I den nye dokumentaren «Whale Wash» blir seerne tatt med på et dypdykk i den norske hvalfangstindustrien.

Filmen, som lanseres i Norge av dyrerettighetsorganisasjonen NOAH sammen med det britiskbaserte filmteamet Endangered Species Protection Agency (ESPA), viser hvalfangsten over ett år.

Filmen har fanget øyeblikkene med droner og småbåter, og skal gi en nærgående skildring av hvalene når granatharpunene treffer.

- Man kan blant annet se en hval som lider i 20 minutter. Det er unikt at man får sett det på så nært hold, for det har man ikke gjort tidligere, sier veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen, til Dagbladet.

- Sjokkerende

Vågehvalen er den eneste hvalarten som det er tillatt å fange i Norge, opplyser Havforskningsinstituttet (HI) på sin hjemmeside.

Filmskaper Peter Carr mener funnene de har gjort i arbeidet med filmen er oppsiktsvekkende, skriver Nordlys, som omtalte saken først.

- Etisk sett er harpuneringen sjokkerende. Kommersielt sett, henger ikke fangsten på greip. Og konsum av hvalkjøtt kan til og med utsette mennesker for skadelige giftstoffer. Dette er noe av det vi fant gjennom dette filmprosjektet, sier filmskaperen til avisa.

I krangel: - Helt feil

Statssekretær for fiskeriminister Bjørnar Skjæran, Vidar Ulriksen, understreker at norsk hvalfangst handler om retten til å utnytte naturressursene våre.

- Hvalfangsten følger strenge regler. Norge er langt framme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd og vågehvalbestanden beskattes på en forsvarlig og bærekraftig måte, sier Ulriksen til Dagbladet.

Uenige om miljøgifter

At hvalkjøtt inneholder betydelige nivåer av miljøgifter, mener Martinsen er veldig underkommunisert.

Både statssekretær Ulriksen og forsker ved HI, Tore Haug, mener at påstandene om miljøgifter er feil.

- Vi på HI har i de seinere år deltatt i det store prosjektet «Arven etter Nansen» (AeN), der ett av formålene har vært å se på forekomst av gamle og nye miljøgifter i de ulike delene av økosystemet, forteller Haug.

Han forklarer at de samlet inn data fra vågehval, basert på innsamlinger under kommersiell fangst, slik at de også kunne se på slike problemstillinger for denne arten.

- Forskningsresultatene viser at en del av de «gamle» fremmedstoffene nå forekommer på lavere nivå i vågehvalenes vev enn for noen tiår siden, noen har holdt seg stabile, mens noen av de nye har økt, forteller forskeren, og utdyper:

- Felles for alle er at de ikke utgjør noen helserisiko for hvalen. De ligger også under nivåene som kunne vært problematiske for alle som spiser hvalbiff.

- Har strenge regler

NOAH har i flere år utført undersøkelser, som ifølge Martinsen viser at over 60 prosent av nordmenn mener det er uakseptabelt at hvaler lider etter å ha blitt skutt.

Statssekretær Ulriksen viser til en undersøkelse, foretatt under fangsten 2011-2012 av data fra 271 vågehval, om hvor lang tid det tok fra første skudd til dyret døde.

- Av disse døde 222 dyr momentant. Det utgjør 82 prosent. Median tid til død for de 49 dyrene som ikke døde momentant, var seks minutter. En hval, som bare var blitt såret, ble beskutt på nytt og døde etter 20 til 25 minutter, forteller Ulriksen.

- Det er nok dette tilfellet NOAH trekker fram, tror han.

Fremskrittspartiet åpner for mer hvalfangst

Statssekretæren forklarer at de per i dag ikke har en indikasjon på at gjennomføringen av norsk hvalfangst bryter med de etiske standarder som gjelder for norsk dyrevelferd.

HI: Effektiv død

NOAH har tidligere fått kritikk for å hevde at omkring 20 prosent av hval som er skutt med granatharpun, risikerer å bruke opp mot 20 minutter på å dø.

Martinsen avviser kritikken og peker på at disse tallene er basert på myndighetenes egne data og offentlig tilgjengelig informasjon.

- Jeg synes dermed det er merkelig å bli kritisert for å bidra til å spre informasjon. Men det er klart at næringen ikke er glad for at vi sprer budskapet, sier hun.

Forsker Kathrine Ryeng ved HI forklarer et vågehvalen avlives med en harpun utstyrt med en moderne sprenggranat utviklet i Norge.

- Denne er svært effektiv og fører til umiddelbar død i de fleste tilfeller, sier hun.

- Innebærer risiko

Dersom det skulle skje at hvalen ikke dør momentant, blir den avlivet med rifleskudd til hjernen, forteller Ryeng.

Hun sier at det knapt er noen jaktform i verden som er mer gjennomstudert for å optimalisere dyrevelferden enn den norske vågehvalfangsten.

- Hvalfangst er en form for storviltjakt og det finnes ingen jaktform som ikke innebærer risiko for dyrene. Likevel holder hvalfangsten en høy dyrevelferdsmessig standard, forklarer Ryeng.