Helt ålreit...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LOS ANGELES (Dagbladet): Dere tror kanskje at når man kommer hit til Hollywood, så møter man en blasert verden. Men slik er det ikke: Når folk hører at du er nominert til Oscar, så stråler de opp og synes at det er usannsynlig flott. Og det gjelder absolutt alle. Jeg bor på et eksklusivt og elegant hotell hvor de er vant med å ha kjente folk på besøk. Likevel er de veldig begeistret over at du har prestert noe så bra som en Oscar-nominasjon. Da jeg var på det samme hotellet i januar, var «Søndagsengler» ennå ikke nominert, men flere av de hotellansatte sa: - Vi er sikre på at du blir nominert og kommer tilbake i mars. Og da jeg så kom tilbake, så var det faktisk ekte glede her på hotellet. Nå hører det selvsagt med til historien at flere av dem som jobber her er skuespillere, eller ønsker å være det. Og det er det som er så underlig med å være her i Los Angeles - her dreier nesten alt seg om filmbransjen og det å ha muligheten til å vinne Oscar noe stort. Bare ordet «Oscar» - det er noe magisk for dem. Så når de hele tida spør meg om jeg er nervøs, kan jeg ikke si at jeg er det. Nei, det å bli nominert var målet mitt. At «Søndagsengler» ble plukket ut som en av fem blant alle de tusen filmene som ble laget i verden i fjor - det er hovedsaken. Men selvsagt - når jeg sitter i salen og opplever den oppskrudde stemningen, så blir det nok til at jeg ønsker å vinne. Utfordringen blir å ikke føle seg som en taper fordi om jeg ikke vinner. Det skal nok gå bra, for amerikanerne, de er allerede begeistret og imponert: De elsker å ta del i andres suksess og viser en enorm velvillighet med en gang. Og jeg innrømmer gjerne at det er behagelig. At folk blir så hyggelige og tjenestevillige og ikke vet hva godt de kan gjøre - det føles helt ålreit.