Torsdag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett. Det inneholdt ingen ekstrabevilgninger til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. Generalsekretær Irene Kingswick er skuffet.
- Da det var null i det reviderte budsjettet, så var vi egentlig helt sjokkert. Det har vært avisoppslag i alle mulige varianter og vi vet at spiseforstyrrelser er den av alvorlige lidelser som har økt mest gjennom pandemien og etter pandemien, sier hun til Dagbladet.
Henvendelser til ROS fra barn og unge opp til 18 år økte med 105 prosent fra 2019 til 2021.
«Vi ser en kraftig økning i alvorlige henvendelser, herunder selvmordshenvendelser», skriver ROS i en pressemelding.
- Blir stadig yngre
- Vi får henvendelser fra barn som ikke vil leve lenger. De blir stadig yngre og yngre, de som tar kontakt med oss, sier Kingswick.
Tall fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), omtalt i Aftenposten, viser at gjennom de to åra med pandemi økte antall som fikk behandling hos dem med 33 prosent. Størst var økningen i spiseforstyrrelser: 38 prosent.
Nye sjokkfunn: 8-åringer tar kontakt
En fersk rapport viser at 88 000 nordmenn har en form for spiseforstyrrelse. Rapporten er utarbeidet av Menon Economics, på oppdrag fra ROS.
Spiseforstyrrelser inkluderer her anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser. Nær halvparten av alle som lider av spiseforstyrrelser er under 30 år, mens om lag tre av fire er kvinner, står det i rapporten.
Spesialisthelsetjenesten
Ifølge rapporten er 98 prosent av behandlingstilbudet til denne pasientgruppa i spesialisthelsetjenesten.
- Det er ikke noe lavterskeltilbud, det er ROS, og omtrent ikke noe annet. Det snakkes så fint om hvor viktig forebygging er, men realiteten er en helt annen, sier Kingswick.
I statsbudsjettet for 2022 fikk ROS tildelt 7 millioner kroner.
- Samtidig er det kuttet to millioner i andre tildelinger. I verste fall går vi ned to millioner i år i forhold til i fjor, sier Kingswick.
Ved alle deres sentre er det nå lange ventelister på samtale med en rådgiver. Bare i Rogaland er det 30 personer på venteliste.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), svarer slik på hvorfor ROS ikke er tildelt økte midler:
- ROS gjør en viktig jobb for mennesker som har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser. Vi har allerede bevilget en statlig støtte til ROS på 7 millioner kroner for 2022. Dette er en betydelig økning fra 2020, da organisasjonen driftet fire sentre og totalt mottok 2 millioner kroner over den daværende regjerings statsbudsjett. Jeg mener ROS bør ha gode forutsetninger for å fortsette sitt arbeid, skriver Kjerkol i en e-post til Dagbladet.
Øker kraftig
Oslo universitetssykehus (OUS) har rapportert at antallet unge pasienter med spiseforstyrrelser har økt med 29 prosent fra 2019 til 2020. Sykehuset i Vestfold har rapportert om en økning på nesten 40 prosent.
Rapporten fra Menon Economics viser at spiseforstyrrelser kostet samfunnet 26 milliarder kroner i 2021. Avhengig av alvorlighetsgrad, koster det fra 1,8 til 5,5 millioner kroner å behandle én pasient med en spiseforstyrrelse.
Oda (25) kvitt angsten i superfart
- Forebygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 2022-budsjettet er kuttet ned til beinet, og vi mangler ni millioner. Rett etter sommeren må vi begynne å permittere, sier Kingswick.
I juni skal Stortinget stemme over revidert nasjonalbudsjett.
- Vi setter vår lit til at SV får til forhandlinger med regjeringen som ivaretar et reelt forebyggende hjelpetilbud for de mange som nå har det vanskelig, sier Kingswick.
- Håpet noen skulle se meg
Har en plan
Helseminister Kjerkol sier de satser på lavterskeltilbud i kommunene.
- Vi har satt av 350 millioner kroner blant annet for å styrke lavterskelhelsetilbud i kommunene og til nye oppsøkende samarbeidsteam for dem med alvorlige psykiske lidelser. Neste år legger vi også fram en opptrappingsplan der vi vil øremerke midler til psykisk helse. Her blir spiseforstyrrelser et viktig tema, skriver Kjerkol til Dagbladet.
- Opptrappingsplan for psykisk helse skal være klar i 2023. Vil denne inneholde økt satsing på forebygging og behandling av spiseforstyrrelser?
- Det betyr ikke at mennesker som sliter skal vente på å få et tilbud. For å møte den økte pågangen har jeg bedt de regionale helseforetakene styrket tilbudet til personer med spiseforstyrrelser, og tilskuddet til kommunene for å styrke lavterskeltilbud er akkurat utbetalt, svarer Kjerkol.
Gjennom pandemien er pasientene med spiseforstyrrelser blitt stadig yngre, og de er sykere.
- De trenger hjelp nå, sier Irene Kingswick.
