HEMMELIGHOLDER GIVERE: Kronprinsparets fond, der tronearvingene er stiftere, styremedlemmer og sitter i valgkomiteen har tatt i mot 8,6 millioner kroner fra givere de ikke vil oppgi navnet på. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
HEMMELIGHOLDER GIVERE: Kronprinsparets fond, der tronearvingene er stiftere, styremedlemmer og sitter i valgkomiteen har tatt i mot 8,6 millioner kroner fra givere de ikke vil oppgi navnet på. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Kronprinsparets fond og hemmelige givere:

- Helt på bærtur. Her skapes det åpen­bart skjulte forbindelser og bindinger

Stortingspolitikere ber Kronprinsparets fond endre praksis og være åpne om givere.

- Det er viktig med åpenhet om hvem som gir penger til et kongelig fond eller stiftelse, slik den etablerte praksisen allerede er for gaver til kongehuset, sier stortingsrepresentant Rigmor Aasrud (Ap), til Dagbladet.

I dag skriver Dagbladet om hvordan stiftelsen Kronprinsparets fond hemmeligholder giverne av 8,6 millioner kroner.

Aasrud var statsråd med ansvar for kongehuset, 2009 til 2013 og møtte de kongelige jevnlig. Nå ber hun fondet om å endre praksis, for å synliggjøre økonomiske bindinger mellom dem og alle givere.

BER OM ENDRING: Rigmor Aasrud (Ap) møtte stadig de kongelige da hun var ansvarlig statsråd for bevilgninger til kongehuset. Nå er hun stortingsrepresentant og ber om mer åpenhet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
BER OM ENDRING: Rigmor Aasrud (Ap) møtte stadig de kongelige da hun var ansvarlig statsråd for bevilgninger til kongehuset. Nå er hun stortingsrepresentant og ber om mer åpenhet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Fondet selv eller Slottet kan enkelt legge ut en liste der man ser hvilke bedrifter og enkeltpersoner som bidrar med penger til fondene. Så må de som gir penger være innforstått med at disse donasjonene er det åpenhet om, sier Aasrud.

På seks år har Kronprinsparets fond fått over 32 millioner kroner fra næringslivet og privatpersoner.

Hverken i årsrapporter, på nettsider eller i regnskapene lister fondet opp alle giverne sine og pengegavene. Dagbladet har fått lista etter henvendelser til fondet, men detaljer om enkeltpersoners gaver mangler.

Fondet vil ikke svare på om noen av disse giverne er styremedlemmer eller ansatte i bedrifter som kronprinsparet har besøkt. Fondet vil heller ikke svare på om noen av giverne har stått på Kapitals liste over Norges 400 rikeste de siste sju årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Samfunnet har en legitim interesse i å få vite om en mulig økonomisk eller annen påvirkning på offentlig maktutøving.» Jusprofessor Eirik Holmøyvik til Dagbladet.

En gjennomgang Dagbladet har gjort av kongelige kalendere og mediearkiver, viser også at kronprinsparet har stilt på flere offisielle besøk hos bedrifter som ga penger til fondet. Mer enn 30 givere har bidratt til Kronprinsparets fond siden 2011. Bedrifter, offentlige institusjoner og kongens hoff er gjengangere.

PENGER INN: Kronprinsesse Mette-Marit døpte skipet Viking Prinsess i Bergen i 2012. Oppmerksomheten var stor. Skipet ble bygget av Kleven Verft. Som takk ga verftet 25 000 kroner til Kronprinsparets fond. Adm.dir. Ståle Rasmussen fra Kleven til høyre. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
PENGER INN: Kronprinsesse Mette-Marit døpte skipet Viking Prinsess i Bergen i 2012. Oppmerksomheten var stor. Skipet ble bygget av Kleven Verft. Som takk ga verftet 25 000 kroner til Kronprinsparets fond. Adm.dir. Ståle Rasmussen fra Kleven til høyre. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer

Tre av fondets velgjørere har flere av årene gitt en millioner kroner i året, men det er også mindre gaver. 25 000 kroner fra Kleven verft i 2012 var «en takk for innsatsen da kronprinsesse Mette-Marit sto for skipsdåpen i Bergen».

- Åpenbar rollekonflikt

Stortingsrepresentant Willfred Nordlund (Sp) er nylig valgt som saksfører for de statlige bevilgningene til kongehuset. Nordlund er overrasket over at kronprinsparet drar på offisielle besøk og representasjonsoppdrag til bedrifter som også bidrar til fondet.

- Jeg mener dette er en åpenbar rollekonflikt, sier Nordlund til Dagbladet.

- ROLLEKONFLIKT: Stortingsrepresentant Willfred Nordlund (Sp) sier kronprinsparet havner i en rollekoflikt. Her ankommer han stortingsmiddagen på Slottet, med partikollega Sandra Borch. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
- ROLLEKONFLIKT: Stortingsrepresentant Willfred Nordlund (Sp) sier kronprinsparet havner i en rollekoflikt. Her ankommer han stortingsmiddagen på Slottet, med partikollega Sandra Borch. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Jeg vil advare mot en slik praksis. Det betyr at mistanken om at kun de mest bemidlede eller kontaktrike selskaper eller personer vil kunne få kongehuset på besøk for å kaste glans over sine arrangementer. Det er uheldig sett opp mot hva kongehuset skal representere og gjøre i folks øyne. Det må i alle fall være full åpenhet om gavene, slik at man kan stille kritiske og riktige spørsmål. Men jeg synes lite om det uansett, sier Nordlund.

En rekke fagfolk, deriblant jusprofessor Hans Petter Graver, kritiserer den manglene åpenheten. Praksisen og driften av fondet beskrives som «samrøre» og «rolleblanding».

- Fondene selv eller Slottet kan enkelt legge ut en liste der man ser hvilke bedrifter og enkeltpersoner som bidrar med penger til fondene. Så må de som gir penger være innforstått med at disse donasjonene er det åpenhet om, sier Aasrud.

Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget er budsjettansvarlig for statlige bevilgninger til kongehuset.

- INGEN GRENSE: Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) ber Kronprinsparets fond redegjøre for alle gaver og givere, uansett størrelse. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
- INGEN GRENSE: Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) ber Kronprinsparets fond redegjøre for alle gaver og givere, uansett størrelse. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

- Helt på bærtur

Komitékollega Ketil Kjenseth (V) reagerer kraftig på hemmeligholdet.

- At Kronprinsparets fond velger å hemmeligholde givere av 8,6 millioner kroner, og har satt seg i en slik situasjon der de ser det nødvendig, viser hvilken galei de er ute på, sier Kjenset.

- Når vi verken får vite vet hvem giverne er, eller hvilken glans de kongelige kan ha kastet over dem, så er det helt på bærtur. Her skapes det åpenbart skjulte forbindelser og skjulte bindinger.

Han ber kongehuset se på lovverket som regulerer åpenhet og habilitet i staten.

- Forvaltningsloven og offentlighetsloven er gode pekepinner for hvordan Slottet og hoffet bør reflektere rundt dette. Full åpenhet er første bud. Det er overraskende at et kongelige fond driver med slikt hemmelighold av gaver, på tross av Stortingets klare beskjed om å vise åpenhet om økonomi og pengestrømmer, sier Kjenseth.

«Det er forhold vi i Stortinget ikke kan sitte i ro og se på» Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) om hemmelighold.

- Gir man til de kongelige fondene, så må det være synlig for offentligheten.

- Payback og framsnakking

Dagbladet har spurt fondet om noen av enkeltpersonene som har gitt penger, og som hemmeligholdes har vært på Kapitals liste over Norges 400 rikeste de siste sju årene. Og om de har vært ansatte eller styremedlemmer i bedrifter som har fått kronprinsparet på besøk. Det ønsker ikke fondet å svare på.

- Både kommersielle aktører og de kongelige kan lett hevde at pengene går til en god sak, men det er også ganske tydelig at giverne får en payback i form av omtale og framsnakking. I blant annet Danmark har man selskaper som er såkalte «hoffleverandører» som får sole seg i glansen av kongehuset. Slik ønsker vi det ikke i Norge, sier Kjenseth.

Slottet har avvist at pengegaver til fondet påvirker hvem som får besøk.

«- Jeg mener dette er en åpenbar rollekonflikt, sier Nordlund» Stortingsrepresentant Wilfred Nordlund (Sp) til Dagbladet.

- Vi legger samme kriterier til grunn for vurderingen av invitasjoner fra bedrifter som er samarbeidspartnere, som ved alle andre invitasjoner, skrev kommunikasjonssjef Marianne Hagen til Dagbladet.

Flere bedrifter som har gitt penger til fondet og fått besøk av kronprinsparet i andre sammenhenger avviser også at det finnes slike koblinger.

Det beroliger ikke Kjenseth.

- Det er klart at bedrifter kan få ekstra oppmerksomhet og økt omdømme gjennom å bidra med gaver til kongelige fond, sier stortngspolitikeren.

- Vi har laget et transparent system rundt støtte til politiske partier. Og jeg ser ingen grunn til at kongehuset ikke skal følge noe liknende. Det bør ikke være noen nedre grenser for hvilke bidrag de redegjør for, sier Kjenset.

Fondets inntekter, hemmeligholdte givere og egenkapital fra 2011 til 2016. Grafikk: Guro Lindahl Flåten/Dagbladet
Fondets inntekter, hemmeligholdte givere og egenkapital fra 2011 til 2016. Grafikk: Guro Lindahl Flåten/Dagbladet Vis mer

- Legitim interesse

Jusprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen peker på kronprins Haakons sentrale rolle som tronearving:

- Kronprinsen opptrer stadig oftere som kronprinsregent og tilstede i statsråd med regjeringen. Der fattes viktige avgjørelser, og da bør offentligheten kjenne til de økonomiske bindingene mellom fondet han kontrollerer og andre aktører.

- Samfunnet har en legitim interesse i å få vite om en mulig økonomisk eller annen påvirkning på offentlig maktutøving. Det er derfor vi har regler om habilitet, registering av interesser og innsyn, sier Holmøyvik til Dagbladet.

Han understreker at kongefamilien gjerne kan opprette eller delta i private stiftelser.

- Når det er sagt reiser saken spørsmål om det burde være regler om offentlighet for Kronprinsparets fond, sier Holmøyvik og legger til:

- En innsynsordning er ikke ment å mistenkeleggjøere kronprinsparet og fondet deres. Slike regler er ment å verne offentlige tjenestepersoner mot mistanke om at de ikke utøver stillingen sin upartisk, sier Holmøyvik.

Stortingspolitiker Rigmor Aasrud (Ap) understreker det samme.

- Offentlighet rundt finansieringa av de kongelige stiftelsene vil bidra til å unngå mistanker om eventuelle sammenhenger mellom pengegaver og for eksempel bedriftsbesøk, sier Aasrud.

Endret eiendomsforvaltningen

I fjor avdekket Dagbladet i en rekke artikler hvordan kong Harald og kronprins Haakon over flere år lot hoffet dekke millioner av kroner til lønn for vedlikehold, drift og vaktmestere på sine sju private eiendommer.

Artiklene utløste sterk kritikk fra sentrale politikere på Stortinget og faglig ekspertise i økonomi, jus og statsvitenskap.

Blant annet avdekket Dagbladet hvordan hoffet skjøttet kronprinsens elleve utleide boliger og et utleid sommersted, uten av han selv dekket lønnsutgiftene til arbeidet.

Til tross for at kronprinsens enkeltpersonforetak hadde private inntekter på over 1,4 millioner fra utleien, havnet lønnskostnader for en rekke arbeider på utleieeiendommene hos hoffet - og i siste rekke Stortinget og skattebetalerne.

Som en konsekvens av forholdene som kom fram endret kronprins Haakon og hoffet eiendomsforvaltningen på flere områder.