Hemmelig Irak-memo kan bli farlig for Bush

Ba britene finne en grunn til å krige, for krig ville det bli uansett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): For snart to måneder siden publiserte britiske Sunday Times et strengt hemmelig regjeringsnotat som nå brygger til å skape store problemer for USAs president George Bush.

I det såkalte «Downing Street memo» beskrives et møte mellom den britiske statsministeren Tony Blair og hans innerste sirkel i regjeringen. Møtet fant sted 23. juli 2002 - åtte måneder før krigen i Irak. Temaet var eventuell britisk støtte til USAs planlagte krig i Irak.

Forhåndsbestemt krig

På møtet var blant andre utenriks-, og forsvarsministeren, daværende etterretningssjef Sir Richard Dearlove, og Blairs nærmeste medarbeidere.

Notatet viser at USA la sterkt press på Storbritannia om å støtte USAs angrep på Irak, at Bush allerede hadde bestemt seg for å gå til krig, at etterretning og fakta var konsentrert rundt eller tilpasset denne politikken, og at det var liten diskusjon i Bush-regjeringen om hva som skulle komme etter selve krigføringen.

På møtet refererer etterretningssjefen Dearlove til et møte han nylig hadde hatt i Washington.

«Bush ville fjerne Saddam, ved krigsmakt, rettferdiggjort med sammenhengen terrorisme og masseødeleggelsesvåpen.»

På det samme møtet mente utenriksminister Jack Straw at begrunnelsen var tynn: «Det syntes klart at Bush har bestemt seg for en militær løsning. Men begrunnelsen er tynn. Saddam truer ikke sine naboer, og hans kapasitet for masseødeleggelsesvåpen er mindre enn Libyas, Nord-Koreas, eller Irans».

BRÅK: Det brygger til bråk i USA etter at et topp hemmelig britisk regjeringsnotat antyder at Bush var fast bestemt på krig i Irak uansett hva som måtte finnes av terrorister og masseødeleggelsesvåpen. Disse bildene, tatt av en amerikansk soldat 9. november 2004, viser sersjant Ryan P. Shane (t.v) bli skutt og såret mens han og en medsoldat forsøker å trekke en annen dødelig såret soldat i sikkerhet. Foto: AP/USMC, Cpl. Joel A. Chaverri
BRÅK: Det brygger til bråk i USA etter at et topp hemmelig britisk regjeringsnotat antyder at Bush var fast bestemt på krig i Irak uansett hva som måtte finnes av terrorister og masseødeleggelsesvåpen.

Disse bildene, tatt av en amerikansk soldat 9. november 2004, viser sersjant Ryan P. Shane (t.v) bli skutt og såret mens han og en medsoldat forsøker å trekke en annen dødelig såret soldat i sikkerhet. Foto: AP/USMC, Cpl. Joel A. Chaverri Vis mer

Krevde støtte

USA orienterte Storbritannia om sine to potensielle angrepsplaner - massiv innvasjon med 250 000 soldater, eller fortløpende innvasjon med økende styrkeantall. Begge planer forutsatte massive flyangrep.

USA ga Storbritannia tre valg. Alle innebar at USA fikk bruke de britiske basene i Diego Garcia i det Indiske Hav og på Kypros.

USA ønsken enten tre jagerflyskvadroner, skvadronene pluss ytterligere luft og marinestøtte, eller dette pluss 40 000 soldater - muligens til bruk i Nord-Irak.

Brygger til storm

Sunday Times publisering av det topp hemmelige notatet er foreløpig ikke blitt kommentert av den britiske regjeringen. Men verken den eller Det hvite hus benekter at åtte sider lange dokumentet er ekte.

Saken har fått relativt liten oppmerksomhet internasjonalt til nå, men i politiske kretser i USA begynner det å ulme.

Flere ledende demokrater krever nå at opplysningene granskes. De spør igjen om president Bush villedet landet da han gikk til krig.

Torsdag overleverte en håndfull kongressmedlemmer en oppfordring til Bush om i detalj å kommentere innholdet i det britiske notatet. Oppfordringen er underskrevet av over en halv million amerikanere.

Blogg-storm

Notatet er nå det heteste temaet på en rekke bloggsteder på internett, og i flere politiske fora snakkes det om offentlig granskning.

- Presidenten kan med overlegg ha lurt USA for å få oss inn i en krig, sier den demokratiske representanten Jerrold Nadler til CNN.

- Bevisene som tilsynelatende bygger seg opp peker mot at presidenten med hensikt villedet Kongressen til å akseptere den viktigste beslutningen en president kan fatte - å gå til krig, sier representant Charles Rangel.

Sammenlignes med Watergate

Den manglende interessen for temaet blant republikanerne i Kongressen blir sammenlignet med den manglende interessen som hersket under opptakten til Watergate-skandalen der president Richard Nixon til slutt måtte gå av.

- Den gangen sa man at man ikke ville høre Nixons lydopptak, sier advokat og grunnlegger av den nystiftede aksjonsstiftelsen AfterDowningStreet.org.

Også de store mediene, som Washington post, beskyldes for ikke å gripe nok fatt i saken.

Men selv om stadig flere politikere og vanlige amerikanere krever en offisiell forklaring fra Det hvite hus, har den så langt uteblitt.

- Dette er bare et nytt forsøk på å gjenopplive gamle debatter, sier Bush-talsmann Scott McClellan til amerikanske medier.

KREVER GRANSKING: John Conyers ledet en delegasjon kongressmedlemmer til Det hvite hus torsdag. Der overleverte de et krav om at president Bush uttaler seg i saken. Kravet er underskrevet av over en halv million amerikanere.
90 dager: Ifølge det britiske regjeringsnotatet regnet Bush med at forberedelsene og selve krigføringen ville ta omlag 90 dager. USAs ledelse skal ikke ha vært særlig opptatt av å diskutere hva som skulle skje etterpå. Her, over to år etter notatet ble skrevet, forsøker Shane desperat å redde kameratens liv.
TYNN: Den britiske utenriksministeren mente USAs begrunnelse for krig var tynn. Til nå er ingen masseødeleggelsesvåpen funnet, og en link mellom Saddam Hussein og al-Qaida avvises nå av offisielle amerikanske myndigheter. Shane (midten) får hjelp av en medsoldat. sekunder senere blir han selv skutt og såret.
TAUS: Verken britiske eller amerikanske myndigheter vil kommentere notatet, som ble offentliggjort 1. mai av britiske Sunday Times. Krigen har til nå kostet nesten 1800 amerikanske soldater livet, og 89 britiske soldater er døde. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange irakere som er drept.
TILPASSET: Den nå pensjonerte MI6-sjefen Richard Dearlove fortalte Blair at USA tilpasset eller fokuserte fakta og etterretningsinformasjon for å begrunne krig.