Her begraves nazistenes ofre

I fjor ble asken til titusener av mennesker funnet i den tidligere konsentrasjonsleiren Sachsenshausen i Tyskland. I dag ble de gravlagt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): På porten inn til den tidligere konsentrasjonsleiren Sachsenshausen står det skrevet «Arbeit macht frei». Sitatet var en av Nazi-Tysklands største løgner. I virkeligheten døde opptil 100 000 fanger i leiren i løpet av andre verdenskrig.

I dag ble asken etter flere titusener av ofrene begravet - 60 år etter at leiren ble befridd, melder nyhetsbyrået AP.

Ofrenes aske var plassert i til sammen 150 urner, og gravlagt under en felles kristen og jødisk seremoni på stedet der asken ble funnet for ett år siden.

Kan være norske

Sachsenhausen var den konsentrasjonsleiren som flest nordmenn ble sendt til. Mellom 2500 og 2600 nordmenn satt fanget her i løpet av krigen, blant dem Einar Gerhardsen, Arnulf Øverland, Trygve Bratteli og motstandsmannen Kristian Ottosen.

- I overkant av 200 nordmenn døde i Sachsenhausen. Alle ble i tur og orden kremert der, sier Kristian Ottosen til Dagbladet.no.

Ottosen ble sendt til Sachsenhausen som 21-åring i desember 1942. I juni 1944 ble han sendt videre til leiren Natzweiler. I april året etter ble han reddet ut av de hvite bussene.

- Vi vet datoen for når hver enkelt nordmann døde i Sachsenhausen, men jeg vet ikke hvor asken deres ble av etter at de var kremert. Det kan ikke utelukkes at det kan finnes nordmenn blant de som begraves i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BEGRAVET: Mennesker fra ulike trossamfunn var i dag samlet i den tidligere konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, for å begrave levningene etter flere tusen mennesker som døde i leiren. Foto: SCANPIX/EPA
BEGRAVET: Mennesker fra ulike trossamfunn var i dag samlet i den tidligere konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, for å begrave levningene etter flere tusen mennesker som døde i leiren. Foto: SCANPIX/EPA Vis mer

Funnet i fjor

Asken som ble begravet i dag ble funnet av ei gruppe arkeologer i fjor. Arkeologene gjorde utgravinger rundt leirens krematorieanlegg «Station Z», der det i dag står et minnesmerke i betong.

Like under jorda fant de et halvannen meter tjukt askelag. Det viste seg å være de kremerte levningene etter tusener av mennesker.

Ingen vet eksakt hvor mange mennesker asken stammer fra, identiteten deres eller hvor de kom fra. Ifølge ledelsen ved leirmuseet dreier det seg imidlertid om flere titall tusen mennesker.

Askelaget havnet trolig i jorda da nazistene forsøkte å skjule sine forbrytelser, og pløyde aske fra krematorieovnene ned i bakken.

Da soldater fra Den røde armé gikk inn leirportene fant de 3000 overlevende fanger, de fleste gamle og syke. Resten av fangene var tvunget ut på lange dødsmarsjer etter at nazistene evakuerte leiren.

200 000 fanger

Sachsenshausen ligger drøye tre mil nord-vest for Berlin. Den ble oppført i 1936, og var en av nazistenes første konsentrasjonsleire i det som seinere skulle bli et nettverk av arbeids- og dødsleire.

Til sammen 200 000 fanger ble internert i Sachsenhausen. Dette var både politiske fanger, krigsfanger og jøder.

22. april skal det holdes en minneseremoni i Sachsenhausen i anledning 60-årsdagen for at leiren ble befridd. Over 500 overlevende fanger er ventet å delta i seremonien.

NAZISTENES LØGN: På porten inn til Sachsenhausen står det «Arbeid gjør fri».
INGEN VET HVEM DE ER: Det er umulig å si hvor mange mennesker asken stammer fra, eller hvor de kom fra. De ble begravet i en fellesgrav i nærheten av stedet der asken ble funnet.
OFRENE: Levningene etter de døde fangene ble begravet i til sammen 150 urner, som hver rommer 30 kilo aske.
OVERLEVDE: Den tidligere motstandsmannen var fange i Sachsenhausen fra desember 1942 til juni 1944. Han har skrevet flere bøker om nordmenn i tysk fangenskap under krigen.