Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hendelse under vann

Mens 116 levende eller døde sjømenn er fanget i en ødelagt atomubåt på bunnen av Barentshavet, gir det en uvirkelig følelse å lese gårsdagens internettutgave av avisa Den røde stjerne, som er «sentralorganet» for det russiske forsvarsdepartementet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hovedsaken i går var en større reportasje om forsvaret i det 21. århundre. Den forteller at president Vladimir Putin hyllet veteranene for flyvåpenet på et arrangement i anledning deres dag. Den neste nyhetssaken bærer overskriften «Ingen knekker Russlands vinger». Først deretter kommer en liten notis med tittelen «En hendelse i Nordflåten».

  • Ifølge Den røde stjerne, som fremdeles har Lenin i logoen, hadde det oppstått en feil i atomubåten Kursk - «med det resultat at ubåten måtte legge seg på bunnen». Det ble «tatt de nødvendige forholdsregler» for å yte hjelp til ubåten. Slik taler det offisielle Russland når Nordflåten er utsatt for den største katastrofen siden ubåten Komsomolets tok med seg 42 marinesoldater i døden i april 1989. Da er episoden der en sinnsforvirret marinegast i 1998 myrdet ni medsoldater med maskingevær og truet med å sprenge en atomubåt i lufta, ikke medregnet.
  • For president Vladimir Putin kommer Kursk-ulykken svært ubeleilig. «Jeg tror ikke denne saken alene er nok til å svekke oppslutningen om Putin. Men sammen med krigen i Tsjesjenia og bombeattentatene i Moskva, kan det få folk til å spørre om det sittende regimet har kontroll», sier den tidligere ubåtkapteinen Aleksandr Nikitin til Dagbladet. Bomben mot en travel t-banestasjon i Moskva for en uke siden gjorde et sterkt inntrykk på den russiske befolkningen. Og akkurat nå venter hundrevis av russiske familier på beskjed om hvem som sitter i dødsfellen på havbunnen. Jeg tror ikke en eneste vesteuropeisk regjering ville overlevd den informasjonskatastrofen Russland har vært gjennom de siste døgnene.
  • Putin selv har investert så mye prestisje i å styrke Russlands militære slagkraft at enhver ulykke av dette omfanget kan slå tilbake på ham selv. I april dro han på et 24 timers PR-tokt fra den lukkede marinebyen Severomorsk med en atomdrevet ubåt. Vel tilbake i havn ble han utnevnt til æresoffiser i marinen og servert helstekt smågris, slik tradisjonen er når russiske offiserer vender hjem fra tokt. Han la stor vekt på at at Russland skulle ha en mektig marine og roste den jobben ubåtvåpenet gjorde. Også da han for to uker siden besøkte Østersjøflåtens marinebase utenfor den russiske enklaven Kaliningrad, hyllet han sine væpnede landsmenn på havet.
  • «Men Putin sa ikke et ord om de problemene sjøforsvaret sliter med. Ulykken med Kursk er en plutselig påminnelse om at alt ikke er som det burde være. Marinen er den mest neglisjerte delen av Russlands væpnede styrker», sier Pavel Baev ved Institutt for fredsforskning her i Oslo. Det er et skrikende misforhold mellom den nyslåtte ubåtoffiseren Putins vektlegging av sjøforsvaret og de ressursene som brukes på å vedlikeholde og sikre Nordflåtens fartøyer. Også de øvrige tre flåtene er hardt rammet av økonomisk krise og mangel på forsyninger og reservedeler.
  • For de pårørende til offiserene og mannskapet ombord, må den rystende mangelfulle og tildels løgnaktige informasjonen fra russiske myndigheter være direkte ulidelig. For alle oss andre er det en dyster påminnelse om den enorme risikoen for alvorlige ulykker med utspring i den utrangerte militærindustrielle komplekset på Kola-halvøya.
  • Igjen er det grunn til å stille spørsmål ved om den norske beredskapen for varslig av mulige atomulykker er god nok. Ulykken skjedde lørdag, og lenge trodde norsk etterretning at den hektiske aktiviteten var en del av militærøvelsen. Men en gang i løpet av helga skjønte Forsvaret at det kunne være alvor. Og amerikanske ubåter i området visste uansett at det hadde vært en eksplosjon inne i Kursk-ubåten. Det er flere enn kystbefolkningen i Finnmark som nå har krav på å vite hvorfor vestlig etterretning holdt dette hemmelig til nyheten sprakk mandag morgen.