- STILLER TØFFE KRAV: Justisminister Anders Anundsen mener tidligere regjeringer har mye av skylda for det høye antallet straffesaker som blir liggende i mange måneder før påtaleavgjørelse, og hevder politireformen som er på trappene vil løse mange av problemene. Arkivfoto: JACQUES HVISTENDAHL
- STILLER TØFFE KRAV: Justisminister Anders Anundsen mener tidligere regjeringer har mye av skylda for det høye antallet straffesaker som blir liggende i mange måneder før påtaleavgjørelse, og hevder politireformen som er på trappene vil løse mange av problemene. Arkivfoto: JACQUES HVISTENDAHLVis mer

- Helt uakseptabelt

44 396 straffesaker ligger uavklarte i sommer. Justisminister Anders Anundsen gir ennå den rødgrønne regjeringen mye av skylda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Har du innside-kunnskap om politiets ressurssituasjon? Send epost direkte til journalistene - hkl@dagbladet.no / hru@dagbladet.no , eller ring/sms mobil 412 15 090.

(Dagbladet): Dagbladet skriver i dag at straffesakene hoper seg opp på de norske politi- og lennsmannskontorene, og at Riksadvokaten ser på situasjonen som bekymringsfull.

Per 1. juli var det hele 44 396 saker som var eldre enn tre måneder og som ikke er påtaleavgjort. Det er langt fra regjeringens mål om å redusere dette antallet til 36 000 i løpet av året.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) peker tilbake på sine forgjengere i Justisdepartementet for en forklaring på den kaotiske situasjonen.

- Det er helt uakseptabelt at vi ligger på et så høyt nivå. Dette er restanse som har bygd seg opp over tid, men det har ikke fått det nødvendige politisk fokus tidligere. Nå er dette er et av temaene jeg diskuterer med politidirektøren på våre faste møter og som jeg også har dialog med Riksadvokaten om, sier Anundsen til Dagbladet.

- Vi har vært veldig tøffe på kravene. Det går riktig vei, men det går ikke raskt nok.

Støtter ikke Romerike-politimester Den ferske debatten om politiets ressurser oppstå da politimester Bjørn Vandvik i Romerike i forrige uke så seg nødt til å beordre alle anmeldelser av hverdagskriminalitet henlagt, for å kunne prioritere de mest alvorlige blant over 3000 saker som hadde hopet seg opp hos distriktets overbelastede politiadvokater.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vandvik ble hyllet av politi-Norges øverste tillitsvalgte for å ha synliggjort et gjennomgående problem, men Statsadvokatembetet i Oslo satte denne uka ned foten for den kontroversielle «massehenleggelsen».

Justisministeren mener ikke det er riktig å løse kapasitetsproblemene med henleggelser.

- Beslutningen fra statsadvokaten var klok, det er nok det jeg kan si om den saken, sier Anundsen til Dagbladet.

- Enormt etterslep Anundsen medgir at Norge har store utfordringer knyttet til politiet selv om det brukes mer penger på politiet enn noensinne, slik regjeringen ser det.

- Det er et enormt etterslep i politiet på veldig mange områder. For eksempel har de delvis IKT-systemer som er eldre enn meg, som er 38 år. Det viser hvor lavt dette er prioritert av tidligere politiske ledelser, sier justisministeren.

Anundsen mener at blant annet langt færre og mye større politidistrikt, slik den kraftig forsinkede politireformen legger opp til, vil løse flere av problemene rundt straffesaksbehandlingen.

- Politireformen vil sørge for mer robuste etterforskningsmiljøer og økt kompetanse ute i politidistriktene.

- Blant andre juristene i politiet mener det er satt i gang en bemanningsøkning som bare handler om antall og ikke hva slags kompetanse som trengs i de enkelte distriktene?

- Vi har en politidekning som er for lav. Den må opp, og det må prioriteres over tid. Situasjonen blir ikke bedre av lavere politidekning. Men ja, det er tøffe krav som stilles til politilederne, og noen lykkes bedre enn andre.

- Gjennomgang av politibudsjettene har vist at politimestrene til tross for økte bevilgninger i praksis står uten frie midler som kan brukes der de mener skoen trykker mest i akkurat deres distrikt?

- Det er korrekt at mye av midlene er bundet opp. Det stiller strenge krav til politimestrene. Men mye av de øremerkede midlene er til fellestjenester på blant annet IKT som kommer alle distriktene til gode. En ny finanseringsmodell og en annen tilnærming til tildelinger må komme i forlengelsen av politireformen, sier Anundsen.

22.juli-effekten - Mange politifolk Dagbladet har snakket med mener at ensidig fokus på beredskap og det operative, særlig etter Gjørv-kommisjonen, nærmest har satt etterforsknings- og påtaleoppgavene i kne?

- Det er en litt for enkel forklaring. Det skal ikke være sånn at én av oppgavene skyver de andre inn i skyggenes dal. Men vi ser eksempler på at politijurister ikke har tilgang til for eksempel en bærbar pc, enkle arbeidsverktøy som for andre er en selvfølge. Å stimulere til at det å jobbe med etterforskning er like viktig som andre oppgaver - det er viktig i seg selv, sier justisministeren, som gjentar at etatene er på riktig vei:

- Vi er inne i en brytningstid i norsk politi, der vi står overfor en stor politireform og store investeringer på IKT-siden. Jeg er overbevist om at den jobben vi gjør nå vil gi et enda bedre politi.