«Helvetesjegerne»

VÄRMLANDS DYPE SKOGER (Dagbladet): Ulven splitter Norge, mens hatet på den andre siden av grensa har lagt et ubehagelig teppe over svenske Värmland. Her tar «helvetesjegerne» - som de kalles - loven i egne hender når ulven overtar jaktmarkene deres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hittil i år er tre ulver drept ulovlig, og byråkrater og ulvevenner trues på livet. Jegerne er i harnisk. De føler at de blir frarøvet retten til å jakte slik de har gjort i hundrevis av år. Ulven får skylda, og nå er tre av dem drept - bare i år.

Rovdyreksperten Anders Bjärvall i Naturvårdsverket har fått beskjed om at hvis han nærmer seg Värmland, skal han tas hånd om. En trussel han tar på alvor.

- I samråd med min sjef bestemte jeg meg for å avlyse planlagte møter på ubestemt tid, sier Bjärvall, som synes det hele er nifst.

- Det er ikke spesielt trivelig, nei. Vi snakker jo tross alt om bevæpnede mennesker, sier han.

Vargsjuken

Bjärvall er ikke ulvehaternes eneste menneskelige mål. I Filipstad møter Dagbladet Jan Bergstam. Han er journalist, og har fulgt ulvens inntog i Bygde-Sverige nøye.

- Jeg vet at det finnes organiserte grupper som driver jakt på ulv, sier han.

Han har hatt kontakt med medlemmer i miljøet, og samtlige frykter represalier hvis det kommer ut at de har snakket med pressen.

I et innlegg kaller Bergstam jegerne for «hell's hunters» - helvetesjegerne, et begrep som er blitt viden kjent i Sverige. Utad vil ingen stå fram under navnet. Til det er straffen for felling av ulv for streng. Men Bergstam forteller om truslene som fulgte etter at han skrev om de organiserte jegerne. Samme dag innlegget sto på trykk, fikk han en telefon tidlig på morgenen:

- Du har fått vargsjuken, du Bergstam.

- Vargsjuken?

- Ja. De som lider av den ender opp med to røde prikker på venstre bryst ...

På Graninge Värdshus i Molkom står en utstoppet ulv ved disken. Innehaver Bengt Carlsson er rask til å påpeke at den opprinnelig bodde i dyrehage. Men han hadde gjerne sett at en av de lokale «jäklarna» kunne tatt plass i monteret ved siden av den.

- Nå har ulven herjet nok i bygda. På tre uker er tre hunder drept, forteller han.

Carlsson tipser oss om en annen jeger i bygda som har mer å si om den saken.

Vi besøker Thomas Larsson. Han bor ved en øde skogsvei, langt inne i skogen. Trærne står tett som mur langs begge sider av veien og kvelden er stille.

Larsson er en 48 år gammel lærer. Nå sitter han ved kjøkkenbordet og gråter. Forrige uke ble dachsen hans, Laban, offer for ulvegapet.

Jaktlaget var i et område de trodde de var sikret mot ulv. Men rundt en time etter at hunden ble sluppet, hørte Larsson noen lange sekunders ubeskrivelig støy, før skogen igjen ble lydløs.

- Da jeg satt ved siden av Laban, kunne jeg skutt. Hadde ulven vist seg, vet jeg ikke om jeg hadde motstått fristelsen, sier Larsson.

Utrygge skoger

Jegerne innser at det er umulig å få et Värmland fritt for ulv. Opposisjonen er for sterk.

- Men byråkratene som sitter i Stockholm må skjønne hvordan vi lever på bygda. Jakten er livet for oss. Skal en hel livsstil ta slutt fordi ulven må leve?

Dagbladet har besøkt jegere over hele Värmland, tonen er den samme overalt hvor vi kommer: Ingen oppgir å ha jaktet på ulv, eller kjenne noen som gjør det. Men felles for dem alle er ulv synonymt med jäklar eller beist, onde dyr som dreper.

Snart kommer snøen. Ulven blir lett å spore. I Värmland føler ingen seg trygge. Enten de heter Gråbein, Bergstam, Laban eller Bjärvall.

BRENNENDE ENGASJEMENT: Jeger og bonde Olov Fredriksson er bekymret, men bestemt. - Jeg kan ikke la ulven styre hverdagen min, sier han.