Hemmelig rapport da Røkke fikk Kværner

Mens Kjell Inge Røkke og russerne kjempet om Kværner, ble det laget en hemmelig rapport fra overvåkingspolitiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Russerne ble knyttet til organisert kriminalitet, og til regjeringens glede fikk Røkke til slutt kontroll over Kværner.

Mens den russiske mangemilliardæren Mikhail B. Khodorkovskij og to av toppene i norsk næringsliv, Kjell Inge Røkke og Kjell Almskog, utkjempet tidenes mest høylytte kamp om Kværner, jobbet tjenestemenn i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i det stille med en hemmelig rapport.

I pressen var det stilt spørsmål om russerne tilknyttet oljeselskapet Yukos var til å stole på.

Svarene kom fra PST til Justisdepartementet og utvalgte statsråder i regjeringen da kampen om Kværner nærmet seg finalen i november 2001.

Dagbladet får fra flere uavhengige kilder bekreftet at det hittil ukjente og topp hemmelige notatet ble gjort kjent for statsrådene som var involvert i redningsoperasjonen for Kværner.

Kildene understreker at det ikke nødvendigvis var PST og det graderte notatet som aleine stoppet en russisk kontroll med den norske industrigiganten.

- Dette kommenterer jeg ikke, var det eneste justisminister Odd Einar Dørum ville si da han tidligere denne uka ble konfrontert med det graderte dokumentet fra PST.

Talte Røkkes sak

Det var spesielt olje- og energiminister Einar Steensnæs som uhemmet talte Røkkes sak i Dagens Næringsliv kort tid før kampen om Kværner ble avgjort.

Kværner og Yukos

  • Høsten 2001 knivet det russiske oljeselskapet Yukos Oil med Kjell Inge Røkke om å overta Kværner.
  • Så ble Yukos' toppsjef og hovedaksjonær Mikhail Khodorkovskij rådet til å droppe den ambisiøse «Kværner Rescue Plan» av sin daværende norske rådgiver Bernt Stilluf Karlsen.
  • Røkke samarbeidet med Kværner-styret for å unngå konkurs, og seint i november 2001 ble det klart at Aker Maritime og Kværner skulle fusjoneres.

På det tidspunktet skal han ha vært godt kjent med notatet fra PST som fortalte at de russiske investorene bak Yukos hadde uheldige relasjoner til organisert kriminalitet.

- Min uttalelse om Kjell Inge Røkke og Aker RGI til Dagens Næringsliv i november 2001 kom helt tilfeldig i forbindelse med et intervju om et helt annet tema. Det hadde ingen bakgrunn i saksbehandling eller spesiell informasjon vi satt på i Kværner-saken. Det var Næringsdepartementet som var behandlende departement i den saken, sier Steensnæs.

Han forteller at han hadde et møte med Røkke og hans folk for gjensidig informasjon om den kritiske situasjonen i Kværner.

- Jeg var opptatt av arbeidsplasser og oljevirksomheten innenfor Kværner. Utover det vil jeg ikke kommentere interne prosedyrer i saker som dette, sier Steensnæs.

Dagbladet har også spurt næringsminister Ansgar Gabrielsen om hvor mye vekt han la på det graderte notatet fra PST.

Alt Gabrielsen vil si er:

- Ingen kommentar.

«Stor fare»

Det graderte notatet fra PST omhandlet ledende personer i og rundt Yukos.

Overvåkingspolitiet ga ingen sterke anbefalinger eller konklusjoner, men viste til hva de hadde funnet. Notat ble deretter gitt regjeringen.

Det skal blant annet ha blitt påpekt at faren var stor for at norsk næringsliv kunne bli infiltrert av russisk mafia, dersom russerne fikk stor makt i den norske industrigiganten Kværner.

Og det var nettopp dette Norges eneste dommer i Strasbourg, Hanne Sophie Greve, hadde advart mot i et brev til statsminister Kjell Magne Bondevik.

Hun var spesielt bekymret for at kriminelle penger kunne bli hvitvasket gjennom norske selskap.

En kopi av Greves brev gikk til riksadvokat Tor-Aksel Busch.

I boka «Da Røkke tok Kværner» av Aftenposten-journalistene Steinar Dyrnes og Roar Valderhaug siteres Statsministerens kontor på at det ikke ble tatt noe initiativ som følge av brevet fra Greve. Statssekretær Eirik Moen svarte i et brev til Greve at hennes brev «var tatt til etterretning».

Tok kontakt

Det graderte dokumentet fra PST kom seint i prosessen rundt Kværner.

Det norske selskapet Procorp, som ledes av Bernt Stilluf Karlsen, var på forhånd hyret inn som rådgivere for russerne.

- Helt innledningsvis i prosessen tok vi kontakt med relevante norske myndigheter for å få vite om det heftet noe ved personer eller selskaper tilknyttet Yukos. Vi ønsket å være på offensiven i tilfelle det ville bli reist spørsmål om dette, men vi hørte aldri noe, sier Bernt Stilluf Karlsen.

- Jeg tror heller ikke norske myndigheter har stor kompetanse på dette området. Spekulasjoner om dette har heller ikke hatt noen substans så langt jeg har observert, sier Bernt Stilluf Karlsen til Dagbladet.

Tirsdag 27. november ble det klart:

I et møte på Procorps kontor ble det konkludert med at risikoen og alle usikkerhetene i flere store Kværner-prosjekter var for store til at de kunne anbefale Yukos å gå videre med oppkjøpet av Kværner.

- Vårt råd har i ettertid vist seg å være godt, sier Stilluf Karlsen.

Personer som levde tett på Kværner-prosessen i november 2001 bekrefter overfor Dagbladet at signaler fra regjeringen kan ha ført til at investorene bak Yukos valgte å trekke seg i slutten av november 2001.

- Helt ukjent

Advokat Harald Arnkværn, som var styreleder i Kværner den gangen, vil ikke svare på om han er overrasket over å høre at det ble skrevet en gradert rapport i PST om denne saken.

- Dette er helt ukjent for meg, sier Arnkværn.

Dermed hadde fuglen på taket fløyet for Kværner-ledelsen, som satset mye prestisje på Yukos redningsplan.

På det tidspunktet var Kværner-toppene svært kritiske til å få hva de mente var en utradisjonell og krevende forretningsmann - Kjell Inge Røkke - som dominerende eier.

Yukos ledes av den russiske forretningsmannen Mikhail B. Khodorkovskij - en av Russlands rikeste menn.

Under kampen om Kværner deltok også administrerende direktør Platon L. Lebedev i eierselskapet til Yukos, det russiske investeringsselskapet Menatep.

Det var Lebedev som skulle ha kontroll med et garantikonsortium for Kværner.

- Uinteressant

- Det at PST skal ha skrevet en rapport er ukjent for oss, men også helt uinteressant. En slik interesse fra norske myndigheter viser at ikke alle har registrert hvor dramatisk næringslivet i Russland har utviklet seg de siste ti åra, sier informasjonsdirektør Hugo Erikssen i Yukos Oil.

- Vi var egentlig aldri interessert i å bli store i Kværner, sier Hugo Erikssen.

- Mye handlet om forhandlingstaktikk. Vårt mål var å få overtatt to selskaper, nemlig de som nå heter Davy Process Technology og John Brown Hydrocarbons. Det lyktes vi med. Vi fikk begge selskapene for 100 millioner dollar, sier Hugo Erikssen.

Som styreleder for holdingselskapet som eier de tidligere Kværner-selskapene, klarte Yukos å få inn den tidligere britiske utenriksministeren lord Owen.

FIKK TILSLAGET: Kjell Inge Røkke fikk kjøpt Kværner. Men først etter at regjeringen hadde blitt advart av PST om de russiske interessentene.