REDDER LIV:  Sidsel Katralen (helt til høyre) jobber som frivillig sammen med datteren Nathalie (med ryggen til) for å hjelpe flyktningene som risikerer livene i gummibåter over Egeerhavet. Foto: Laurence Geai
REDDER LIV: Sidsel Katralen (helt til høyre) jobber som frivillig sammen med datteren Nathalie (med ryggen til) for å hjelpe flyktningene som risikerer livene i gummibåter over Egeerhavet. Foto: Laurence GeaiVis mer

- Helvetes forgård

Advokat Sidsel Katralen og datteren Nathalie reiste til det som var et gresk ferieparadis - som nå er helvetes forgård - for å hjelpe mennesker i den ytterste nød.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Dette er helvetes forgård. Det er bare grusomt, sier advokat Sidsel Katralen, som sammen med sin jusstuderende datter Nathalie (22) jobber frivillig for å hjelpe syriske og afghanske flyktninger som kommer i gummibåter fra Tyrkia til den greske ferieøya Lésvos.

Dagene på lesesalen på jusstudiet og spennende dager på kontoret i advokatfirmaet Elden, er byttet ut med en fortvilet kamp for å redde livene til flyktningene som strømmer til det som var et gresk ferieparadis - øye Lésvos, bare vel 5 km fra det tyrkiske fastlandet.

 Sidsel Katralen er bare en mange frivillige fra hele verden— også nordmenn — som har valgt å reise til Hellas for å hjelpe flyktningene.

«Måtte bare reise» - Hjemme ser du Tv-bilder og avisartikler. Men det er mye verre enn det vi trodde. Her drukner fortvilte mennesker. Nye gummibåter, overlesset med desperate mennesker kommer hele tiden. De er fortvilte og redde.

- Da tanten min døde, arvet jeg noen penger. Disse pengene brukte vi til å opprette en stiftelse - Elsa Katralens stiftelse. I fjor brukte vi midler til å hjelpe papirløse i «townshipen» I Cape Town. Da vi forsto hvor ille det var, her helt nord i Egeerhavet, hadde vi ikke noe valg. Vi måtte bare reise, forteller Sidsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øya Lésvos har rundt 86.000 innbyggere. De siste ukene har flyktningstrømmen nærmest eksplodert.

Flyktningdrama - Hver dag kommer det båter. Mellom 20 og 40 gummibåter. I hver båt er det opp til 70 mennesker. Det kan komme 2500 nye flyktninger på en dag. Det er ikke noe mottakerapparat. Her er det frivillige fra hele verden som har kommet for å hjelpe. FN og de store hjelpeorganisasjonene glimrer med sitt fravær, sier Sidsel Katralen.

Den norske advokaten forteller om grusomme scener. Små barn som bare er noen uker gamle, som drukner. Desperate mennesker som kynisk blir utnyttet av menneskesmuglere.

- Syrerne som er i gummibåtene har oransje redningsvester. Afghanere og andre som ikke blir satt like store pris på, får kjøpe møre flytevester. Noen barn har ikke annet en tynne oppblåsbare armringer rundt armene. Andre igjen har ikke annet enn en smal badering rundt livet når de skal krysse stredet som skiller Tyrkia og Lésvos, sier Sidsel Katralen.

- I den ytterste nød De siste dagene har også værgudene slått seg vrange. Det regner og høststormene har overtatt for solfylte dager.

- Hvorfor har du og datteren din reist?

- Vi kunne ikke sitte hjemme og late som ingen ting. Vi var bare nødt til å reise. Noen må hjelpe flyktningene. Dette er mennesker i den ytterste nød. Vi kan ikke bare sitte stille og se på hva som skjer.

Hun beskriver nøden som ufattelige. Tusenvis av mennesker går om bord i oppblåsbare gummibåter, og i fortvilelse forsøker å komme seg inn i Europa. I en tro på at sikkerhet og et godt liv venter dem.

- Menneskesmuglerne skyr ingen ting. Flyktningene blir utstyrt med en kniv, og de har fått beskjed im at hvis de ikke senker båtene, vil den greske kystvakta tvinge dem til å reise tilbake til Tyrkia.

- Derfor stikker de hull i båtene og forsøker å svømme eller vasse de siste meterne til de er på land. Noen kommer ikke så langt. Mange av flyktningbåtene kullseiler, og de om bord drukner.

- Hva gjør du og Nathalie?

- Sammen med mange andre frivillige forsøker vi å ta imot og hjelpe. Vi kjører dem inn til den største byen her på Lésvos, hvor det er opprettet to midlertidig mottak. Hvis vi kan kalle det mottak. Flyktningene vasser i gjørme og sanitære forhold eksisterer ikke. Det er bare grusomt.

- Umenneskelig Gjennom sin stiftelse kjøper nå Sidsel og datteren Nathalie to større vaner (store biler), slik at flyktningene skal bli kjørt fra stranda og inn til det midlertidige mottakssenteret ved byen Mytilene. Derfra kiper greske myndighetene flyktningene inn til det greske fastlandet, før den lange reisen fortsetter over Balkan og mot Nord-Europa, hvor flyktningene tror de skal få et bedre liv.

- Det er bare grusomt. Vi har slått oss sammen med noe spanske hjelpearbeidere og en palestinsk lege, og forsøker å gjøre det vi kan for å gjøre en forskjell. Det som skjer her helt øst i Egeerhavet er bare trist. Journalister og erfarne hjelpearbeidere og andre som vi møter her nede, sier at de aldri har sett noe liknende. Det er bare forferdelig og umenneskelig, sier Sidsel Katralen.

Denne uka reiser hun og datteren hjem til Norge. Men rett etter jul planlegger Nathalie og Sidsel Katralen å dra ned til Lésvos igjen for å hjelpe.

-

-MÅTTE HJELPE:  -Jeg kunne ikke sitte hjemme å se på. Det er mennesker, og vi må hjelpe dem, sier advokat Sidsel Katralen som har reist til Lésvos for å jobbe som frivillig: Foto: Laurence Geai
-MÅTTE HJELPE: -Jeg kunne ikke sitte hjemme å se på. Det er mennesker, og vi må hjelpe dem, sier advokat Sidsel Katralen som har reist til Lésvos for å jobbe som frivillig: Foto: Laurence Geai Vis mer