SYNBAR FORSKJELL: MR-bilder av to tvillinger viser hvordan personen til venstre er frisk, mens personen til høyre lider av schizofreni. Her ser man hvordan hulrommene sentralt i hjernen er større hos den syke personen. Dette er undersøkelsen Breivik har takket nei til. Foto: Schizophrenia.com
SYNBAR FORSKJELL: MR-bilder av to tvillinger viser hvordan personen til venstre er frisk, mens personen til høyre lider av schizofreni. Her ser man hvordan hulrommene sentralt i hjernen er større hos den syke personen. Dette er undersøkelsen Breivik har takket nei til. Foto: Schizophrenia.comVis mer

Her avsløres den syke hjernen

Slik ser hjernen ut hos en schizofren person, vist med testen Anders Behring Breivik nekter å ta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Bildene på denne siden viser hvordan hjernen hos en person med schizofreni avviker fra en hjerne tilhørende en frisk person. Ifølge forskere er det åpenbare og synlige forskjeller.

- Foreløpig har MR-bilder størst anvendelse for forskning innen schizofreni. Studier viser at pasienter i gjennomsnitt har større volum av sideventriklene (hulrom sentralt i hjernen), og redusert tykkelse av hjernebarken i panne- og tinninglappene sammenlignet med friske kontrollpersoner, sier lege og forsker Ragnar Nesvåg til Dagbladet.

Han har tatt doktorgrad nettopp på MR og schizofreni, hvor dette var blant hans hovedfunn.

Nekter test Det er nettopp en slik skanning de rettssakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim uten hell ønsket å gjøre med Breivik.

- Breivik sa først ja, men deretter ombestemte han seg og trakk sitt samtykke, sier statsadvokat Inga Bejer Engh til Dagbladet.

Ifølge eksperter på schizofreni er ikke en MR-undersøkelse noen fasit, og kan ikke benyttes til å fastslå hvorvidt de sakkyndiges konklusjon er korrekt eller ei.

- Resultatet av en MR-undersøkelse kan ikke gi en klinisk diagnose, slik schizofreni er. Ved schizofreni kan man på MR se et avvik fra normalen, men avvikene er små og slike forandringer kan bare fastslås på gruppnivå, sier professor i psykiatri Ingrid Agartz på Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan støtte diagnosen De sakkyndige konkluderer med at Breivik har diagnosen paranoid schizofreni og derfor er strafferettslig utilregnelig.

VIL IKKE: Anders Behring Breivik har sagt nei til å la seg MR-undersøke. Foto: Politiet
VIL IKKE: Anders Behring Breivik har sagt nei til å la seg MR-undersøke. Foto: Politiet Vis mer

I visse tilfeller kan en MR-undersøkelse brukes til å understøtte en slik diagnose.

- I praksis utføres en undersøkelse av hjernen med MR i den kliniske psykiatrien først og fremst for å utelukke alvorlig organisk hjernesykdom. Man kan også foreta tilpassede MR-undersøkelser med en spesiell, funksjonell metodikk. Dette benyttes mest i forskning, men kan også gjøres som del av en mer spesifikk klinisk utredning, sier Agartz.

Ifølge aktor Inga Beier Engh er det mulig å be retten pålegge Breivik å gjennomføre slike undersøkelser, gjennom straffelovens paragraf 157. Det er imidlertid et spørsmål statsadvokaten så langt ikke har vurdert.

- Bør skanne Breivik MR som redskap for å påvise schizofreni er i liten grad benyttet overfor enkeltpersoner. Likevel mener Nesvåg og Agartz at det fortrinnsvis burde vært foretatt en MR-skann av Breivik.

- Javisst, men ikke for å fastsette diagnosen. Man bør også gjøre en neurokognitiv utredning for å bedømme hans kognitive evner i ulike sammenhenger, det vil si en utvidet psykiatrisk utredning med anvendelse av ulike bekreftende tester, som EEG med mer, sier Agartz.

- Alle pasienter med psykose bør utredes for å utelukke organiske (kroppslige) årsaker til psykosen, for eksempel hjernesvulst, hjerneinfarkt, blødning og infeksjon. Man kan bruke enten CT eller MR-bilder for å avdekke slike sykdommer. Bildene kan ikke brukes til å stille en ikke-organisk psykosediagnose, slik som schizofreni, bipolar lidelse eller paranoid psykose, på individnivå, sier Nesvåg.

Skeptisk rettspsykolog Rettpsykolog og forsker Pål Grøndahl er skeptisk til MR som relevant redskap i denne forbindelse.

- Man kan ikke «se» schizofreni på en MR-undersøkelse. Det blir nesten som å si at man kan «se» en personlighet på MR. På MR ser man kun fysiologiske skader og avvik. For å finne ut om de avvik som MR-bildene viser har noen som helst betydning for personen må man bruke nevropsykologiske tester for å vurdere hukommelse, evne til planlegging, resonnering, tenkning og så videre, sier Grøndahl.

STØRRE HULROM: Studier viser at pasienter med schizofreni i gjennomsnitt har større volum av sideventriklene (hulrom sentralt i hjernen) enn friske kontrollpersoner. Foto: Schizophrenia.com
STØRRE HULROM: Studier viser at pasienter med schizofreni i gjennomsnitt har større volum av sideventriklene (hulrom sentralt i hjernen) enn friske kontrollpersoner. Foto: Schizophrenia.com Vis mer

Professor Ingrid Agartz er spesialist i psykiatri og mener MR-undersøkelsen bør inngå i et større og framtidsrettet studie av Breivik:

- Man bør i forlengelsen systematiskt forske på personer som har utført denne typen av handlinger for å få kunnskap som gjør at man tidlig kan identifisere risikoadferd og finne en passende behandling, sier hun til Dagbladet.