- VILLE ALDRI RØRT FREDSPRISEN: - Jeg jobbet for utenriksminister Knut Frydenlund en årrekke, og jeg vet at han anså fredsprisen for å være «hellig». Han ville aldri forsøkt å påvirke fredsprisen, eller gjort noe annet som ville kompromittert fredsprisen, sier Stoltenberg, som var stassekretær under Frydenlund. Foto: ANITA ARNTZEN/DAGBLADET
- VILLE ALDRI RØRT FREDSPRISEN: - Jeg jobbet for utenriksminister Knut Frydenlund en årrekke, og jeg vet at han anså fredsprisen for å være «hellig». Han ville aldri forsøkt å påvirke fredsprisen, eller gjort noe annet som ville kompromittert fredsprisen, sier Stoltenberg, som var stassekretær under Frydenlund. Foto: ANITA ARNTZEN/DAGBLADETVis mer

- Helt utenkelig at Frydenlund lot seg presse av KGB

Thorvald Stoltenberg mener utenriksminister Knut Frydenlund (Ap) aldri ville forsøkt å påvirke Nobelkomiteen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): - Det er helt usannsynlig at utenriksminister Knut Frydenlund ville forsøke å påvirke Nobelkomiteen eller gjøre noe for å forandre deres beslutning, sier Thorvald Stoltenberg til Dagbladet. Stoltenberg var stassekretær for Knut Frydenlund fra 1976 til 1979. Seinere ble han forsvarsminister og utenriksminister.

Det var i går at Dagbladet for første gang kunne gjengi KGB-rapportene fra Mitrokhin-arkivet, som viser hvordan Sovjetunionen forsøkte å overtale og presse sentrale norske politikere til å forhindre en fredspris til den sovjetiske dissidenten Jurij Orlov i 1978.

Tror ikke på KGB-påstander Våren 1978 ble fysikeren og menneskerettighetsforkjemperen Jurij Orlov dømt til sju års fengsel og fem års indre forvisning. Orlov grunnla den første Helsingforskomitéen i Moskva, som arbeidet for menneskerettighetene i Øst-Europa.

I arkivet står det at utenriksminister Knut Frydenlund (Ap) skal ha vært tilfreds med at Orlov ikke fikk prisen. «Siden vi forsto hvilken negativ virkning en slik beslutning ville ha fått på forholdet mellom Norge og Sovjetunionen, arbeidet jeg og Reiulf Steen for å rette oppmerksomheten mot de politiske følgene av å gi prisen til Orlov», står det at Frydenlund skal ha sagt.

Dette tror ikke Stoltenberg noe på.

MÅL FOR KGB-KAMPANJE: KGB forsøkte å presse utenriksminister Knut Frydenlund til å hindre en fredspris til den sovjetisk dissidenten Jurij Orlov i 1978, ifølge Mitrokhin-arkivet. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET
MÅL FOR KGB-KAMPANJE: KGB forsøkte å presse utenriksminister Knut Frydenlund til å hindre en fredspris til den sovjetisk dissidenten Jurij Orlov i 1978, ifølge Mitrokhin-arkivet. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET Vis mer

- Jeg jobbet for Frydenlund en årrekke, og jeg vet at han anså fredsprisen for å være «hellig». Han ville aldri forsøkt å påvirke fredsprisen, eller gjort noe annet som ville kompromittert fredsprisen, sier Stoltenberg, som selv ikke husker fredsprisdiskusjonen rundt Orlov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men jeg er helt sikker på dette. Frydenlund ville aldri latt seg presse til noe slikt, sier Stoltenberg.

KGB-sjef bak kampanje Dagbladet har siden sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet, som er notater Vasilij Mitrokhin gjorde mens han var sjefarkivar for KGB. Notatene navngir en rekke norske toppdiplomater, samfunnstopper og politikere som KGB-agenter. Notatene er ikke originaldokumenter, men Mitrokhins egne avskrift fra arkivet.

Ifølge Mitrokhin-arkivet var det den mektige og fryktede KGB-sjefen, Jurij Andropov, som i 1978 ga ordre om at norske politikere og Nobelkomiteen skulle presses. Andropov ble seinere generalsekretær i kommunistpartiet, i realiteten Sovjetunionens øverste leder.

Målet var å forhindre at den russiske dissidenten og menneskerettighetsforkjemperen Jurij Orlov skulle få fredsprisen.

Mens de selv påsto at de lyktes i å forhindre at Orlov fikk fredsprisen, tror historikere Dagbladet har vært i kontakt med at dette bare er skryt. Dette synet deler Stoltenberg.

HUSKER IKKE: I en e-post svarer Gro Harlem Brundtlands rådgiver, Jon Mørland, at «Gro Harlem Brundtland kan ikke erindre at en slik samtale noen gang fant sted, ei heller at noen form for press ble utøvet». Foto: NTB SCANPIX
HUSKER IKKE: I en e-post svarer Gro Harlem Brundtlands rådgiver, Jon Mørland, at «Gro Harlem Brundtland kan ikke erindre at en slik samtale noen gang fant sted, ei heller at noen form for press ble utøvet». Foto: NTB SCANPIX Vis mer

- Her var det nok personer som ville ta på seg æren for noe de egentlig ikke fikk til, sier Stoltenberg.

Nobelkomiteens uavhengighet har i flere tiår vært et stridstema, og seinest mente Kina den norske regjeringen måtte ta ansvar da fredsprisen gikk til den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo. KGB-notatene viser at Sovjetunionen også mente fredsprisen var politisk styrt.

- Reaksjonær Nobelkomité Dagbladet har tidligere skrevet om KGBs forsøk på å sverte Andrej Sakharov etter at han fikk fredsprisen.

Fredsprisutdelingen ble sett på som et stort nederlag, og ifølge Mitrokhin-arkivet ble KGB i Oslo nødt til å innrømme at de var maktesløse mot Nobelkomiteen, som de påsto besto av «reaksjonære». Det var derfor viktig for KGB å vise slagkraft i Orlov-saken.

Frydenlund var ikke den eneste som var mål for KGB-kampanjen, ifølge Mitrokhin-arkivet. Sommeren 1978 ba den sovjetiske ambassadøren i Norge den øverste ledelsen for den utøvende makten i Sovjetunionen, Politbyrået, om å treffe tiltak for påvirke den norske ambassadøren i Moskva.

Ville presse Gro I tillegg ble de bedt om å fremme tiltak mot daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland (Ap) og LO-formann Tor Halvorsen.

Dagbladet har sendt KGB-dokumentene til Brundtland. I en e-post svarer Brundtlands rådgiver, Jon Mørland, at «Gro Harlem Brundtland kan ikke erindre at en slik samtale noen gang fant sted, ei heller at noen form for press ble utøvet».

DISSIDENT: Våren 1978 ble fysikeren og menneskerettighetsforkjemperen Jurij Orlov dømt til sju års fengsel og fem års indre forvisning. Orlov grunnla den første Helsingforskomitéen i Moskva, som arbeidet for menneskerettighetene i Øst-Europa. Sovjetunionen fryktet at Orlov skulle få fredsprisen. Foto: MEGAN DIRKS
DISSIDENT: Våren 1978 ble fysikeren og menneskerettighetsforkjemperen Jurij Orlov dømt til sju års fengsel og fem års indre forvisning. Orlov grunnla den første Helsingforskomitéen i Moskva, som arbeidet for menneskerettighetene i Øst-Europa. Sovjetunionen fryktet at Orlov skulle få fredsprisen. Foto: MEGAN DIRKS Vis mer

I arkivet står det at KGB gjennomførte såkalte «press-samtaler» med direktør for Nobelkomiteen, Jakob Sverderup, hvor han ble «presentert for informasjon forberedt av KGB om Orlovs person og hans antisovjetiske virksomhet». I tillegg ble det gjennomført såkalte «innflytelsessamtaler» med Ap-politiker Tor Oftedal.

I arkivet står det at Oftedal lovte å forhandle med stortingspresident Guttorm Hansen (Ap) og Ap-politikeren Reiulf Steen. Ifølge KGB-arkivet sa Oftedal at mulighetene for å påvirke Nobelkomiteen var begrenset.

KGB-skryt KGB-agenten Makarov klarte seinere å overbevise KGB-ledelsen om at det var hans ære at Orlov ikke fikk fredsprisen, og i et telegram til Moskva skrev han at KGB i Oslo hadde suksessfylt gjennomført «komplekse aktive tiltak for å underminere denne antisovjetiske aksjonen».

Men ifølge direktør for Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, var det helt usannsynlig at Orlov kom til å få fredsprisen.

- Prisen til Orlov var nok aldri aktuell etter Andrej Sakharov fikk den i 1975. Jeg vil betrakte alt som er referert her med stor mistenksomhet. Her skulle KGB-folkene skryte på seg en innflytelse de slett ikke hadde, sier Lundestad til Dagbladet. Han får støtte fra historikeren Rolf Tamnes, som i 1997 ga ut det siste bindet i «Norsk utenrikspolitisk historie».

- Det er selvsagt at sovjetiske myndigheter satte mye inn på å forhindre at Orlov fikk prisen. Når den i stedet gikk til Sadat og Begin, er det heller ikke overraskende at sovjetiske representanter søkte å ta æren for utfallet. Men noen slik innflytelse hadde de neppe, annet enn at de bidro til å understreke at en pris til Orlov ville gjøre det bilaterale forholdet enda kjøligere, sier Tamnes til Dagbladet.

GA ORDRE:  I 1978 ga den mektige og fryktede KGB-sjefen, Jurij Andropov, ordre om at norske politikere og Nobelkomiteen skulle presses. 
Foto: NOVOSTI/NTB SCANPIX
GA ORDRE: I 1978 ga den mektige og fryktede KGB-sjefen, Jurij Andropov, ordre om at norske politikere og Nobelkomiteen skulle presses. Foto: NOVOSTI/NTB SCANPIX Vis mer
- USANNSYNLIG: ifølge direktør for Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, var det helt usannsynlig at Orlov kom til å få fredsprisen. Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET
- USANNSYNLIG: ifølge direktør for Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, var det helt usannsynlig at Orlov kom til å få fredsprisen. Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET Vis mer