KRAV: Ifølge det Hongkong-baserte politiske magasinet Cheng Ming kan Nord-Korea gå med på å bygge ned atomprogrammet sitt, i bytte mot fire krav. AFP/ NTB Scanpix
KRAV: Ifølge det Hongkong-baserte politiske magasinet Cheng Ming kan Nord-Korea gå med på å bygge ned atomprogrammet sitt, i bytte mot fire krav. AFP/ NTB ScanpixVis mer

Hemmelige forhandlinger skal ha pågått siden i fjor: - Nord-Korea vil bygge ned atomprogrammet i bytte mot fire krav

- Jeg har ventet på at det skulle komme opplysninger om samtalene, sier forsker. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SEOUL/OSLO (Dagbladet): Ifølge det Hongkong-baserte nyhetsmagasinet Cheng Ming har Kina og Nord-Korea siden august i fjor forhandlet om nedbygging av Nord-Koreas atomprogram.

Nordkoreanerne skal opprinnelig ha stilt åtte krav til kineserne, i bytte mot nedbygging av atomprogrammet, noe som også innebærer at utenlandske inspektører skal få tillatelse til å overse at det blir gjennomført.

Det politiske nyhetsmagasinet skriver at Nord-Korea nå står igjen med fire krav, men nevner bare tre av dem: Stans i sanksjonene mot landet, ti milliarder dollar i støtte årlig og en fredsavtale med USA.

Støtten skal komme fra Kina og andre land. Landene må forplikte seg til å gi støtte til Nord-Korea de neste ti årene, mot at ettpartistaten bygger ned atomprogrammet i løpet av de neste tre årene.

UVIRKELIG: Tre lange rekker med artilleri viser det Nord-Koreas statlige medier kaller en «felles avfyringsdemonstrasjon». Den svære militærøvelsen skal ha blitt arrangert i Wonsan-provinsen for å feire 85-årsjubileet til landets hær. Video: Scanpix/CNN Vis mer Vis mer

- Veldig interessant

Stein Tønnesson, forsker ved institutt for fredsforskning (PRIO), sier at dette er gode nyheter, dersom det skulle vise seg å stemme.

- Jeg har ventet på at det skulle komme opplysninger om samtalene som har måttet finne sted mellom Kina og Nord-Korea. Jeg har tolket Donald Trump dithen at han har sittet på informasjon om disse forhandlingene.

Etter å ha hatt Kinas president Xi Jinping på besøk i Det hvite hus, tvitret den amerikanske presidenten følgende:

«Jeg forklarte for Kinas president at en handelsavtale med USA vil være mye bedre for dem dersom de løser Nord-Korea-problemet» og «Nord-Korea er ute etter bråk. Hvis Kina bestemmer seg for å hjelpe ville det vært fint. Hvis ikke får vi løse problemet uten dem. USA.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Han har også sagt at han så hvor komplisert det var å påvirke Nord-Korea. Så det er veldig interessant at dette kommer fram nå, selvom det er usikker informasjon fra én kilde, sier Tønnesson.

Ikke konkretisert

Han peker på to helt sentrale spørsmål som ikke blir besvart i Cheng Mings artikkel: På hvilket nivå har forhandlingene eventuelt foregått? Hva betyr nedbygging av atomprogrammet?

- Når det foregår hemmelige forhandlinger mellom stater vil det ofte først foregå mellom personer som representerer hver sin side, men hvor denne representasjonen ikke er formell. Det vil si at toppledelsen ikke forpliktes til noe, og møtes seinere ut i forhandlignene. Det er altså først ikke-offisielle forhandlinger, så offisielle forhandlinger på høyt nivå, før topplederne møtes og inngår den faktiske avtalen.

Tønnesson sier at det kan være problematisk her, fordi Kinas president og Nord-Koreas Kim Jong-un ikke har tillit til hverandre. De har heller aldri møttes før.

- Spørsmålet blir derfor om opplysningene som nå framkommer er representative for hva topplederne på hver sin side mener.

- For det andre - nedbygging av atomprogrammet - hva betyr det? Betyr det at Nord-Korea skal gi fra seg alt av atomvåpen eller at de får beholde atombombene de allerede har skaffet, men ikke utvikle noe nytt? Eller betyr det at de ikke har lovet å gjøre flere prøvesprengninger? Dette må konkretiseres for at USA og Kina skal være villige til å gå med på det. Jeg antar at det vil være et krav at Nord-Korea skal gi fra seg alt de har av atomvåpen.

USA må på banen

Et annet problem er USAs foreløpige holdning til forhandlinger med Nord-Korea. Skal ettpartistaten få gjennom det angivelige kravet om en fredsavtale, er USA nødt til å komme på banen.

- Dette blir presentert som forhandlinger mellom Kina og Nord-Korea, men avtalen kan ikke inngås uten at USA er med. USA har ikke ønsket å forhandle. Kina har prøvd å få USA til å gjøre det, men USA har sagt at Nord-Korea først er nødt til å forplikte seg til å gi fra seg atomvåpnene. Kineserne har dermed måttet føre forhandlinger på vegne av USA, men de kan ikke inngå noen avtale på vegne av USA. I tillegg vil nok USA bare kunne tenke seg en fredsavtale som et siste ledd i en forhandlingsprosess.

Dette trekker også Geir Helgesen fram. Helgesen er Nord-Korea-ekspert og direktør ved Nordisk Institutt for Asia-studier ved Universitetet i København.

- USA sier at det å forhandle med dem er en slags belønning, og forutsetningen for forhandlinger fra amerikansk side er at Nord-Korea verken skal ha atomvåpen eller utvikle missilteknologi. Når begge parter går inn med forhåndsbetingelser blir forhandlingene sure før de kommer i gang. Det er litt ergelig, samtidig som det er godt å vite hva de ulike partene ønsker av hverandre. Kanskje er det Kinas oppgave å si at det ikke er klokt å stille ultimative krav før forhandlingene er påbegynt.

Helgesen viser til pave Frans sitt forslag om at Norge kunne være en potensiell mekler i forhandlingene mellom landene.

- Det er kanskje bruk for en aktør som er mer nøytral, og Norge har jo erfaring i fredsmekling. Jeg har ikke hørt om norske myndigheter har reagert på dette, men det ville være veldig interessant dersom de overveier muligheten til å spille en positiv rolle i et problematisk område hvor krigen egentlig var ganske tett på.

Nord-Korea-eksperten mener videre at det vil være mer eller mindre umulig å få regimet til å avvikle atomprogrammet før forhandlingene har begynt.

- Det er nesten skråsikkert at det ikke kommer til å skje, for da har ikke Nord-Korea noe å forhandle med lenger. Da er jo problemet egentlig løst før forhandlingene har kommet i gang, sier Helgesen.

- Positivt i seg selv

PRIO-forsker Stein Tønnessen mener at en årlig støtte på ti milliarder dollar over ti år, som nevnes av det Hongkong-baserte nyhetsmagasinet som et krav fra Nord-Korea, er et veldig høyt beløp.

- Landene vil nok forsøke å forhandle det ned, samt styre hva pengene skal brukes til, dersom det stemmer.

Geir Helgesen tror imidlertid at det vil være vanskelig for folk flest å forholde seg til et tall på ti milliarder dollar over ti år.

- Det høres voldsomt ut, men man kan jo spørre seg hva en krig mellom Nord-Korea og de andre landene ville kostet. Ikke bare i menneskeliv og elendighet, men også i kroner og øre. Det er ikke sikkert at det er like vilt som det høres ut.

Helgesen understreker også at de andre kravene fra før av er kjente.

- Dette er krav Nord-Korea har kommet med flere ganger. Spørsmålet er hvor lurt det er av dem å komme med forhåndskrav.

Stein Tønnessen påpeker at en stans i sanksjonene nok vil være realistisk dersom Nord-Korea gir fra seg atomvåpnene.

- Da vil FNs sikkerhetsråd kunne oppheve dem. Også USA vil nok kunne oppheve sine sanksjoner, så det høres ut som noe kineserne kan ha forespeilet nordkoreanerne, sier PRIO-forskeren og fortsetter:

- Det er ikke uventede, men gode nyheter at det tilsynelatende har blitt ført slike forhandlinger, at forhandlingene kan se ut til å ha vært konkrete og at Nord-Korea i det hele tatt vil diskutere å bygge ned atomvåpenprogrammet. Det er positivt i seg selv.

FULL JUBEL: Propagandavideo av et brennende amerikansk flagg er noe av underholdningen i forbindelse med feiringen av Kim Il-sungs 105-årsjubileum. Video: CNN Vis mer

Kina har fryktet krig

Seinest i slutten av april skrev det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap at Nord-Korea advarte Kina mot å innføre strengere sanksjoner mot landet.

Nyhetsbyrået refererte til en kommentar skrevet av Nord-Koreas statlige nyhetsbyrå Korean Central News Agency (KCNA), hvor regimet angivelig truet med «katastrofale konsekvenser» dersom Kina ikke lystret.

Spenningen mellom Nord-Korea, Kina, Sør-Korea, Japan og USA har den siste tida økt som følge av provokasjoner og trusler.

Kinas utenriksminister Wang Yi har advart mot faren for krig, og uttalte at Kina motsetter seg enhver uttalelse eller handling som bidrar til økt spenningsnivå.