SIKTET: Eirik Jensen er løslatt men er ennå siktet for grov korrupsjon. Foto: Dagbladet
SIKTET: Eirik Jensen er løslatt men er ennå siktet for grov korrupsjon. Foto: DagbladetVis mer

Hemmeligholder etterforskning som er til fordel for Jensen

Oslo tingrett har vurdert troverdighet og privatøkonomi, men Dagbladet kan ikke fortelle deg hva retten mener.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da korrupsjonssiktede Eirik Jensen ble løslatt sist fredag, hadde han vært varetektsfengslet i tre måneder.
Den siste fengslingsperioden ble på 10 dager, etter at Spesialenheten hadde anket Oslo tingretts avgjørelse om at sju dager var tilstrekkelig.

Etter fengslingsmøtet bak lukkede dører 20. mai ble pressen lenge nektet å få lese tingrettens kjennelse, den eneste offisielle begrunnelsen for hvorfor Jensen skulle holdes fengslet. Bakgrunnen var at Spesialenheten hadde bedt tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad om så omfattende hemmelighold som mulig. Etter klager fra mediehusene fikk pressen i går innsyn i dokumentet fra 20. mai.

Deler av kjennelsen omfatter forhold retten mener er til Jensens gunst. Men alle mediene er fremdeles bundet av et forbud mot å gjengi innholdet i kjennelsen offentlig. Begrunnelsen er etterforskningshensyn.

Har vurdert troverdighet I kjennelsen, som Dagbladet altså ikke har lov å referere, gjør retten vurderinger om blant annet:

• Troverdigheten til Jensens forklaringer om de aller mest sentrale bevisene.

• Hva den svært omfattende gjennomgangen av Jensens privatøkonomi har resultert i.

• Hvor stor del av Cappelens påstander som er regnet som troverdige

• Hvorvidt mistanken mot Jensen eventuelt har endret seg de siste ukene.

• Forklaringer om bakgrunnen for anmeldelsen i saken

- Meningsløst Strafferettsekspert John Christian Elden mener det ikke er grunnlag for det vedvarende hemmeligholdet så langt ut i etterforskningen.

- Det virker nokså meningsløst at retten bruker en unntaksbestemmelse for å hindre offentlighetens innsyn av hensyn til etterforskningen, etter at Jensen faktisk er løslatt av Spesialenheten fordi de ikke lenger ser bevisforspillelsesfare, sier Elden til Dagbladet.

Han peker på at innholdet i kjennelsen kan vise seg å korrigere noen av de verste beskyldningene som har kommet fram. De har blant annet omfattet Cappelens påstander om at Jensen i mange år har hjulpet «investoren» med smugling av tonnevis av narkotika.

- Spesielt betenkelig er det manglende innsynet i en sak der det har vært massiv forhåndsdømming særlig fra Cappelens juridiske støttespillere gjennom norske medier som har stått uimotsagt. Offentligheten kunne absolutt kunne ha godt av å se hvorfor retten ikke finner å kunne feste lit til dette, sier Elden.

Advokaten mener retten bør frigi kjennelsen fullt ut etter at Jensen nå har blitt løslatt.

- Grunnen til at offentligheten etter menneskerettighetene skal ha innsyn i offentlige rettsprosesser, er jo nettopp for å hindre forhåndsdømming og å holde kontroll med statens bruk av maktmidler overfor borgerne, sier Elden.

FORBUDT: Alle de store mediene fikk i går tilgang til denne åtte sider lange fengslingskjennelsen, men har ikke lov til å fortelle offentligheten hva som står der.
FORBUDT: Alle de store mediene fikk i går tilgang til denne åtte sider lange fengslingskjennelsen, men har ikke lov til å fortelle offentligheten hva som står der. Vis mer

Jensens forsvarer, advokat Jens-Ove Hagen, har overfor retten ikke kommentert innsynsbegjæringene utover at klienten generelt ønsker åpenhet i saken.

- Etterforskningen viktigst Spesialenheten vil ikke kommentere kjennelsen spesifikt, men etterforskningsleder Liv Øyen sier dette om graden av offentlighet i saken:

- Vi har hatt to begrunnelser for lukking av dører og restriksjoner på kjennelser, det ene er bevisforspillelse som vi mente var der, det andre var hensyn til liv og helse opp mot informasjon i saken.

Øyen mener det også er av hensyn til Jensen at Spesialenheten har gått ut med få opplysninger.
- Vi ser at det er stor offentlig interesse for saken. Men med de alvorlige anklagene som per nå foreligger, er det viktigst for oss å få etterforsket både til gunst og ugunst for siktede. Det ville vært vanskelig for oss å få belyst saken godt nok - også opp mot det som er til siktedes gunst - om dette hadde vært mer åpent, sier Øyen til Dagbladet.

- Mellomløsning Media er vant til å måtte forholde seg til referatforbud og gjengivelsesforbud i startfasen av straffesaker, men omfanget av bruken av ordningene er omstridt.

- Et forbud mot offentlig gjengivelse er en mellomløsning mellom å holde alt skjult for media og å gi innsyn, sier tingrettsdommer Rune Lium, medlem av dommernes mediegruppe og mannen bak Dommerbloggen.

- Formålet er å gi media bedre grunnlag for å forstå saken, og tanken er at det er bedre med innsyn med munnkurv enn ikke noe innsyn. Hvis det holdes lokk på hele saken til den er ferdig etterforsket, kan det være for seint for media å begynnte å se påtale i kortene. Samfunnet har en interesse av at media får gjøre vaktbikkjejobben så fort som mulig, sier Lium.

Han mener domstolene bør bli flinkere til å gi slike forbud med en tidsbegrensning, slik at det ikke er uklart hvor lenge forbudet består.

- Påtalemyndigheten har også mulighet til å i praksis oppheve slike forbud. Forbudet gis av hensyn til dem, så de må også kunne oppheve det, sier Lium.

Dagbladet og et annet mediehus har denne uka begjært forbudet mot offentlig gjengivelse opphevet for Jensen-kjennelsen, men det er ventet at saksbehandlingen av klagen vil ta flere dager.