Hematt til jul

Og nå: Fordommer mot byfolk. Jada jada, de kan være utstudert urban-trendy til café-krampa tar dem, men ordentlig morsomme er de dessverre ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sorry, ass - som det heter på disse kanter - men de som virkelig kan få folk til å le, kommer fra bygda. Hva kan ellers være forklaringen på at landets største kommersielle tv-kanal drar langt ut på landet hver eneste gang de skal lage førjulsmoro for alt folket?

Først, i 1994, ga TV2 oss et halvskrullete ektepar fra Trøndelag som uten videre slo fast at «det e' bærre lækkert». Så kom de opp med noen fjols fra ei ferje på Sunnmøre, som bare klarte å skaffe svela nasjonal berømmelse. Og i årets forsøk er vi altså velsignet med fire bilopphøggere fra Toten, og deres kamp for å overleve attentatene fra bysnobb-naboene på Blazerfjell Panorama Apartement.

Etter de fem første episodene har «Vazelina Hjulkalender» for lengst satt julekalender-rekord i TV2, med hele 744000 seere. Med Tande-P som manushjelp og produksjonsbudsjett på 12 millioner kroner vinner produksjonen først og fremst på guttas støvete, selvironiske sjarm.

Hvilket plateselskap hadde i våre boyband-tider våget å samle fire godt voksne totninger, dytte på dem bilopphøgger-image og gammelrock og veddet alle penga på braksuksess og en million solgte plater?

Garantert ingen. Det er kanskje derfor det er så befriende å følge de gamle høggerguttas småpussige visvas og gittarspell der nede i brøttet. Noen ny kultserie à la «The Julekalender» blir det aldri, men for en eksilgudbrandsdøl som undertegnede går dette rett hjem.