FEDME OG FATTIGDOM: I et ferskt intervju, hevder den britiske helseministeren Anna Soubry at det er en direkte sammenheng mellom fattigdom og fedme. Illustrasjonsfoto: COLOURBOX
FEDME OG FATTIGDOM: I et ferskt intervju, hevder den britiske helseministeren Anna Soubry at det er en direkte sammenheng mellom fattigdom og fedme. Illustrasjonsfoto: COLOURBOXVis mer

Helseminister slår alarm: - Fattige familier har størst sannsynlighet for å bli feite

... og foreldrene får skylda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Før var det slik at man kunne se hvilke barn som kom fra ressurssvake familier på grunn av at de var underernærte og små.

Det hevder Storbritannias helseminister Anna Soubry i et ferskt intervju med avisa Daily Telegraph. Ministeren leverer friske sitater i intervjuet, og sier rett ut at fedme er direkte knyttet til fattigdom - og skylda legger hun på foreldrene.

Soubry mener det er «dypt ironisk at barna lider på grunn av foreldre som gir dem en overflod av dårlig mat». Og TV-middagene «har ødelagt tradisjonelle strukturer for familielivet».

Under intervjuet lister Soubry opp en rekke problemer med livsførselen til ressurssvake familier:

Nye tall • Tall fra helsedepartementet viser at barn fra ressurssvake familier har nærmere dobbelt så stor sjanse for å bli overvektige sammenlignet med barn fra rike familier.

• Ferske tall for 11-åringer viser at 24,3 prosent av engelske barn fra fattige familier er overvektige. For barn fra rike familier er tallet 13,7 prosent.

• Ressurssvake foreldre kjøper ofte billig, men usunn, junkfood til barna sine.

• Familier spiser middag foran TV-en, og enkelte går så langt at de har kvittet seg med spisebord.

• Konseptet med å stå opp i rett tid og spise en skikkelig frokost før skole eller jobb, har forsvunnet hos mange.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når jeg drar til min valgkrets, eller når jeg bare går rundt, kan man nærmest alltid lese en persons bakgrunn på vekta. Selvsagt er det ikke slik at alle overvektige har en bakgrunn fra ressurssvake kår, men det er i den retningen trenden peker, sier hun.

Anbefaler struktur i hverdagen Helseminister Soubry mener at struktur i hverdagen er blant de viktige tiltakene for å få bukt med problemet.

- Foreldrene har hovedansvaret for å sørge for at barna får skikkelig mat, men mange familier sliter med dette på grunn av at de har en ustrukterert hverdag, sier hun.

Det andre punktet hun trekker fram er moderasjon.

Ministeren sier til Daily Telegraph at hun selv liker godteri og pai, men at hun spiser dette med måte.

- Det er ikke slik at familier ikke bør spise middag foran TV-en av og til. Men jeg mener at barna trenger struktur og rutine i hverdagen, sier Soubry, som i tillegg retter pekefingeren mot matprodusentene.

- Enten må produsentene selv ta ansvar og kutte ned på fett-, sukker- og saltinnhold i maten, eller så blir myndigheten nødt til å tvinge dem gjennom lovregulering, sier ministeren.

- Blaming the victim Professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, mener Soubrys retorikk blir for enkel.

- Ved å rette pekefingeren på den enkelte fraskriver man seg ansvaret på samfunnsnivå. Og da har man forsømt seg som politiker, sier Westin til Dagbladet.

Han mener det er en lang rekke av faktorer som må tas med i betraktningen når man snakker om å stanse overvektepidemien.

- Dette er et samfunnsproblem, og da kan du ikke skylde på den enkelte. På engelsk kalles det for blaming the victim, sier han.

- Mye brusreklame Westin viser blant annet til boka Ulikhetens pris av Richard Wilinson, som har kommet fram til at overvekt knytter seg til ulikhet i et samfunn.

- Du kan si at det er et ubehagelig faktum for britene at andelen overvektige ser ut til å være større etter ulikheten av inntekt. Vi ligger adskillig bak britene når det gjelder overvekt, men vi er på vei vi også. Det er jo dette helseministeren ser på når han nå jobber med folkehelsemeldingen. Han må prøve å tenke ut hva man kan gjøre for å stanse epidemien, og det bør være langt mer enn å rette pekefingeren, sier han.

- Dette er et stort spørsmål, men jeg synes vi for eksempel har forsømt oss på dette med sunne skolemåltider i Norge. I tillegg har vi mye reklame for brus og leskedrikker.

Forskjeller i Norge Førsteamanuensis ved NTNU og samfunnsmedisiner HUNT forskningssenter, Steinar Krokstad, har forsket mye på blant annet sosioøkonomiske årsaker til dårlig helse.  

Han sier til Dagbladet at det er vist en sammenheng mellom fattigdon og fedme i rike land, og at dette har en sammenheng med at nye helsetrender som kan reversere hyppigheten av fedme som regel starter i øvre sosiale lag.  

Han mener imidlertid også at det blir feil å skylde på foreldre eller enkeltindivider.  

- Problemet med denne måten å tenke på, er at dette ikke vil føre til en løsning av problemet. Adferd er sosialt bestemt, og all forskning innenfor folkehelsetiltak viser at de grepene som virker på slike forhold, er populasjonstiltak rettet mot hele befolkningen eller store grupper i samfunnet.  

For å bekjempe fedme, mener Krokstad at det bør settes inn samfunnstiltak som gjør at folk beveger seg mer i hverdagen, i tillegg til prispolitikk for å endre kostvaner.  

- I tillegg trengs bevissthetskampanjer for fysisk aktivitet og kosthold. Vi trenger også tiltak på mange nivåer, ikke bare på reguleringsnivået, men også i kommuner og på helsestasjoner og hos legen. Vi må jobbe både med individ, familier og befolkningsgrupper, sier han.

19 prosent overvektige Henriette Øien ved Helsedirektoratet tror også det handler om å legge til rette for mer fysisk aktivitet - i tillegg til å legge til rette for sunn mat allerede på skole- og barnehagenivå. Hun påpeker også at usunn mat er svært tilgjengelig - og billig.

- Er sunn mat for dyr?

- En del av den sunne maten er jo relativt dyrere enn den usunne maten.

En landsomfattende undersøkelse er gjennomført blant norske 3-klassinger i 2008, 2010 og 2012. Tallene fra de første to undersøkelsene viser at andelen overvektige barn økte med tre prosentpoeng fra 2008 til 2010, fra 16 til 19 prosent.

- Vi vet ikke ennå om dette er et uttrykk for en trend, dette får vi mer svar på når får tallene fra 2012 foreligger, sier hun.