Helselegionærene

Helsemoralismen er ubegrenset. Individet er blitt en slagmark.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mediene har inngått en pakt med besserwisserne, de slanke, veltrente og mektige som skal lære de fete undermenneskene hvordan de skal leve. Vi snakker om en statlig ideologisk og markedsrettet krigføring mot globale, gigantiske sukker og fettprodusenter. Krigen foregår på hjemmebane, din og min hjemmebane. I stua, kjøleskapet, på middagsbordet, i stekeovna, på PC-en, i avisa under armen, på alle kanaler, på badevekta og i samvittigheten står slagene, voldsomme og blodige. Helsekrigerne er overalt på vegne av et sunnere liv. Budskapet, «til vårt eget beste», er lansert som uangripelig. Verdensepidemien skal slås tilbake med alle midler.

VIRKNINGEN AV det moderne stillesittende livet kombinert med historiens største tilbud av billige sukkervarer og fettholdig ferdiglaget søppelmat, burde være forutsigbar. Likevel kom den uventet på oss. Da verdensdoktor Gro Harlem Brundtland i sitt siste virkeår i WHO utpekte den økende fedmen i alle land til den globale folkesykdommen, hadde vi så vidt oppdaget at de eksotiske, digre amerikanske kroppene var kommet til våre egne T-baner, skoler, arbeidsplasser og hjem. Nå skriker vi vår overvekt mot hverandre fra alle mikrofoner, kler av oss og blotter våre bleke mager i all offentlighet hver gang helsepolitikerne og mediene krever det av oss. I den gode saks navn er det blitt en samfunnsplikt å stå åpent fram og bekjenne sin fettprosent, kroppsmasseindeks og sykdomsfremmende livsstil.

DET ER IKKE et spørsmål om klassetilhørighet, selv om de rike og de med lengst utdanning visstnok er slankere enn oss andre og signaliserer sin sosiale tilhørighet på denne måten. Folk flest har råd til og kjenner opptil flere og innbyrdes motstridende regler for et sunt kosthold og levesett, viser det seg når de blir spurt. Likevel øker fettprosenten, forvirringen og ikke minst antallet offentlige og private legionærer for folkehelsa. Ekspertene står mot hverandre og særlig mot staten når den hever seg til yppersteprest. I går slaktet de helseminister Brustads nye overordnede nasjonale kostholdsplan til fordel for sine egne planer. Og mens alle venter på oppdagelsen av fettgenet som lett lar seg modifisere, stiger håpet om et eventuelt FN-direktiv som kan regulere verdens inntak av tomme kalorier og båndlegge produsentene av dem.

JEG ER ALLEREDE nedkjempet av den tidligere statskanalens pågående helsemagasin, «Puls», der et utvalg av sesongens skyldige overvektige er avslørt og eksponert for offentlig korreksjon. Jeg har for lengst overgitt meg til NRKs helseangrep fra den hittil mest slagkraftige feltstyrken i samlet formasjon: Den formanende programlederen, den personlige treneren, fastlegen, kostholdseksperten og professoren ved Idrettshøgskolen. Jeg var sjanseløs. George Orwell har visstnok skrevet manus.