Hepatitt-epidemi blant stoffmisbrukere

Det har brutt ut en hepatitt B-epidemi blant norske stoffmisbrukere. På ett år har antall smittede av hepatitt B økt fra 56 i fjor til 116 tilfeller hittil i år, opplyser Folkehelsa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Den store økningen skyldes smitte på grunn av bruk av urene sprøyter som deles med andre misbrukere, og smitte som er overført ved seksuell omgang. Gjennom flere år har vi ikke hatt særlig mye hepatitt-smitte i misbrukermiljøene. I 1992 avdekket vi bare to slike tilfeller, men i 1994 begynte økningen, sier rådgiver Øivind Nilsen ved Folkehelsa til NTB.

Trøndelag og Hordaland

Antall smittede fra Østlandsområdet har vært høyt både i 1996 og 1997, mens økningen i 1997 var størst i Trøndelag og Hordaland. Flest tilfeller av hepatitt B er det registrert i Oslo (26 tilfeller), Trondheim (15), Bergen (7), Lørenskog (4), Øvre Eiker (4), Drammen (4), Bamble (3), Hamar (3), Karmøy (3), Kongsberg (3), Lier (3) og Ringsaker (3).

Hepatittviruset fremkaller leverbetennelse hos mennesker, som kan føre til gulsott.

- Inkubasjonstiden, fra du smittes til du blir syk, er fra 1 1/2 måned til et halvt år. Vanligvis er den fra to til tre måneder. Rundt halvparten av de som smittes vil få hepatitt, det vil si at leveren infiseres og mister evnen til å skille ut gallestoffer, slik at de hoper seg opp i blodet og man blir gulfarget - får gulsott med feber, sier Nilsen.

De fleste blir friske

De aller fleste blir friske, men rundt 5 prosent av voksne som smittes klarer ikke å kvitte seg med viruset og blir kronisk smittebærer.

- De vil etter lang tid ha noe økt risiko for leverkreft og skrumplever, sier han.

(NTB)