«Helsevesenet trenger ikke mer penger, men bedre sjefer»

Direktøren ved Sykehuset Østfold kritiserer styringen av norske sykehus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hovedproblemet i norsk helsevesen i dag er ikke for lite penger, men for dårlige sjefer.

Det mener direktøren ved Sykehuset Østfold, Ulf Ljungblad (62). Han ble landskjent etter legionellaepidemien i Østfold tidligere i år og har lang erfaring både fra norsk og svensk helsevesen. Nå reagerer han på manglende styring av sykehusene i Norge.

-  Helsevesenet trenger ikke mer penger. Vi trenger heller bedre lederskap, mer oppfølging og bedre styringssystemer, sier Ljungblad.

Den økonomiske tilstanden til helseregionene i Norge kan best beskrives som kritisk, men stabil. Regnskapene for 2004 er ikke hyggelig lesing for helsetoppene, de viser underskudd i nesten alle helseregionene:

2 milliarder

 862 millioner kroner i Helse Sør 480 millioner kroner i Helse Vest 480 millioner kroner i Helse Midt-Norge 390 millioner kroner i Helse Nord

Til sammen er underskuddene i Helse-Norge på over 2 milliarder kroner. Best i klassen er Helse Øst, hvor Ulf Ljungblad jobber. Som eneste helseregion klarte de å gå med et overskudd på 90 millioner kroner.

-  Jeg er opprørt over de andre regionenes milliardunderskudd. Dette er et kjempestort politisk problem og blir vanskelig også for den organisasjonen som har gjort hjemmeleksa si. Problemene fra de andre smitter over på oss, sier Ljungblad.Han tror en stor del av problemene skyldes dårlig kontroll med personalutgifter.

SVENSK BRANNFAKKEL: Ulf Ljungblad er direktør ved Sykehuset Østfold i helseregion Helse Øst. Det er den eneste regionen som har gått med overskudd de siste åra. Nå mener han at sykehusenes dårlige økonomi skyldes dårlig lederskap. Foto: Sven-Erik Johansson
SVENSK BRANNFAKKEL: Ulf Ljungblad er direktør ved Sykehuset Østfold i helseregion Helse Øst. Det er den eneste regionen som har gått med overskudd de siste åra. Nå mener han at sykehusenes dårlige økonomi skyldes dårlig lederskap. Foto: Sven-Erik Johansson Vis mer

-  Bevisst strategi

Norge er et av landene i Europa som bruker mest ressurser på helsetjenester, og de siste åra har forbruket bare økt. Det sier førsteamanuensis Sverre Grepperud ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han gir Ljungblad rett i at pengene kan anvendes bedre og tror det ligger strategi bak milliardunderskuddene:

-  Når sykehusene vet at underskuddene over tid blir ettergitt, er det fristende å gå med underskudd, sier Grepperud.

For dårlige sjefer

Sjefer som ikke har kontroll på utgiftene må ta mye av skylda for de røde tallene, mener Ljungblad, som selv jobbet 30 år som lege før han ble direktør. I dag er det for mange uten medisinsk kompetanse, mener han.

Svensken synes Norge bør lære av USA. På flere av de største og mest anerkjente sykehusene der er det et absolutt krav at også toppledelsen skal jobbe klinisk.

-  I Skandinavia skal sjefen bare være sjef. Jeg mener det kreves kompetanse for å styre sykehus og helsevesen, sier legen. -  Vi burde sagt at ledere skal jobbe på gulvet 3-4 timer noen dager i uka, det hadde vi fint fått til. Skal du drive en virksomhet, er det bra med erfaring, sier Ljungblad.

Helseøkonom Grepperud vil ikke sende lederne til medisinstudiet.-  Mitt inntrykk er at svært mange av dem allerede har klinisk bakgrunn, slik at problemet kanskje heller er at lederne ikke har erfaring fra andre organisasjoner. Dermed kan styringen bli uoversiktlig og ledelsen for lite opptatt av regnskapskontroll: Det medisinske blir viktigere enn å holde budsjettene, sier Grepperud.