Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

-  Hendelsen har gått hardt inn på personalet

Legene ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) beklager Kathrine Skrindos bortgang. Nå granskes de av Fylkeslegen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Legene ved LDS viser til taushetsplikten overfor avdøde. Selv om Torill Skrindo som nærmeste pårørende har opphevet denne, velger de å vise til at de har rett, men ingen plikt til å gi opplysninger til offentligheten. Dermed ønsker de ikke å kommentere alle detaljer i saken i Dagbladet.

-  Det er rimelig at denne saken vurderes av de instanser som har kompetanse og myndighet til å vurdere om det foreligger kritikkverdige forhold, sier avdelingsoverlege Einar Johnsen ved Psykiatrisk akuttavdeling på LDS.

Sjeflege ved LDS, Bjørn Holm, beklager Kathrine Skrindos bortgang.

-  Dette er en tragisk hendelse, som også har gått hardt inn på personalet. Som alle gjør ved suicid, stiller også vi oss spørsmål om vi burde skjønt noe eller gjort noe annerledes, sier Holm.

-  Burde dere gjort noe annerledes de ti dagene Kathrine Skrindo var innlagt hos dere?

-  Når man ser ting i ettertid vil man alltid kunne si at ting burde vært gjort annerledes. Men hvordan var situasjonen da vi vurderte den? Var det rimelig å vurdere den slik da? Det er det tilsynsmyndighetene nå skal undersøke, sier Holm.

Selvskading

-  Kathrine skadet seg selv gjentatte ganger mens hun var innlagt. Hvorfor ble hun ikke passet bedre på?

-  Pasienter som skader seg selv er et påtrengende problem, som det er litt ulike holdninger til. Den ene går ut på at personalet er så kontrollerende at pasienten ikke klarer å skade seg. Den andre går ut på at personalet er tilgjengelig, men at pasienten selv må ta ansvar for ikke å skade seg. Erfaringsmessig fører den første metoden til at pasienten skader seg mer, sier Johnsen.

«Gambling»

-  Men når gjentatt selvskading under et sykehusopphold fører til selvmord, betyr vel det at signalene pasienten sendte ut ble feiltolket?

-  Det er ingen direkte sammenheng mellom selvskading og selvmord. Mange bruker selvskading for å kvitte seg med vonde følelser, og begår nettopp derfor ikke selvmord. Noen «gambler» ved at de risikerer å treffe blodårer og gjør dype skader, men de fleste føler lettelse etter selvskading, sier Johnsen.

-  Hvordan kan det skje at ei ung jente som aldri har forsøkt å begå selvmord før, ender med å ta sitt eget liv på sykehusrommet etter ti dagers opphold på en akuttpsykiatrisk avdeling?

-  Det er sjelden det skjer, cirka en i året av et par hundre pasienter som legges inn med selvmordsrisiko. Avdelingen skal ha så gode rutiner at man klarer å avverge det. Samtidig oppfordres pasienten til å strekke ut hånda, si at han ikke klarer å være aleine, be om hjelp, sier Johnsen.

-  Kan gi falsk trygghet

-  Hvorfor fikk Kathrine ha gjenstander hun kunne skade seg med på rommet sitt?

-  Generelt kan jeg si at vi gjør løpende vurderinger av hva en pasient kan ha på rommet sitt. Vi må spørre oss hvor mye vi skal forhindre pasienten i å kutte seg opp, da det å fjerne gjenstander kan gi falsk trygghet. Men jeg forstår at det stilles spørsmål ved dette i en sak med så tragisk utgang. Vi vil gå igjennom våre rutiner og revurdere1 våre holdninger og praksis i denne typen situasjoner, sier Johnsen.

GRANSKES: Avdelingsoverlege Einar Johnsen ved Psykiatrisk akuttavdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus ønsker ikke å kommentere detaljer i Skrindo-saken. Han mener det nå er rimelig at den granskes av Fylkeslegen.
BEKLAGER: Sjeflege Bjørn Holm ved LDS beklager Kathrine Skrindos tragiske bortgang.