Henry Kissinger død: Ble 100 år

Den tidligere utenriksministeren skal ha dødd i hjemmet sitt i Connecticut.

DØD: Den anerkjente politikeren døde natt til torsdag. Foto: AFP / NTB
DØD: Den anerkjente politikeren døde natt til torsdag. Foto: AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger skal natt til torsdag, norsk tid, ha dødd i sitt eget hjem.

Det melder Reuters.

Kissinger rakk å bli hundre år gammel, og var en hyllet og hatet politiker.

Hans tilhengere hyllet han som realpolitiker, mens motstanderne anklaget han for å være en krigsforbryter.

Fra 1969 til 1975 var tyskamerikaneren nasjonal sikkerhetsrådgiver, før han i 1973 gikk inn i rollen som utenriksminister. En rolle han sto støtt i til 1977 under både president Richard Nixon og Gerald Ford.

Kissinger var fortsatt aktiv etter at han fylte 100 år i mai i år, med deltakelse i møter i Det hvite hus, publisering av en bok om lederskapsstil, og han vitnet foran en komité i Senatet om Nord-Koreas atomtrussel.

I juli dro han på et overraskende besøk til Beijing der han møtte Kinas president Xi Jinping.

Hylles

USA har mistet en av landets mest markante stemmer med Henry Kissingers bortgang, sier tidligere president George W. Bush.

Bush beskriver Kissinger som en av USAs «mest konsekvente og markante stemmer i utenrikspolitikken».

Kissingers vei fra å være jødisk flyktning fra Tyskland til å stå i spissen for amerikansk utenrikspolitiske beslutninger «handler like mye om hans storhet som om Amerikas storhet», sier Bush.

Flyktet

Som 15-åring flyktet Kissinger sammen med foreldrene og lillebroren fra jødeforfølgelsen i Tyskland, først til London, seinere til New York.

Under andre verdenskrig ble han tilknyttet amerikansk etterretning og sendt til Tyskland, der han blant annet ledet jakten på Gestapo-offiserer i Hannover.

Etter krigen ble det studier, som endte med en av de lengste doktorgradsavhandlinger i statsvitenskap noensinne levert ved Harvard-universitetet.

Kissinger skapte tidlig debatt, blant annet da han i 1957 tok til orde for bruk av taktiske atomvåpen for å vinne kriger. Han høstet også kritikk ved å argumentere med at moral og opinionens meninger er uvesentlig i utenrikspolitikken, all den tid ledere blir enige seg imellom.