Overvåkningsbilder viser hvordan parkett til flere hundre tusen kroner blet hentet på Sletvold, Jessheim. Thomas Sletvold i Fargerike Sletvold på Jessheim, har mistet flere hundre tusen kroner . 2018  Falske revisorer. Prosjekt 14101. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Overvåkningsbilder viser hvordan parkett til flere hundre tusen kroner blet hentet på Sletvold, Jessheim. Thomas Sletvold i Fargerike Sletvold på Jessheim, har mistet flere hundre tusen kroner . 2018 Falske revisorer. Prosjekt 14101. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hentet gulv og maling for tusenvis av kroner. Regningene ble aldri betalt

Den hvite varebilen er en liten brikke i et stort puslespill.

Overvåkningsvideoen av to menn og en hvit varebil som henter maling og parkett for flere tusen kroner hos Fargerike Sletvold på Jessheim i desember 2016 er bare en liten brikke i et stort puslespill.

Et lite selskap bygget i løpet av kort tid opp en regning på totalt 320 000 kroner. Den blir aldri betalt.

I kulissene ligger et uoversiktlig nettverk av selskaper, vevd inn i bedragerier, svart arbeid og mystiske transaksjoner. De har én ting til felles: Eks-revisor Svein Vidar Korsgården har spilt en rolle i dem.

Milliontap

Korsgårdens ansikt vrir seg da han ser Dagbladet utenfor huset sitt på Nesbru i Asker 7. juni. Han står i inngangsdøra og nekter å ta imot en konvolutt med en lang rekke spørsmål.

–Jeg vil ikke ha dem! utbryter 74-åringen. Han skyver konvolutten unna, og den faller ned på trappa. Så stenger han døra.

Det var nok et forsøk på å få ham til å besvare konkrete spørsmål om hans rolle i selskaper som har påført andre milliontap. Ett av disse er Aktiv prosjektledelse, som Korsgården solgte for 30000 kroner i 2016.

–Ingenting, er Korsgårdens svar på hva han visste om de seinere eiernes planer for selskapet. Kjøperen solgte det samme år videre for bare ei krone.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og så startet det.

–Aldri opplevd maken

Interiørbutikken Fargerike Sletvold på Jessheim er blant dem som fikk besøk av Aktiv Prosjektledelse. Straks daglig leder Thomas Sletvold hører navnet, legger han alt annet vekk og ber Dagbladet opp på kontoret sitt.

«Aldri vært med på liknende»

Thomas Sletvold

–De kostet oss hele årsoverskuddet det året, sier Sletvold oppgitt.

Den neste timen henter han fram e-poster og overvåkningsbilder, og forteller Dagbladet en historie han helst vil glemme.

–Vi har aldri vært med på liknende, sier Sletvold.

Det begynte rett før jul i 2016. Menn fra Aktiv Prosjektledelse og et annet selskap, Mediacorp, begynte å hente ut varer på kreditt. Eikeparkett, interiørbeis og Tyrilin-maling. I Fargerike Sletvold oppfattet de det som at selskapene jobbet sammen. Overvåkningsbilder dokumenterer det hele: En hvit varebil. To menn som går og venter på varene.

TAPTE 320 000 KRONER: Fargerike Sletvold på Jessheim tapte 320 000 kroner. Daglig leder Thomas Sletvold sier de ble lurt. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Finnes ikke

De butikkansatte sjekket tall og betalingshistorikk. De følte seg trygge på at Mediacorp og Aktiv Prosjektledelse var solide selskaper, som hadde penger og ville betale for seg.

Likevel dro det ut med betalingen. Regningen steg.

Den 31. januar 2017 var tålmodigheten slutt. Da ville en som kalte seg Daniel Høgset i kjøpe 185 kvadratmeter eikeparkett. Det ville bringe Aktiv Prosjektledelses regning opp i 320000 kroner.

«Kredittgrensen er overskredet så det må komme penger inn før jeg kan løsgi mer varer», var svaret han fikk.

To dager seinere sendte Aktiv Prosjektledelse det som så ut som en betalingsbekreftelse fra DNB – en kvittering på 106932 kroner. Høgsets medhjelpere fikk parketten utlevert.

BETALINGSBEKREFTELSE: Denne betalingsbekreftelsen fikk interiørbutikken tilsendt.
BETALINGSBEKREFTELSE: Denne betalingsbekreftelsen fikk interiørbutikken tilsendt. Vis mer

Det de butikkansatte ennå ikke visste, var at betalingsbekreftelsen var falsk.

Og at det ikke finnes noen som heter Daniel Høgset i noen norske registre.

Godkjennelsen røk

Dagbladet har de siste månedene kartlagt fire selskaper som enten har gått konkurs, eller som har påført andre store tap. Tapene kommer opp i minst seks millioner kroner.

Ved første øyekast knytter lite dem sammen. Men skjult i selskapsmeldinger, kontrakter og pengeoverføringer dukker forbindelsene opp. Mange av trådene leder tilbake til den avskiltede revisoren og regnskapsføreren i Asker, Svein Vidar Korsgården.

På Facebook har han lagt ut informasjon om at han bistår med regnskap, årsoppgjør, selvangivelse og kjøp/salg av selskaper:

PÅ FACEBOOK: Korsgården informerer om tjenester han tilbyr.
PÅ FACEBOOK: Korsgården informerer om tjenester han tilbyr. Vis mer

Og på nettsida til Økonomisk og juridisk kompetansesenter, hvor han framstår som den ledende skikkelsen, presenteres han som «autorisert regnskapsfører/registrert revisor».

Det er en sannhet med modifikasjoner.

Frikjent i retten

I 2000 mistet Korsgården revisorgodkjennelsen, blant annet for å ha tatt revisoroppdrag for nær familie og tilbakeholdt opplysninger om moms i et selskap som ble brukt til millionbedragerier. Han hadde likevel noe å falle tilbake på: Å kjøpe og selge selskaper.

Noen ganger hadde kjøperne andre hensikter enn å drive vanlig forretningsvirksomhet. I 2004 solgte han selskapet Non Plus Ultra for 70000 kroner, og han fortsatte som selskapets regnskapsfører.

Året etter bestilte Non Plus Ultra varer og tjenester for over 13 millioner kroner – dyre leiebiler, opphold på luksushotell, fliser, møbler, et gavekort for tannpleie, pluss ni snurredasser for en samlet verdi av kr 221754 – som ikke ble betalt.

Mens tre andre fikk fengsel for kredittbedragerier, ble Korsgården frikjent, blant annet fordi det ikke ble bevist at han kjente til planene.

I 2013 mistet Korsgården også autorisasjonen som regnskapsfører, grunnet manglende etterutdanning.

Dagbladet kan i dag fortelle at Korsgården i 2016 fikk en påtaleunnlatelse for å ha virket som regnskapsfører etter at han mistet autorisasjonen. Finanstilsynet hadde anmeldt saken. I politiavhør nektet Korsgården straffskyld og forklarte at han var syk og hadde pensjonert seg. En påtaleunnlatelse betyr politiet mener at det har skjedd noe straffbart, men at de ikke vil ta ut tiltale.

Men han kunne fortsatt kjøpe og selge selskaper.

Kostnader ble millionverdier

27. desember 2014 stiftet Korsgården selskapet Aktiv Prosjektledelse. Ifølge regnskapstallene fikk selskapet en pangstart: Nyttårsaften, fire dager etter opprettelsen, regnskapsførte han inntekter på en drøy million kroner.

Men hvordan klarte selskapet å tjene så mye penger i løpet av romjula?

Noen linjer lenger nede i det samme regnskapet finnes et slags svar. Fra stiftelsesdatoen 27. desember og fram til årsskiftet ble det bokført 1073000 kroner i kostnader til forskning og utvikling (FoU). Disse kostnadene ble ført opp som en verdi i regnskapet. Nøyaktig like mye som av en eller annen grunn ble ført opp som salgsinntekter.

Dermed så kostnader ut som millionverdier.

BALANSEFØRING: Slik er summene gjengitt i regnskapet Korsgården sendte til Brønnøysundregisteret.
BALANSEFØRING: Slik er summene gjengitt i regnskapet Korsgården sendte til Brønnøysundregisteret. Vis mer

–Det framstår jo som et fiktivt eller manipulert regnskap, sier Kjell-Ola Kleiven, grunnlegger av risikovurderingsselskapet Risk Information Group og programleder for TV3s Svindeljegerne. Han har lest gjennom regnskapet.

EKSPERT: Kjell-Ola Kleiven.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
EKSPERT: Kjell-Ola Kleiven. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Korsgården skrev selv revisorbekreftelsen på verdiene i stiftelsespapirene – selv om han da ikke hadde revisorgodkjennelse.

–Ikke lovlig

Å føre opp FoU-kostnader som verdier i regnskapet er i utgangspunktet lovlig (såkalt balanseføring), men det er omfattet av strenge krav. I dette tilfellet er ikke kravene oppfylt, mener BI-professor Erlend Kvaal.

–Dette er helt klart ikke lovlig, sier Kvaal til Dagbladet.

Skal FoU-kostnader føres opp som eiendeler, må de representere framtidige inntekter. Erlend Kvaal har gjennomgått selskapets regnskaper på anmodning fra Dagbladet og kaller dem «riv, ruskende gale». Han synes det virker meningsløst å betale en million for å stable et selskap som dette på beina.

–Det er jo et helt tomt selskap, sier professoren.

Men den kreative bokføringen hadde en effekt: Selskapet sto oppført med millioninntekter, og så ut til å ha penger til å betale for seg.

«Omdøpte» kostnader

Korsgården mener imidlertid at BI-professor Kvaal tar feil.

–Det er jo utviklingskostnader, kanskje for å bygge opp en ny drift, sa han da Dagbladet besøkte forretningsadressen hans på Kolsås i april. Han sto i døra og var motvillig til å snakke, men svarte likevel på flere av Dagbladets spørsmål.

–Som hva da?

–Det er vanlige driftskostnader som er brukt i forbindelse med omorganisering for å starte en ny bedrift, kanskje.

Det samme grepet, å «omdøpe» FoU-kostnader til en verdi i balansen og føre opp samme beløp som salgsinntekter, er gjort i tre andre selskaper som kan knyttes til Korsgården: Mediacorp, Bærum Bygg og Eiendom (den gang Bærum Bil) og Byggnor Norge.

I REGNSKAPET: Slik så årsregnskapet i Byggnor Norge ut.
I REGNSKAPET: Slik så årsregnskapet i Byggnor Norge ut. Vis mer

–Kan ikke si mer

For alle fire selskaper har Korsgården enten ført regnskaper, eller sendt inn dokumenter til Brønnøysundregistrene.

Alle de fire ble i åra 2016–2017 solgt minst én gang for en krone. En gang var selgeren Svein Vidar Korsgården, da han i juni i fjor solgte Bærum Bygg og Eiendom til en 36-årig østeuropeer.

–Hvordan tjener du penger når du selger så billig? spurte Dagbladet ham i april.

–Jeg kan si en ting: Det hender at det er konsulenttjenester knyttet til ting. Mer enn det kan jeg ikke si, svarte han.

Seinere ba Korsgården om å få ytterligere spørsmål skriftlig. Dagbladet har levert spørsmålene via post, med bud og personlig oppmøte, men ikke fått noen svar.

Bedyrer sin uskyld

Fram til Mediacorp ble solgt i september 2016, var selskapet eid av en mann på Rælingen. Han sier at han har brukt Korsgården som regnskapsfører.

–Han ringte meg og lurte på om han kunne få fullmakt til å selge. «Ja», sa jeg, «gjør det».

Mannen hevder at han seinere fikk en masse problemer på grunn av det som skjedde med Mediacorp.

–De lurte folk for masse penger. Folk kom på døra mi fordi de trodde jeg hadde lurt dem, sier Rælingen-mannen.

At salgsprisen for selskapet var 30 000 kroner – slik det står i en protokoll som ble innsendt av Korsgården – er nytt for ham.

–Jeg har i hvert fall ikke fått de 30 000 kronene, hevder mannen, som sier han bare ville bli ferdig med selskapet for å slippe kostnader.

I en boligblokk øst i Oslo finner Dagbladet ham som, ifølge papirene, kjøpte Mediacorp.

Han er den eneste i oppgangen uten navn på ringeklokka, og svarer via callinganlegget.

–Dette er henlagt og politiet har trodd meg på alle punkter, sier mannen, og hevder han er blitt lurt. Han legger på da vi spør hvem som har lurt ham.

«ikke snakk med meg i det hele tatt»

Tidligere eier av selskapet Mediacorp

Dokumentene viser at Mediacorp i oktober 2016 ble solgt på nytt, da for én krone. Kjøperen var den samme polakken som noen dager tidligere kjøpte Aktiv Prosjektledelse – også det for én krone. Selgeren der var Geir Nygard, en Oslo-bosatt vestlending. Nygard har ikke ønsket å svare på noen av Dagbladets spørsmål. Dagbladet har ikke lyktes å komme i kontakt med den polske mannen.

Varselsflagg

28. november 2017 ble Aktiv prosjektledelse slått konkurs. Da var det rundt 70 krav på til sammen cirka 3,7 millioner kroner i konkursboet.

Byggevarer for millioner av kroner ble aldri betalt. I utgangspunktet var det lite ved selskapet og «tvillingselskapet» Mediacorp som ga grunn til mistanke.

Men det fantes noen bortgjemte varselflagg, i vedlegg til meldinger i Brønnøysundregistrene. Det er der offisielle selskapsdokumenter samles – og til en viss grad kontrolleres.

«Kjøper er innforstått med at kjøpet av aksjer i Aktiv Prosjektledelse er risikofylt og at kjøpet skjer på eget ansvar og risiko», sto det på sluttseddelen som i oktober 2016 ble sendt inn til Brønnøysund.

ET VARSELFLAGG: Denne formuleringen er brukt i sluttseddelene i selskapene Dagbladet har sett på.
ET VARSELFLAGG: Denne formuleringen er brukt i sluttseddelene i selskapene Dagbladet har sett på. Vis mer

Malen til denne sluttseddelen finnes på nettstedet Purehelp.no, men der er forbeholdet generelt – ikke knyttet til et spesifikt aksjesalg. Samme type sluttseddel ble brukt da Mediacorp og Bærum Bygg og Eiendom ble solgt for ei krone. Dagbladet har ikke fått noe svar på hvem som laget de nesten sammenfallende sluttsedlene.

I tilfellet Aktiv Prosjektledelse var risikoen både spesifikk – og høyst reell. Det skulle de ansatte i firmaet Preqas’ snart få merke.

Falsk kvittering

–De la inn en bestilling en onsdag på det ene og det andre, og kom her fredagen etter for å hente det, forteller Preqas’ daglige leder Bjørnar Fjeld. Firmaet på Frogner utenfor Oslo selger utstyr og verktøy til verksteder og industribedrifter.

«Vi ble rundlurt»

Bjørnar Fjeld, Preqas

De som meldte seg fra Aktiv Prosjektledelse ville ha en mengde utstyr – kort sagt det meste du trenger for å starte et bilverksted. Da de ansatte i Preqas gikk gjennom bestillingen, fant de ut at de måtte ha oppgjør med en gang.

–Bestillingen var for stor til å kunne gå på kreditt, sier Fjeld.

Den nye kunden hadde ikke betalt da de sto utenfor døra, med flere lastebiler for å få plass til varene.

–De var utålmodige og snakket om at de hadde et arbeidslag som sto klare for å sette opp et helt verksted, og at de måtte gjøre det den helga, sier Fjeld.

Han sier det ble anspent da Preqas’ mann ikke ville gi fra seg varene. Han krevde en bekreftelse på utført betaling.

Først da det nærmet seg stengetid, ble det fart i sakene. Da kom bekreftelsen fra DNB på at 600844 kroner var overført. Sånn så det i hvert fall ut. Og nå var banken stengt, og Preqas fikk ikke sjekket noe mer omkring betalingen.

Mandagen etter viste det seg at kvitteringen var falsk.

–Vi ble rundlurt, sier Fjeld.

–Ingen bevis

I Preqas trodde de at utstyret var over alle hauger. Seinere fikk de vite at et helt nytt verksted var satt opp på et sted på Romerike, med deres utstyr. De bestemte seg for å undersøke saken. Og ganske riktig: Der sto varene, ferdig montert og i bruk.

–Vi ble veldig overrasket. Vi fryktet at varene var sendt ut av landet, men så sto de nærmest i nabolaget vårt, sier Fjeld.

Preqas anmeldte saken. I september i fjor aksjonerte politiet og reddet det meste av utstyret, som seinere måtte selges til sterkt rabattert pris.

I ettertid skylder de involverte på hverandre. Ifølge Preqas var en av dem som hentet varene en mann ved navn Amir Fehratovic. Samme mann var med da Aktiv prosjektledelse handlet varer hos Fargerike Sletvold på Jessheim.

Hos Preqas nikker de gjenkjennende da Dagbladet viser dem et foto av Fehratovic. Selv nekter han for å ha hentet varene eller hatt noe med videresalget å gjøre.

–Det var ikke jeg som var der. Jeg har vært i avhør med politiet om dette. Jeg sa til dem: «Bevis at det var meg». Da ble det stille, sier Fehratovic på telefon til Dagbladet.

Det han har hørt, er at noen polakker solgte utstyret til det nye verkstedet. Fehratovic sier han var med og hentet varer hos Fargerike Sletvold, men at han bare var tolk.

Politiadvokat Bjørn-Arne Tronier i Øst politidistrikt sier det har kommet to anmeldelser som knyttes til Fehratovic, men at han ikke har status som mistenkt.

–Vi har ikke fått tak i ham, sier Tronier.

Det har ikke lyktes Dagbladet å finne ut hvem i politiet Fehratovic skal ha forklart seg for.

Ekssamboer fikk penger

Før historien med Aktiv Prosjektledelse, var Fehratovic involvert i et annet selskap som Svein Vidar Korsgården har utført tjenester for: Byggnor Norge. Fehratovic kjøpte selskapet i januar 2016 for ei krone.

En annen som var involvert i Byggnor Norge, var vestlendingen Geir Nygard. Han hadde en såkalt prokura, som ga rett til å forplikte selskapet i forretninger. Da selskapet i januar 2017 gikk konkurs, endte tapene totalt på 2,6 millioner kroner. Fehratovic mener tapstallet er for høyt, og at han gjorde det han kunne for å begrense tapene.

Bobestyreren, som politianmeldte saken, hadde blant annet festet seg ved utbetalinger på til sammen 809744 kroner til Fehratovic’ ekssamboer. Det forklarer Fehratovic med at bankkortene hans var sperret, slik at han ikke fikk betalt de ansatte.

–De jobbet svart, forteller Fehratovic.

–Jeg overførte penger til henne og betalte til de ansatte. Jeg så at det kom til å gå nedover, at det ikke var mulig å redde selskapet, sier Fehratovic til Dagbladet.

–De jobbet svart?

–På det ene prosjektet jobbet halvparten svart, halvparten hvitt. Jeg står for det, sier han.

Fehratovic sier han ikke kjenner til Svein Vidar Korsgården. I årsrapportene for 2014 og 2015 i et selskap hvor Fehratovic var styreleder, er likevel Korsgårdens e-post-adresse oppført i kontaktrubrikken for Brønnøysundregistrene.

I mars i fjor fikk Fehratovic konkurskarantene – hans andre siden 2014

Fortsetter

Og ennå er ikke denne historien over.

«Jeg vet ingenting»

Østeuropeeren er ikke å finne på adressene han er registrert på.

Østeuropeeren som i juni 2017 kjøpte Bærum Bygg og Eiendom (tidligere Bærum Bil) for ei krone av Svein V. Korsgården, har ingen forklaring på den lave prisen.

–Jeg vet ingenting, og dette er ikke lenger mitt selskap, sier han.

Han sier at selskapet ble misbrukt mens han selv var utenlands, og at han seinere har solgt det til en kroat. Denne mannen har Dagbladet ikke fått kontakt med.

Det siste halvåret har en rekke byggefirmaer og finansinstitusjoner prøvd å sikre sine krav mot Bærum Bygg og Eiendom.

Det kan holde hardt. Den 1. juni var det registrert krav mot selskapet på 572139 kroner – alle med utlegg i en Polaris firehjuling som selskapet av en eller annen grunn har anskaffet.

Har du tips eller informasjon til Dagbladet? Kontakt oss på hhu@dagbladet.no eller sme@dagbladet.no eller via Securedrop.

- Trenger ofte bistand

Økokrim har de siste årene forsøkt å rette mer oppmerksomhet mot medhjelper-rollene, som advokater og regnskapsførere.

- Helt generelt kan jeg si at vår erfaring er at de som utfører avansert økonomisk kriminalitet ofte trenger bistand fra folk med faglig innsikt for å kunne få det til. Profesjonelle medhjelpere kan tilsløre tingenes tilstand eller gi ulike opplegg et skinn av legitimitet, sier førstestatsadvokat Geir Kavlie i Økokrim.

- Det er alvorlig, for ringvirkningene og tapene kan bli store, sier Kavlie, som understreker at han ikke kjenner til saken Dagbladet omtaler og at han ikke uttaler seg om den.

Økokrim har hatt flere straffesaker mot profesjonelle medhjelper, blant annet i Christer Tromsdal-komplekset.

- Vi har sett noen saker hvor medhjelperne med viten og vilje har bidratt til kriminaliteten. Så har vi andre saker hvor noen ikke har vært kritiske nok, og etter vårt syn vært uaktsomme. Det er også saker hvor de ikke har forstått hva de har blitt brukt til, sier Kavlie.