GRAVLA TVILLINGER: Abdel Hameed Al-Youssef gravla sine ni måneder gamle tvillinger, sin kone og flere slektninger etter det antatte gassangrepet i Idlib. Abdel forteller om angrepet og begravelsen av familien. Youssef besvimte under angrepet og våknet opp på sykehuset til at alle var døde. Video: AP DV / NTB/Scanpix Vis mer

Krigen i Syria

Her begraver Abdel Hameed sine to barn etter påstått gassangrep. Slik virker kjemiske våpen

Ekspert tror kjemisk krigføring kan blusse opp igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tirsdag døde minst 86 personer og over 500 ble skadd i det som antas å være det dødeligste gassangrepet i Syria på fire år.

Minst 27 av de som døde var barn. To av dem var de ni år gamle tvillingene til Abdel Hameed Alyousef (29).

- Begynte å lukte

- Jeg bar dem i armene ut av huset sammen med moren deres, sier Abdel Hameed Alyousef til nyhetsbyrået AP.

- Ti minutter senere kunne vi lukte det, sier han.

Ungene og kona begynte å føle seg dårlig, så han tok dem med til nærmeste lege.

I god tro om at de ville klare seg, dro han for å se etter resten av familien. Da fant han sine to brødre døde, to nevøer og en kusine. Også naboene og venner av ham, var døde.

- Jeg kunne ikke redde noen. Nå er alle døde, sier han til AP.

Han måtte selv måtte ha legehjelp som følge gassangrepet.

Angrepet skjedde i syriske Khan Sheikhoun, sør i Idlib-provinsen.

Begravet i massegrav

Senere fikk Abdel Hameed Alyousef beskjed om at hans kone og to tvillingsbarn døde.

I går begravet han barna i en massegrav.

- Jeg er glad i dere mine fugler. De var som mine fugler, sa han ifølge Huffington Post.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjemikalier

Det er foreløpig ikke bekreftet fra offisielle kilder hva slags gass som er blitt brukt.

Bjørn Arne Johnsen er tidligere forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt og våpen og våpeninspektør for FN.

Han sier det er vanskelig å se på ofrene hva slags gass det er blitt brukt i Syria.

- Men det er som er helt sikkert, er at det har blitt brukt kjemikalier i angrepet. Jeg hadde likevel forventet mer synlige skader, dersom det hadde blitt brukt nervegassen Sarin, sier Bjørn Arne Johnsen til Dagbladet, og legger til at han tror det avhenger av mengden gass.

Angriper nervesystemet

Sarin er en gass som angriper nervesystemet. Gassen fører til at man får synsforstyrrelser, kvalme, kramper og kvelning, og som gjør at man mister bevisstheten og dør hvis man får stor nok dose.

Johnsen sier at man heller ikke kan utelukke at det er blitt brukt klorgass, som har vært oppe til diskusjon tidligere, men understreker at det er vanskelig å se på bildene hva slags kjemikalier som har rammet sivilbefolkningen i Syria.

Puster man inn klorgass, får man pustebesvær og blir kvalt.

Klor står ikke på lista over kjemiske stridsmidler, men er ulovlig å bruke som våpen.

Leger uten grenser har besøkt ofre på sykehus i Syria, og melder at ofrene lukter blekemiddel, noe som kan tyde på at det er blitt brukt klorgass. Men de melder også om at noen pasienter har symptomer som er forenlig med eksponering for nervegass som sarin, skriver NTB.

Konvensjon mot kjemivåpen
Første gang det ble brukt kjemisk krigføring, var i oldtiden. Men det var først under første verdenskrig at kjemiske stridsmidler kom til å spille en viss rolle i krigføringen. Da ble det i hovedsak brukt sennepsgass og industrigasser som klor.

Kjemiske stridsmidler ble også brukt i den første Golfkrigen mellom Iran og Irak.

Kjemivåpenkonvensjonen ble vedtatt i Paris i januar 1993 og satte et forbud mot utvikling, produksjon og lagring av kjemiske våpen. Samtidig ble det etablert en egen organisasjon (OPCW) som skal sørge for at de landene som har signert avtalen, følger den. Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) fikk i 2013 Nobels fredspris.

Syria har signert avtalen, men ikke ratifisert den, ifølge FN.

Bjørn Arne Johnsen, tidligere forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt og våpen og våpeninspsktør for FN, tror at kjemisk krigføring er på vei tilbake igjen.

- Gassene er enkle å lage, og man blir trolig aldri kvitt det. Terroristgrupper kan få tak i det, og det er en fare for at kjemikaliene vil dukke opp igjen i framtida, sier Johnsen til Dagbladet.

FATTIGMANNENS ATOMBOMBE: til tross for å ikke være like ødeleggende som atombomber, er kjemiske bomber fremdeles meget effektive. Se historien bak de dødelige våpenet som har tatt livet av flere sivile i Syria. Vis mer