Hentet ikke voldtektsbevis

Før Riksadvokaten krevde innskjerping i etterforskning av voldtektssaker, hendte det at politiet i Oslo rett og slett lot være å hente bevismaterialer i voldtektssaker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle kvinner som henvender seg til voldtektsmottaket, får tilbud om medisinsk undersøkelse og sikring av spor etter voldtekten. Det gjelder både klær, biologiske spor som sæd, hår og hudrester og dokumentasjon av ytre skader de har fått. Men flere kvinner som valgte å anmelde voldtektene, opplevde at politiet ikke brydde seg om bevismaterialet.

- Det tok gjerne svært lang tid før politiet kom og hentet materialet. Det hendte også de lot være å hente det, sier overlege Anne Svarstad ved voldtektsmottaket i Oslo.

Grunnen til at materialet ikke ble hentet, skal ha vært at sakene allerede var blitt henlagt, eller fordi etterforskningen tok tid.

- Vi har bare kapasitet til å oppbevare klær og annet spormateriale i to måneder. Men vi har sett en betydelig bedring av politiets oppfølging, i alle fall i løpet av det siste året. Nå innhenter de også legeerklæring i alle saker, sier Svarstad.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch kjenner ikke til tilfeller der politiet har latt være å hente bevismaterialet.

- Det er nytt for meg. I slike saker er det svært viktig at politiet henter materialet, sier Busch.

De siste to åra er det sedelighetsavsnittet hos politiet som har hatt ansvar for kontakt med voldtektsmottaket.

- Jeg ønsker overhodet ikke å kommentere saken, sier Anne Rynning Aasen, leder for sedelighetsavsnittet ved Oslo politikammer.

Nedslående

I 1999 satte Riksadvokaten ned en spesialoppnevnt gruppe som skulle undersøke politiets etterforskning av voldtektssaker. Konklusjonen var nedslående. Halvparten av sakene ble ansett å være mindre bra eller dårlig etterforsket, til tross for at politikamre landet over oppga at sakene hadde høy prioritet. Likevel ble utvalgets hovedkonklusjoner disse:

  • Arbeidet er ikke tilstrekkelig organisert.
  • Gjennomføringen av etterforskningen er lite planmessig.
  • Framdriften av etterforskningen er tidvis svak.
  • Saksbehandlingen er unødig lang.
  • Etterforskningen er ikke tilstrekkelig grundig.

Opprørende

Svarstad sier antall kvinner som har oppsøkt dem etter voldtekter, har steget jevnt siden 1997. Da lå tallet på rundt 150. Fjorårstallet var 220.

- Det er fortvilende å se saker vi mener er åpenbare, bli henlagt. Vi må bli bedre på å dokumentere deres psykiske tilstand når de kommer hit til oss. Kvinner kommer ikke hit utrolig opprørte og gråtende dersom de har frivillig sex, sier Anne Svarstad.

Planen er nå at personene som tar imot ofrene på voldtektsmottaket, skal gjøre seg grundige notater over hva de observerer - og hva jentene forteller.