GA NY AUTORISASJON: Helsetilsynet, her ved direktør Jan Fredrik Andresen, ga ny legeautorisasjon i 2011 til en mann de mente var en fare for pasientsikkerheten. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
GA NY AUTORISASJON: Helsetilsynet, her ved direktør Jan Fredrik Andresen, ga ny legeautorisasjon i 2011 til en mann de mente var en fare for pasientsikkerheten. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Helsetilsynet sier legen begikk seksuelt overgrep mot pasienter, får behandle nye pasienter

Helsetilsynet ga ny legeautorisasjon til mann de mente var en fare for pasientsikkerheten og ikke lærte av feilene sine.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En lege som helsemyndighetene mener begikk flere seksuelle overgrep mot pasienter, fikk ny tillatelse til å møte pasienter igjen. Det viser dokumenter fra Helsetilsynet som Dagbladet har fått tilgang til.

Dagbladet har vært i kontakt med legen, en mann i 40-årene bosatt på Østlandet. Han ønsker ikke å kommentere innholdet i tilsynets vedtak mot ham, men har tidligere nektet for overgrepene i brev til Helsetilsynet. Dagbladet har valgt å anonymisere ham.

- Alt jeg vil si er at Helsetilsynet har gjort en god jobb og hjulpet meg mye. Jeg vil ikke si noe mer, sier legen til Dagbladet.

- Hvor jobber du i dag?

- Jeg vil ikke si noe om det, sier legen.

De siste årene har han jobbet ved et stort sykehus på Østlandet, men arbeidsforholdet er avsluttet. Det får Dagbladet bekreftet av sykehuset.

Fra Helsetilsynet i Akershus ble varslet om legens overgrep i 2008, til de fratok ham autorisasjonen i 2011, begikk han flere overgrep, skriver Helsetilsynet i dokumenter som Dagbladet har fått tilgang til.

- God konekandidat I 2008 slo en kvinne i Akershus fylke alarm overfor Helsetilsynet om at fastlegen begikk et seksuelt overgrep mot henne. Ifølge kvinnen skjedde det under en legetime på kontoret hans.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinnen fortalte også at legen ofte ringte henne fra sin private mobiltelefon. Blant annet skal legen sagt at hvis han «ikke var gift», ville kvinnen være «en god kandidat». Det viser dokumenter fra Helsetilsynet Dagbladet har tilgang til.

Helsetilsynet i Oslo og Akershus mottok klagen, og behandlet den i oktober samme år. De valgte å ikke ta stilling til anklagene om overgrep:

«Det ble derfor ikke funnet grunnlag for å konkludere med at du hadde brutt kravet til faglig forsvarlighet.», skriver tilsynet.

I stedet ga Helsetilsynet legen råd om telefonvanene hans: 

«Videre ble du opplyst om at det ikke er vanlig praksis å ringe pasienter, og at du for fremtiden burde overveie hvorvidt det er nødvendig å foreta telefonoppringninger til pasientene.», skriver tilsynet i et dokument.

Klagene strømmet inn Det tok hele to år før Helsetilsynet vurderte saken på nytt, i 2010. Da ble konklusjonen at legen hadde begått et seksuelt overgrep mot kvinnen under en gynekologisk undersøkelse på kontoret. 

Helsetilsynet understreket også at kvinnen var psykisk syk i tiden rundt overgrepet, og at legen visste dette.

I de to årene mellom kvinnens klage i 2008 og vedtaket fra tilsynet i 2010, fikk myndighetene ytterligere fem klager fra pasienter. Seksuelle overgrep, tilnærmelser og feilbehandling gikk igjen.

I fire av klagene skriver kvinner at mannen opptrådte seksuelt krenkende mot dem.

- Forelsket og ba om kyss Samme år som Helsetilsynet henla den første klagen, varslet en annen kvinne myndighetene om at noe var feil med behandlingen fra legen i 40-årene.

Kvinnen var oppført på mannens fastlegeliste. Hun fortalte helse- og sosialetaten i kommunen at fastlegen i en samtale på kontoret sa «jeg er blitt forelsket i deg», ba henne kysse ham, og ville massere henne mens han snakket om sex i privatlivet.

Via sin advokat nektet legen for hendelsene. I 2010 konkluderte Helsetilsynet med at legen forsøkte å legge an på kvinnen.

- Tydelig ereksjon
Til tross for de to varselropene fra kvinnene fortsatte legen uforstyrret i yrket, og behandlet nye pasienter.

I 2009 varslet en tredje kvinne Helsetilsynet om legens måter å «behandle» pasientene sine. Under et legebesøk sa legen at hun trengte massasje mot en øm nakke.

Etter at han hadde ordnet en massasjebenk og sendt legesekretæren hjem, startet behandlingen.

«I begynnelsen holdt han massasjen til nakkeområdet, men etterhvert masserte han meg over store deler av kroppen. Jeg syntes det var ubehagelig at han masserte meg på innsiden av lårene under treningsbuksen», skrev pasienten i klagen.

PÅ JOBB MED PASIENTER IGJEN: Legen i 40-årene har de siste årene jobbet med pasienter igjen, med en begrenset autorisasjon som krever at pasientene møter annet helsepersonell under besøket.
PÅ JOBB MED PASIENTER IGJEN: Legen i 40-årene har de siste årene jobbet med pasienter igjen, med en begrenset autorisasjon som krever at pasientene møter annet helsepersonell under besøket. Vis mer

Hun beskrev hvordan legen stadig kom borti henne med underlivet.

«Han hadde en tydelig ereksjon. Nå hadde jeg fått nok, satte meg brått opp og sa høyt og sint at dette syntes jeg ikke var greit. Han løp da inn på sitt kontor. Jeg kledde på meg klærne i en fart og fulgte etter han inn og sa at han hadde tråkket kraftig over mine grenser og at han måtte forstå at dette måtte jeg fortelle. Han unnskyldte seg noe voldsomt, men jeg snudde ryggen til ham og kom meg fortest mulig ut.», skrev kvinnen i klagen.

Pasienten forklarte at legen i ettertid sendte henne flere sms-er der han unnskyldte «for å ha gjort dumme ting».

«Misbrukt din rolle som lege» Den siste klagen mot legen som Dagbladet kjenner til er fra en person som hentet papirer på kontoret hans i 2009. Ifølge klagen snakket legen «med forførende stemme», mens han spurte om fritidsinteresser og ville gi bort telefonnummeret sitt.

Personen opplevde møtet som ubehagelig. «Du skrev ned dine telefonnummer på en lapp, også ditt mobilnummer, og festet det på papirene (personen, red. anm.) skulle ha med seg. Lappen er vedlagt klagen.», skriver Helsetilsynet i sitt vedtak året etter.

Året etter kom Helsetilsynet med sterk kritikk av legen. I vedtaket fra 2010 står det:

«Etter vår oppfatning var dette seksuelle overgrep og ikke forsvarlig medisinsk behandling. Statens helsetilsyn finner at du har misbrukt din rolle som lege på en slik måte at det er egnet til å påføre pasienter psykiske belastninger av betydelig følelsesmessig karakter. Du viser dessuten et uprofesjonelt handlingsmønster ved dine oppfølgende
kontakter med pasienter.»

Mistet autorisasjon Legen har nektet for alle anklagene om overgrep mot pasientene. Helsetilsynet trakk tilbake legeautorisasjonen hans sommeren 2010 med følgende begrunnelse:

«Det er etter vårt syn fare for at du kan utsette andre og fremtidige pasienter for lignende overgrep, og at du er en fare for sikkerheten i helsetjenesten.»

Helsemyndigheten konkluderte også med at legen ikke var i stand til å lære av sine feil:

«Manglende etterlevelse av slik tydelig veiledning fra tilsynsmyndighetene gir oss grunn til å tro at du ikke har evnen til å ta kritikk inn over deg og korrigere din atferd.»

Ny autorisasjon Men i samme vedtak ga tilsynet mannen en ny legeautorisasjon.

VEDTAKET: Legen får sterk kritikk i vedtaket fra Helsetilsynet. Faksimile: Tilsynets vedtak fra 2010
VEDTAKET: Legen får sterk kritikk i vedtaket fra Helsetilsynet. Faksimile: Tilsynets vedtak fra 2010 Vis mer

Autorisasjonen hadde noen begrensinger, blant annet krevde tilsynet at «pasienter du har hatt kontakt med skal bli fulgt opp av annet helsepersonell samme dag.».

Altså kan legen fortsatt ha pasientkontakt, til tross for at helsemyndighetene mener han tidligere har brukt legekontoret til overgrep mot pasientene sine.

Uvitende pasienter Legen har også tillatelse til å lese pasientjournaler med private og sensitive opplysninger.

Helsetilsynet krever at arbeidsgiveren er informert om at han har begått seksuelle overgrep mot tidligere pasienter.

Pasientene selv har ikke krav på noe informasjon, og informeres ikke om at de behandles av én helsemyndighetene mener er en sex-overgriper.

- Sterkt beklagelig - Dagbladet har funnet flere eksempler på at leger med klagesaker om seksuelle overgrep mot seg har fått beholde autorisasjonen og deretter har begått liknende overgrep på nytt mot andre pasienter. Hva tenker du om det?

- Det er sterkt beklagelig for de pasientene som har blitt utsatt for det. Det kjenner jeg på, sier direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen til Dagbladet.

Han erkjenner også at man ikke har klart å ivareta pasientsikkerheten.

- Det er en erkjennelse om at de reaksjonene vi hadde i første omgang ikke var tilstrekkelige for å sikre pasienten, sier Andresen.

- Det er sånt som vi må lære av i vår saksbehandling. Vi må gå tilbake å se om vi gjorde riktig vurderinger: La vi tilstrekkelig vekt på de ulike hendelsene, og veide vi det tilstrekkelig?, fortsetter han.

Etter at legen fikk tilbake en begrenset autorisasjon i 2010, har han blant annet jobbet ved et større sykehus i Østlandsområdet.

TIPS OSS