<cutline_leadin>TETT SAMARBEID: </cutline_leadin>Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon med nyheter om sitt fond hos DNV-GL på Høvik. <ep><cutline_name>Foto: KARL BRAANAAS / BUDSTIKKA</cutline_name></ep>
TETT SAMARBEID: Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon med nyheter om sitt fond hos DNV-GL på Høvik. Foto: KARL BRAANAAS / BUDSTIKKAVis mer

Eksperter om Kronprinsparets fond: «Samrøre, bytteforhold og rolleblanding»

Hemmeligholder givere av 8,6 millioner

På seks år har Kronprinsparets fond fått over 32 millioner kroner fra næringslivet og privatpersoner.

(Dagbladet): Kronprins Haakon og Mette-Marit har hentet inn millionærer, styregrossister, næringslivsfolk og tre ansatte for å bygge opp Kronprinsparets fond. Egenkapitalen har vokst raskt de siste årene, og var over 22 millioner kroner ved årsskiftet.

Bare i fjor fikk fondet inn 6,7 millioner kroner. Hittil har lite vært kjent om pengebidragene.

Nå kan Dagbladet fortelle hvordan mer enn 30 givere har bidratt til Kronprinsparets fond siden 2011. Bedrifter, offentlige institusjoner og kongens hoff er gjengangere.

Dagbladets gjennomgang viser at:

  • Kronprinsparet har stilt på flere offisielle besøk hos bedrifter som ga penger til fondet, uten at de økonomiske bindingene ble lagt fram for offentligheten av Slottet.
  • Fondet hemmeligholder fortsatt hvem som har gitt totalt 8,6 millioner kroner.
  • Hoffet har gitt penger til fondet og er forretningsfører for fondet. Ledere ved hoffet har sittet i valgkomiteen som utpekte nye styremedlemmer til fondet i høst.
«Jeg er helt sikker på at vi ikke skal la oss dra utpå her.» Diskusjon i en epost fra fondet om hemmeligholdte givere.

Flere av giverne som omtales i dag er ikke kjent fra før.

PROFESSOR: Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole. Foto: NHH
PROFESSOR: Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole. Foto: NHH Vis mer

- Mange er nok ikke klar over at de kongelige fondene tar imot gaver, eller at de samarbeider så tett med næringslivet. Slik får man enda en kobling mellom næringslivet og kongehuset, sier professor i jus og økonomi ved Norges Handelshøyskole, Tina Søreide til Dagbladet.

Søreide rådgir også ledelsen i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) om integritet.

Samrøre

Dagbladet har forelagt jusprofessor Hans Petter Graver funnene som omtales i dag.

- Samrøret av offentlige, private og kommersielle interesser er veldig betenkelig og uheldig av flere årsaker. Det sender uheldige signaler til samfunnet og innbyggerne om at triksing, miksing og bruk av bekjentskaper er greit, sier Graver og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Slikt er noe vi som samfunn ellers forsøker å rydde opp i med krav om habilitet, antikorrupsjonsarbeid og offentlig innsyn i prosessene. Det kan også være at enkelte private aktører får fordeler de ellers ikke ville fått.

Verken Slottet, hoffet eller fondet følger offentlighetsloven eller fører åpne postlister.

- Allmennheten mangler nødvendig innsyn i prosessene, sier Graver.

KRITISK: Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
KRITISK: Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Kraftig økning

Kronprinsparets fond ble grunnlagt i 2001. Etter ti år med små utdelinger og lav medieprofil ble strategien lagt om. Fondet søkte samarbeid med næringslivet og engasjerte seg mer i prosjektene som fikk penger. Formuende og styregrossister med brede nettverk ble hentet til styret gjennom årene. Med omleggingen økte også inntektene kraftig:

I 2010 fikk fondet inn 453 000 kroner. I 2011 fikk fondet inn hele 6 400 000 kroner. Siden har nivået holdt seg.

I høst overtok Odd Christopher Hansen, kalt «McKinseys gudfar» i Norge, som ny styreleder.

Verken fondets nettsider, regnskapene eller årsrapportene opplyser hvor mye penger de ulike velgjørerne har bidratt med til tronarvingenes fond de siste årene. Pengebidragene er heller ikke å finne i Slottets offisielle gaveliste.

PENGER INN: Kronprinsesse Mette-Marit døpte skipet Viking Prinsess i Bergen i 2012. Oppmerksomheten var stor. Skipet ble bygget av Kleven Verft. Som takk ga verftet 25 000 kroner til Kronprinsparets fond. Adm.dir. Ståle Rasmussen fra Kleven til høyre. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
PENGER INN: Kronprinsesse Mette-Marit døpte skipet Viking Prinsess i Bergen i 2012. Oppmerksomheten var stor. Skipet ble bygget av Kleven Verft. Som takk ga verftet 25 000 kroner til Kronprinsparets fond. Adm.dir. Ståle Rasmussen fra Kleven til høyre. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer

Hemmeligholder givere

Også gaver fra enkeltpersoner steg kraftig i 2011. Kronprinsparets fond har siden mottatt 8,6 millioner kroner fra «private givere». På spørsmål fra Dagbladet vil ikke fondet si hvem velgjørerne er.

- Når det gjelder enkeltpersoner, ligger valget om åpenhet hos den enkelte giver, skriver daglig leder i Kronprinsparets fond, Irene Lystrup.

Dagbladet har spurt hvor stor den største pengegaven fra en enkeltperson er. Og om noen av giverne på seks år har stått på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. Fondet avviser å svare på spørsmålene og henviser til personvern.

Dagbladet har spurt både fondet og Slottet om noen av de hemmeligholdte giverne har jobbet for, eller sittet i styret til, bedrifter som har fått offisielle besøk av kronprinsparet. Fondet henviser til Det kongelige hoff, som organiserer kronprinsparets bedriftsbesøk. Hoffet og Slottet besvarer heller ikke spørsmålet.

I en epost fra fondets seniorrådgiver Tonje G. Apeland der det avvises å svare på spørsmål om slike bindinger til givere, ligger også en diskusjon mellom ansatte:

«Se svarforslag i rødt. Jeg er helt sikker på at vi ikke skal la oss dra utpå her.»

Flere eksperter påpeker at fondet kan kreve åpenhet for å ta imot gaver og offentliggjøre dem selv.

Professor emerita Heidi von Weltzien Høivik ved BI har jobbet med etikk og næringsliv i flere tiår.

- Å stille opp for næringslivet er en del av arbeidet som forventes av de kongelige. Norge er et lite land. Og når de kongelige velger å ha en stiftelse som tar imot donasjoner, blir det vanskelig å unngå disse bedriftene. Men hvorfor gjør de det ikke bedre kjent hvor pengene til stiftelsen kommer fra? Åpenhet og transparens løser mye av problemet, sier Høivik til Dagbladet.

«Denne type pengegaver er ikke i tråd med dagens praksis» Direktør for samfunnskontakt i IMDI, Katarina Heradstveit til Dagbladet.

- Slottets slagord «åpent kongehus» kan være uheldig når Kronprinsparets fond velger å hemmeligholde givere av flere millioner kroner i gaver, sier høyskolelektor ved institutt for markedsføring ved BI i Bergen, Morten William Knudsen, til Dagbladet.

Sentrale

Kronprinsparet har en betydelig makt i fondet som styremedlemmer og fondets statutter gir dem egne rettigheter som stiftere. I år har kronprinsparet, hoffsjef Gry Mølleskog og sjefen for Det kongelige sekretariat Harald Solberg utgjort valgkomiteen. Den utpekte nye styremedlemmer til fondet. Stiftelsen kalles et «kongelig fond» av Slottet.

Logoen er basert på et bilde av kronprinsparets fingeravtrykk og de er ofte fondets ansikt utad. Arbeidet for fondet er en viktig del av kronprinsparets profilering. Fondet er involvert i flere store, nasjonale prosjekter for ungdom og ble omtalt i rundt 2000 avisartikler, radio og tv-innslag de siste sju årene.

Fondets inntekter, hemmeligholdte givere og egenkapital fra 2011 til 2016. Grafikk: Guro Lindahl Flåten/Dagbladet
Fondets inntekter, hemmeligholdte givere og egenkapital fra 2011 til 2016. Grafikk: Guro Lindahl Flåten/Dagbladet Vis mer

Lista over givere og beløpene som Dagbladet presenterer i dag, er basert på informasjon fondet har gitt etter henvendelser fra avisa.

Aktiviteten i fondet finansieres og støttes med gratis arbeid av flere bedrifter og institusjoner som de kongelige har møtt i andre offisielle sammenhenger.

«Gull verdt»

Et av disse selskapene er norsk-tyske DNV GL, tidligere Det Norske Veritas. DNV GL er et verdensomspennende selskap, som driver med sertifisering og rådgiving innen shipping og energi. Omsetningen er 20 milliarder i året.

I april 2010 ledet kronprins Haakon an i en delegasjon med 70 representanter for norske bedrifter og politikere. Reisen gikk til De forente arabiske emirater, en føderasjon av lukkede, totalitære monarkier. Underveis ble kronprinsen beskrevet som en «døråpner» som ga bedriftene «tilgang til myndighetspersoner» de ellers ikke ville møtt.

«Kronprinsens lunsj i palasset til sjeik Hamdan bin Zayed Al Nahyan i oljeemiratet Abu Dhabi kan være gull verdt for norsk næringsliv», skrev NTB hjem.

Med på turen var DNV-direktør Bjørn K. Haugland. Selskapet hans signerte en verdifull avtale med landets myndigheter og Haugland sa til NTB at de regnet med 20–30 prosent årlig vekst framover.

På DNV GLs nettsider står følgende om betydningen av kongehuset: «Å ha kongen og dronningen av Norge som tilhørere, skaper den ultimate muligheten til å vise fram selskapets evner på et nivå med høy innflytelse.»

Etter reisen til emiratene fikk DNV en henvendelse fra Kronprinsparets fond om et samarbeid. Samme år besluttet selskapets ledelse å gi en million kroner i året til fondet over fem år.

Slik kronprinsens besøk var «gull verdt for norsk næringsliv», ble norsk næringsliv gull verdt for Kronprinsparets fond.

Kronprinsparet kastet glans da DNV signerte kontrakt med et amerikansk universitet i 2013 under et offisielt besøk.
Kronprinsparet kastet glans da DNV signerte kontrakt med et amerikansk universitet i 2013 under et offisielt besøk. Vis mer

I ettertid har omtalen av kronprins Haakon og DNV GL i media vokst kraftig. Da selskapet skrev under en avtale med Universitetet i California i 2013, delte DNV-direktør Haugland øyeblikket på det sosiale nettforumet Twitter: «Stor støtte fra @Kronprinsparet ved signering av samarbeidsavtale». På bildet signeres kontrakten, med de to tronarvingene stående bak

RÅDER TIL ÅPENHET: Forsker og moralfilosof Henrik Syse har tidligere sittet i styret i fondet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
RÅDER TIL ÅPENHET: Forsker og moralfilosof Henrik Syse har tidligere sittet i styret i fondet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Få spor

Dagbladet har gått gjennom en rekke artikler på kongehusets nettsider og oppføringer i hoffets årsberetning, om offisielle bedriftsbesøk i Norge og utlandet.

I flere tilfeller har selskapene bidratt med penger til Kronprinsparets fond, uten at det ble opplyst om de økonomiske bindingene i omtalen av besøket eller i årsberetningen.

Da Dagbladet spurte hvilke tanker kongehuset har om behovet for å synliggjøre de økonomiske bindingene for offentligheten, henviste Slottet til at besøkene legges ut i offisielt program. Dagbladet har ikke funnet informasjon om pengegavene der heller.

Praksisen vekker oppsikt i fagmiljøer.

- Noen vil argumentere for at Norge må bruke det vi har av virkemidler, blant annet de kongelige, for å selge så mye vi kan til omverdenen. Det er likevel verdt å diskutere mulige problemstillinger, som de kongeliges rolleblanding når fondet deres er mottakere av store gaver og de selv er døråpnere for de samme bedriftene, sier professor Søreide.

KASTET GLANS: Kronprins Haakon kastet glans og åpnet DNVs nye kontorer i Vietnam våren 2014 med selskapets direktør Henrik O. Madsen. Turen var planlagt av utenriksdepartementet. Foto: DNV
KASTET GLANS: Kronprins Haakon kastet glans og åpnet DNVs nye kontorer i Vietnam våren 2014 med selskapets direktør Henrik O. Madsen. Turen var planlagt av utenriksdepartementet. Foto: DNV Vis mer

Verden rundt

21. mars 2014 sto kronprins Haakon i et kontorlokale flankert av to vietnamesiske kvinner i turkise fotside kjoler. Kronprinsen klippet et tykt, rødt bånd. Det var en stor dag for DNV GL, som fikk besøk under kronprinsparets tre dagers offisielle reise til Vietnam.

- Rett før lunsj hadde jeg gleden av å åpne DNV GLs nye kontorer her i Ho Chi Minh by, fortalte kronprinsen i en tale til forretningsfolk og næringspolitikere samme dag.

Bilder av kronprinsen og DNV GL-direktør Henrik O. Madsen som åpnet det nye kontoret sammen, gikk verden rundt. Samme år fikk Kronprinsparets fond den fjerde millionen fra DNV GL.

Fondets «partnere», store givere og bedrifter som bidrar med gratis arbeid, listes opp med navn og logo på nettsidene.

Men størrelsen på pengestøtten omtales ikke.

FONDET KAN FORUTSETTE ÅPENHET: Professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen leder BIs senter for stiftelser. Foto: Torbjørn Brovold.
FONDET KAN FORUTSETTE ÅPENHET: Professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen leder BIs senter for stiftelser. Foto: Torbjørn Brovold. Vis mer

- Flere av bedriftene som gir pengegaver til Kronprinsparets fond får en fantastisk markedsføring. DNV GL og andre selskap vinner to ganger: Først med den positive oppmerksomheten de får ved å gi penger til fondet og profileringen på de kongelige fondets nettsider. Deretter når kronprinsen besøker dem eller deltar på arrangementene deres, sier professor i kommunikasjon og ledelse, Peggy Brønn, ved BI til Dagbladet.

- Utenfra ser opplegget ut som et bytteforhold der kronprinsparets stiftelse får penger i bytte mot at kronprinsparet stiller opp, ser Brønn.

- De kongelige skal opptre på vegne av folket og nasjonen når de er på offisielle oppdrag. Man lurer jo på om det er viktig for det norske folk at kronprinsen stiller opp for selskapet, eller om det er viktig for hans fond. Jeg ser ingenting ulovlig her, men kronprinsparet driver åpenbart med en rolleblanding, sier Brønn.

AVVISER SAMRØRE OG ROLLEBLANDING: Kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved Slottet.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
AVVISER SAMRØRE OG ROLLEBLANDING: Kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved Slottet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Utenriksdepartementet har hovedansvaret for å planlegge de kongeliges offisielle reiser utenlands.

- UD er ikke kjent med hvilke bedrifter som er bidragsytere til Kronprinsparets fond. Slottet har aldri kommet med forslag og innspill til hvilke bedrifter som skal besøkes, sier kommunikasjonsrådgiver i UD, Guri Solberg, til Dagbladet.

Reklame, fest og signering

Måneden etter Vietnam-besøket, i april 2014, bidro kronprins Haakon med en helsides hilsen til DNV GL i selskapets bok «Next – a safe and sustainable future».

Kronprinsen roste selskapet som «verdensledende» og for deres «viktige bidrag til å trygge liv, eiendom og miljøet». Den kongelige hilsenen ble trykket like etter noen ord fra konsernsjef Madsen. Et bilde på DNV GLs nettsider viser de to som leser boka sammen.

Det framgikk ikke at selskapet også var en av Kronprinsparets fonds største velgjørere.

- Sitatene fra kronprinsen i DNV GLs jubileumsmagasin er god reklame for selskapet, sier Knudsen.

- Samarbeidet mellom DNV GL og Kronprinsparets fond gir omdømmeeffekt for begge parter. I tillegg gir samarbeidet markedsføringseffekt. Å være giver til Kronprinsparets fond er penger vel brukt, sier Knudsen.

11. april 2014, to dager etter at boka ble publisert, kom DNV GL med et nytt bidrag til Kronprinsparets fond: En omfattende analyse av de fire prosjektene fondet bevilget penger til året før. Rapporten var en del av samarbeidet. Over 50 medier trykket nyheten. Arbeidet med slike analyser har kostet DNV GL to millioner kroner, på toppen av de årlige pengegavene. Dermed har selskapet bidratt med til sammen sju millioner kroner.

I juni samme år arrangerte DNV GL en storslått 150-års feiring i Operaen i Oslo. Kronprins Haakons stilte opp. Deltakelsen ble annonserte i en nyhetssak på kongehusets nettsider, sammen med en omtale av selskapet: «Målet, slik de selv beskriver det på sine hjemmesider, er å sikre liv, verdier og miljøet.» Et bilde av DNV GLs logo og hovedkvarter på Høvik i Bærum ledsaget teksten.

De økonomiske bindingene mellom selskapet og Kronprinsparets fond framkom heller ikke der.

I mars i år stilte kronprins Haakon opp på Rederiforbundets årskonferanse for å ta imot en rapport skrevet av DNV GL om muligheter innen skipsfarten. Kronprinsen roste rapporten overfor frammøtt presse. Den fikk spalteplass i en rekke aviser og på kongehusets nettsider.

To måneder seinere besøkte kronprinsparet DNV GLs lokaler på Høvik i Bærum. Med reklamemateriell fra DNV GL plassert i bakgrunnen, takket de kongelige selskapet og ansatte for innsatsen med å utarbeide en ny analyse av prosjektene fondet støtter.

FOR FONDET: DNV GLs konserndirektør Henrik O. Madsen (t.h.) og Kronprins Haakon hos DNV GL på lansering av selskapets analyse av fondets prosjekter. Foto: Kronprinsparets fond/Apeland informasjon
FOR FONDET: DNV GLs konserndirektør Henrik O. Madsen (t.h.) og Kronprins Haakon hos DNV GL på lansering av selskapets analyse av fondets prosjekter. Foto: Kronprinsparets fond/Apeland informasjon Vis mer

Fikk penger for å døpe skip

14. september 2012 sto kronprinsesse Mette-Marit på Bryggen i Bergen med en sjampanjeflaske i hånda. Foran henne ruvet et skip bygget ved Kleven Verft.

- Jeg døper deg Viking Princess. Må hell og lykke følge deg og ditt mannskap på alle hav, sa kronprinsessen.

Flaska knuste mot skutesida. Nyheten om skipsdåpen gikk Norge rundt i lokale og nasjonale medier. Et søk i pressearkivet Retriever viser at det ble publisert over 100 artikler og tv-innslag, langt mer enn normalt. Overskriftene viste at kongelig glans var sentralt for omtalen: «Kongelig dåp», «En ekte prinsessedåp» og «Flott skute, sa kronprinsessa». Også hoffets kommunikasjonsavdeling skrev en artikkel og la ut en egenprodusert video.

Samme år ga Kleven Verft 25 000 kroner til Kronprinsparets fond.

- Gaven til fondet var en takk for innsatsen da kronprinsesse Mette-Marit sto for skipsdåpen i Bergen, sier kommunikasjonssjef i Kleven Verft, Ellen Kvalsund, til Dagbladet.

Ifølge Kvalsund er det vanlig å avklare slike gaver fra verftet med mottakeren i forkant av skipsdåpen. Dagbladet har spurt Slottet om gaven ble avklart på forhånd, men ikke fått svar på det.

- Ikke bra

I likhet med flere andre pengebidrag til fondet, er gaven fra Kleven verft ikke omtalt på Slottets eller fondets nettsider, eller i deres årsberetninger.

DNV GL: Kommunikasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen. Foto: DNV GL
DNV GL: Kommunikasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen. Foto: DNV GL Vis mer

- Det er ikke bra med direkte koblinger mellom pengegaver og anvendelse av kronprinsparets oppmerksomhet og tid. De kongeliges posisjon er slik at alt de foretar seg vil få mye oppmerksomhet, sier professor Hans Petter Graver til Dagbladet.

I mai i år fikk Kleven Verft på nytt kongelige oppmerksomhet, da Kronprins Haakon stilte opp på en shippingmesse og gratulerte med prisen for «Årets skip».

Fikk penger etter tv-innspilling

Det har også kommet gaver til fondet ved et annet tilfelle når kongelige har stilt opp for kommersielle aktører.

Lista over givere Dagbladet har mottatt viser at produksjonsselskapet Parkas production ga 40 000 kroner i 2011. Året før spilte de inn det populære programmet «Gutta på tur» for TV2. Kong Harald var deltaker og sendingene var populære. Men kongen skulle ikke ha honorar. Løsningen ble å gi en gave.

- Slottet foreslo flere fond, og Kronprinsparets fond var et av dem, sier daglig leder Dag Vidar Hopøy til Dagbladet.

- Beløpet som ble satt inn til fondet var en donasjon fra Parkas og Gutta på tur, sammensatt av honorarene fra deltakerne, sier Hopøy.

Selskapet spilte seinere inn et tilsvarende program med dronning Sonja, som gikk på lufta i høst.

HOS GIVER: Kronprins Haakon har flere ganger stilt på bedriftsbesøk og andre arrangementer med DNB. Her på en gründerkonferanse i år. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
HOS GIVER: Kronprins Haakon har flere ganger stilt på bedriftsbesøk og andre arrangementer med DNB. Her på en gründerkonferanse i år. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

6,6 millioner fra bank

DNB har siden 2011 gitt til sammen 6,6 millioner kroner til fondet og var i fjor den største bidragsyteren, med 1,3 millioner kroner. I 2013 troppet kronprinsen opp på bedriftsbesøk hos DNB i Oslo. I 2015 deltok en representant for DNB på en eksklusiv «innovasjonsfrokost» med kronprinsen og gründere i hans hjem på Skaugum i Asker. DNB var eneste bank til stede, ifølge kongehusets nettsider.

De siste årene har kronprinsen kastet glans over flere arrangementer der DNB var arrangør eller sponsor, deriblant en gründerkonferanse i Oslo.

Hoff med flere roller

Kongens hoff har gitt over 20 000 kroner i gaver til Kronprinsparets fond. Dagbladet har ikke funnet gavene omtalt i hoffets årsberetninger. Fondets statutter viser at hoffet ikke bare er en av fondets økonomiske velgjørere. Hoffet er engasjert som fondets forretningsfører.

Hoffet forvalter fondets formue, fører regnskap, ordner pengeutdelinger, har møtereferater og kan utpeke en dedikert sekretær. Hoffet får sine årlige bevilgninger til å drifte kongehuset over statsbudsjettet.

GAVER FRA HOFFET: Kongens hoff har gitt penger til fondet. Her er hoffsjef Gry Mølleskog (midten) under åpningen av Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark.
19. mai. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
GAVER FRA HOFFET: Kongens hoff har gitt penger til fondet. Her er hoffsjef Gry Mølleskog (midten) under åpningen av Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark. 19. mai. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

- Når kongens hoff velger å gi pengegaver til et kongelig fond, og i tillegg engasjerer seg aktivt i driften, blander de sammen offentlige midler fra Stortinget til kongehuset med den private kapitalen som tilflyter fondene. Det er ikke ryddig, sier professor Graver.

DAGLIG LEDER: Irene Lystrup er daglig leder i kronprinsparets fond. Foto: Terje Pedersen NTB / scanpix
DAGLIG LEDER: Irene Lystrup er daglig leder i kronprinsparets fond. Foto: Terje Pedersen NTB / scanpix Vis mer

Hoffet har også rollen som saksbehandler av invitasjoner til de kongelige fra bedrifter, organisasjoner og institusjoner. Den ansvarlige avdelingen er Det kongelige sekretariatet, som ledes av Harald Solberg. Solberg har også sittet i fondets valgkomité i år.

Gaver fra offentlige kontakter

På lista over givere finnes også flere statlige institusjoner som kongehuset har kontakt med. Blant annet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

I 2009 deltok hoffet på seminar hos IMDI. Året etter deltok dronning Sonja på et IMDI-arrangement og samme år ble en daværende fagsjef i direktoratet valgt inn i styret i Kronprinsparets fond. I 2011 ga IMDI 5 000 kroner til fondet.

Gaven var ikke gjenstand for skriftlig saksbehandling opplyser direktoratet, som heller ikke har funnet spor av tilsvarende pengegaver til andre stiftelser i sine arkiver.

Samme år ga også Sysselmannen på Svalbard og Fylkesmennenes arbeidsutvalg (FMAU) pengegaver til fondet. Alle tre ble gitt i anledning kronprinsparets bryllupsdag og tiårsdagen for fondet.

- Ikke i tråd med dagens praksis

- Det er ganske betenkelig at forvaltningsorganer gir slike pengegaver til en stiftelse som er så direkte knyttet til kongehuset og tronarvingene. Konstitusjonelt er jo forvaltningen direkte underlagt kongen og tronen. Og det er opp til Stortinget å bestemme statlige bevilgninger dit, sier jusprofessor Graver.

Dagbladet har bedt giverne om en kommentar.

- IMDI forstår dette synspunktet. Beslutningen ble tatt for seks år siden og denne type pengegaver er ikke i tråd med dagens praksis. Beløpet ble belastet vårt driftsbudsjett, sier direktør for samfunnskontakt Katarina Heradstveit til Dagbladet.

Den daværende fagsjefen som satt i styret til Kronprinsparets fond var ikke involvert i avgjørelsen om å gi gaven, ifølge Heradstveit. Daværende leder for Fylkesmannens arbeidsutvalg har ikke besvart henvendelser fra Dagbladet. Sysselmannen ønsker ikke å kommentere kritikken.