Nakholmen: En 28 år gammel mann er tiltalt for drapet på Nakholmen i september i fjor. Siden 2012, har 56 straffesaker om drap og drapsforsøk endt med at den tiltalte har blitt overført til tvungen psykisk helsevern. Foto: Lars Eivind Bones.
Nakholmen: En 28 år gammel mann er tiltalt for drapet på Nakholmen i september i fjor. Siden 2012, har 56 straffesaker om drap og drapsforsøk endt med at den tiltalte har blitt overført til tvungen psykisk helsevern. Foto: Lars Eivind Bones.Vis mer

Nakholmen-drapet:

Helsevesenet mente mannen kunne ta egne valg. Nå er han tiltalt for å ha drept i psykose

Helseministeren mener at lovendring ikke har gjort andre menneskers sikkerhet dårligere.

Mandag denne uka skrev Dagbladet om Fylkesmannens rapport av helsehjelpen den tiltalte i Nakholmen-drapet fikk i dagene før drapet skjedde. Helsehjelpen var et klart brudd på kravet til forsvarlighet, konkluderer tilsynsrapporten Dagbladet har fått innsyn i.

Den 28 år gamle mannen fra Litauen som er tiltalt for drapet på Nakholmen 13. september i fjor, ble vurdert som samtykkekompetent og uten fare for andre da han var på Legevakten i Asker og Bærum få dager før drapet.

At en pasient har samtykkekompetanse, skal bety at personen er i stand til å ta egne valg.

Nå gjelder tiltalen mot ham dom på tvungen psykisk helsevern for i psykotisk tilstand å ha drept en annen. Det innebærer at en person vurdert som samtykkekompetent av helsevesenet, kan være strafferrettslig utilregnelig i en rettssal.

Lovendring

1. september i fjor, knappe to uker før drapet på Nakholmen, trådte endringer i Psykisk helsevernloven i kraft.

Den nye lovteksten presiserer at det ikke lenger er lov å tvangsinnlegge, eller på annen måte tvangsbehandle, psykisk syke pasienter, så lenge de har samtykkekompetanse.

Lovendringene i Psykisk helsevernloven er av såpass ny dato, at rettspraksis på området ikke er klart etablert ennå.

- Siden lovendringen nylig dukket opp, er det ingen som helt vet hva samtykkekompetanse innebærer, sier Synne Sørheim, rettspsykiater og overlege ved Rettspsykiatrisk poliklinikk, OUS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtykkekompetanse er et klinisk begrep, mens tilregnelighet er et begrep i strafferetten.

- Lovgiverne vet hva de har tenkt, som det kommer fram i forarbeidene til loven, men rettsanvendelsen vet vi lite om ennå.

- Begrepene samtykkekompetanse og tilregnelighet lever uavhengige liv. Begge kan dukke opp hos samme individ, men de figurerer ikke i samme lovtekst, legger hun til.

Dagbladet har bedt Domstolsadministrasjonen om tall på hvor mange rettssaker som har endt med såkalt tvungen psykisk helsevern i perioden 2012 til 2018 (se faktaboks). Dom på tvungen psykisk helsevern kommer i stedet for fengselsstraff for personer er utilregnelige i gjerningsøyeblikket.

Av de registrerte straffesakene, der tiltalepunktet var drap eller drapsforsøk, viser tallene at 56 saker endte med overføring til tvungen psykisk helsevern i perioden 2012 til første halvår i 2018.

- Skjevt bilde

I mai sa helseminister Bent Høie (H) til Dagbladet at mediene skaper et skjevt bilde av koblingen mellom psykisk sykdom og drap.

- Jeg mener akkurat det samme nå. Svært mange får en psykisk lidelse i løpet av livet. Det er imidlertid sjelden det er sammenheng mellom psykisk lidelse og vold eller drap, sier Høie til Dagbladet nå og legger til:

- Forbedringen av pasientenes rettssikkerhet har ikke ført til en forverring av andre menneskers sikkerhet.

Psykiater Fred Heggen sa det har vært et til tider ensidig fokus på samtykkekompetanse da Dagbladet omtalte Nakholmen-drapet i mai.

- Da kan man glemme at pasienten kan være til fare for andre, sa Fred Heggen og la til:

- Samtykkekompetanse er et altfor vagt begrep. Helsedepartementet har lagt listen altfor lavt - det virker som det skal veldig mye til før man kan si at pasienten ikke har samtykkekompetanse.

Han mener det kan være veldig vanskelig å vurdere om en person er til fare for andres liv eller helse når vedkommende kommer på legevakta.

- Da er det ikke sikkert legen har tilgang til informasjon om tidligere voldsepisoder, sa Heggen.

Helseminister: Bent Høie (H). Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Helseminister: Bent Høie (H). Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

Kan bruke tvang

Helseminister Høie mener at det var helt nødvendig å endre loven fordi den gamle lovgivningen ikke var i tråd med menneskerettighetene. På spørsmål om den nye loven er for vag, svarer helseminister Høie følgende:

- Vi har ikke gjort endringer i adgangen til å bruke tvang hvis det er fare for andres liv eller helse. Dersom behandleren frykter at pasienten kan komme til å skade andre mennesker, er det altså fortsatt lov til å bruke tvang.

Høie svarer ikke på spørsmål om det kan være aktuelt å bevilge mer penger til behandling av alvorlig psykisk syke personer.

Saken mot den 28 år gamle mannen er berammet for retten 27. august.