UBESKYTTET TITTEL: Alle godkjente veterinærer kan åpen en dyreklinikk eller -hospital. Og det er opp til klinikken selv å sørge for at det gjeldende regelverket blir fulgt. 
Illustrasjonsfoto: JØRN H. MOEN
UBESKYTTET TITTEL: Alle godkjente veterinærer kan åpen en dyreklinikk eller -hospital. Og det er opp til klinikken selv å sørge for at det gjeldende regelverket blir fulgt. Illustrasjonsfoto: JØRN H. MOENVis mer

- Helt vanlig å operere på døde dyr uten eiernes samtykke

Dyrepleiere og veterinærer krever strengere kontroll av norske dyreklinikker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): - Jeg tror ikke dyreeiere er klare over hva som skjer bak de lukkede dørene hos noen klinikker. For å holde kostnadene nede bruker man utgåtte medisiner og slurver med renholdet og steriliseringen, forteller en dyrepleier som har arbeidet ved flere veterinærklinikker på Østlandet siden 2006.

Dagbladet har snakket med flere veterinærer og dyrepleiere ved noen av Norges 440 dyreklinikker. Av frykt for sine jobber, ønsker de å være anonyme.

Flere forteller om en hverdag der de medisinske og etiske vurderingene må vike i jakten på høyere fortjeneste. De etterlyser strenge kontroller med bransjen og klinikkdriften.

Opererer på døde dyrAlle med veterinærautorisasjon kan starte en dyreklinikk i Norge i dag.

Det finnes ingen sentrale rutiner for uanmeldte kontroller eller oppfølging av slike virksomheter.

De varslede besøkene Mattilsynet gjennomfører har liten effekt, ifølge flere kilder i bransjen.

- Ved ett tilfelle, ble hele klinikken stengt tre dager før den varslede kontrollen. Alle ble satt til å skrubbe ned stedet, blant annet operasjonssalen som skal rengjøres ordentlig mellom hver pasient, men noe som aldri ble gjort ellers. I tillegg måtte vi sortere ut de utgåtte medisinene. De ble gjemt unna under kontrollen, men tatt fram igjen da inspektørene hadde dratt, forteller en av dyrepleierne og fortsetter:

- Det er også veldig vanlig å bruke avlivede dyr til å øve seg på inngrep og det gjøres uten eiernes viten eller samtykke. Det må føles ekstremt sårende i ettertid å få vite hva familiehunden eller -katten har blitt utsatt for, men det er jo ingenting dyreklinikken er interessert i å fortelle kundene sine.

Flere dyrepleiere forteller om strenge hierarkiske systemer på klinikker, der mange ikke tør å si ifra i frykt for å miste jobben.

- Jeg ble helt sjokkert over behandlingen dyrene fikk da jeg kom ut i praksis under dyrepleierutdanningen. Da jeg prøvde å si ifra, fikk jeg beskjed om at det var slik ting ble gjort og at det var mange andre som sikkert ville ha praksisplassen min. Jeg meldte også ifra til Mattilsynet, uten at det førte til noe, sier en dyrepleiere som etter tre år ikke lenger orket å jobbe ved dyreklinikker i Norge.

Stadig flere klinikkerGeneralsekretær i Den norske veterinærforening (DNV) Hans Petter Bugge kjenner seg ikke igjen i disse beskrivelsene av forholdene ved norske dyreklinikker.

- Det er veldig trist hvis det disse veterinærene og dyrepleierne forteller stemmer. Vi som forening er svært opptatt av at våre medlemmer opptrer korrekt og følger det gjeldende regelverket. Har man for eksempel en halv flaske medisin som har gått ut på dato, så skal den selvfølgelig kastes, sier Bugge.

Dyreklinikk eller dyrehospital er ikke et beskyttet begrep. Alle autoriserte veterinærer kan starte en slik virksomhet.

- Det dukker stadig opp flere smådyrklinikker. Det er et marked for dette da folk er opptatt av familiedyrene sine og er villig til å bruke tid og ressurser på deres velferd. Vi vil i mye større grad ha en kvalitetsprøving av disse tjenestene.

Frivillig sertifiseringDNV har innført en frivillig sertifiseringsordning der klinikken må oppfylle en rekke krav til blant annet rutiner, lokaler og kompetanse for å bli godkjent.

Klinikkene må også regne med å få uanmeldte besøk av foreningens kontrollører.

Til nå har 29 klinikker fått denne sertifiseringen.

- Her har vi satt en høy faglig og organisatorisk standard som vi ønsker at flere skal etterstrebe. Men det betyr absolutt ikke at klinikkene som ikke har denne godkjenningen gjør en dårlig jobb, sier han og utdyper:

- Uansett størrelsen på klinikken forventer jeg at alle dyreeierne blir møtt på en høflig og profesjonell måte. Vi oppfordrer våre medlemmer til å henvise eierne til andre klinikker, hvis man selv ikke tilbyr de nødvendige undersøkelsene eller operasjonene.

- Still kravLeder i Norsk Dyrepleier & Assistent Forening, Astrid Hardie, kjenner seg heller ikke igjen beskrivelsene. Hun jobber selv som dyrepleier ved Norges veterinærhøyskole.

- Ingen av våre medlemmer har kommet med tilbakemeldinger eller tatt opp slike saker med foreningen mens jeg har vært leder. Her ved Veterinærhøyskolen er vi ekstra nøye med at alle reglene blir fulgt, da vi har ansvaret for å lære opp og formidle de gode holdningene til både veterinær- og dyrepleierstudenter.

Hun anbefaler alle dyreeiere å sette seg inn i hvilke behandlinger eller inngrep kjæledeggene skal gjennomgå.

- Når man leverer dyret til veterinæren for operasjon, er det viktig å få informasjon om hva som skal gjøres og videre behandling. Er man usikker på noe, har man også muligheter til å stille spørsmål.

Egen klagenemdDyrevernalliansen mener disse historiene viser at det er behov for uanmeldte kontroller av dyreklinikker, og holdingsskapende arbeid blant veterinærer.

- Vi vil henvende oss til Mattilsynet og Veterinærforeningen om dette og be om en innskjerping av kontrollrutinene, sier informasjonsansvarlig i Dyrevernalliansen, Live Kleveland.

- Vi mener det bør vurderes å opprette en egen klagenemnd for denne type saker. I dag sendes slike klager til Det veterinærmedisinske rettsråd, men den ordningen er dårlig kjent. Rådets uttalelser er heller ikke bindene. Det er mulig alle dyreklinikker burde være pliktige til å opplyse kundene om klagemuligheter.