ikke bedre tilbud. Fagfolkene vet egentlig ikke så mye mer enn oss andre om hva som er den beste løsningen. For det finnes knapt pålitelige målinger om hva slags sykehus som har de beste resultatene, eller hva slags akuttberedskap som redder flest liv. Det er bare én ting som er sikkert: Viktigere enn avstanden til sykehuset og størrelsen på avdelingen, er doktorens dyktighet. Men den kan vi ikke sikre oss gjennom vedtak i fylkestinget.
  • I lang tid har det på nasjonalt plan vært allment akseptert blant så vel fagfolk som helsepolitikere at selv langstrakte og grisgrendte Norge bør ha færre sykehus med døgnkontinuerlig akuttberedskap. I dag har vi akuttsykehus som betjener mindre enn 20 000 mennesker og bare opererer 5- 10 pasienter i uka. Slik drift er dyr, krever mye helsepersonell som det er mangel på, og har trolig for liten aktivitet til å holde kvaliteten oppe.
  • Men straks målet skal konkretiseres i den enkelte region og det enkelte fylke, oppstår uenighet, vikarierende argumenter og sterke følelser. Da tar gjerne fagfolk standpunkt basert på egen yrkesposisjon og geografisk tilhørighet. For det finnes alltid gode grunner for ikke å røre nettopp vårt sykehus. Overfor publikum taler de da med en falsk faglig autoritet, og de lar seg bruke i en politisk kamp som ikke bare handler om helsetilbudet, men også om arbeidsplasser, skatteinntekter og prestisje i lokalsamfunnene. Plassering eller nedlegging av sykehus og avdelinger skjer ofte i en hestehandel om offentlige tjenestetilbud og politiske posisjoner.
  • Da Stortinget i fjor behandlet sykehusene og spesialisthelsetjenesten, ble det ikke bestemt noe om småsykehusenes skjebne. Ballen ble sparket tilbake til regjeringen, som nå har fått spørsmålet utredet. Det såkalte Haga-utvalget, ledet av kommunelege Daniel Haga i Alta, går enstemmig inn for at færre sykehus enn i dag skal ha kirurgisk akuttberedskap, og foreslår alternative funksjoner for små lokalsykehus.
  • Trolig kommer så vel regjeringen som Stortinget til å slutte opp om hovedtrekkene i Haga-utvalgets innstilling. Da er det duket for lokale sykehusstrider som man bør ha god helse for å delta i.