ROMMET: På dette rommet på Åsgård sykehus i Tromsø tilbringer 31-åringene dagene. Foto: Privat
ROMMET: På dette rommet på Åsgård sykehus i Tromsø tilbringer 31-åringene dagene. Foto: PrivatVis mer

Her behandles Espens sønn (31) for schizofreni

- Han lever som i et fengsel, sier faren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Nordlys): I over to år har den 31 år gamle mannen sittet isolert og innesperret på dette rommet.

Det påstår Espen Berger Sørensen (53), far til 31-åringen.

All kontakt med omverden foregår gjennom en luke i glassveggen. En sofa, et bord. Nakne vegger. CD-spilleren er 31-åringens eneste tidsfordriv.

Gjennom vinduet på rommet ser han dagene drive forbi.

Mørketiden er verst - Han lever som i et fengsel, sier Espen Berger Sørensen (53) til Nordlys.

Sønnen ble psykiatrisk pasient som 16-åring. De siste årene har han vært gjemt bort på et rom ved sikkerhetspsykiatrisk avdeling ved Åsgård sykehus i Tromsø.

Lyspunktet var et ti måneder langt opphold på institusjon i Trøndelag.

- Her ble han behandlet på et helt annen måte. Mot min vilje ble han sendt tilbake til Åsgård.

«Ta meg vekk» Sørensen opplever møtene med sønnen som hjerteskjærende.

- Han vil ut i friskt luft. Han vil være sammen med meg, og ber meg hele tiden om å hjelpe ham ut av isolatet.

- «Ta meg vekk», sier han.

Samtalene mellom de to foregår stående. En glassvegg skiller far og sønn. Utenfor rommet sitter to vakter.

- Det er så trist at det skal være sånn. Gutten min trenger å være sammen med andre mennesker. Han trenger omsorg.

- Jeg elsker ham, og det er fryktelig å oppleve ham i en sånn situasjon, sier den fortvilte faren til Nordlys.

Den 31 år gamle sønnen har diagnosen schizofreni.

Fortsatt optimist - Han har vært, og kan være utagerende, men stort sett er han en snill gutt med humor, og - utrolig nok - optimisme. Jeg vet han har bedt om unnskyldning hvis han har vært utagerende. Det er vanskelig for meg å forstå at det ikke er mulig å gi ham et mer humant behandlingstilbud.

Sørensen påstår at sønnen ikke får forlate rommet sitt. Han blir aldri luftet.

- Legene har fortalt meg at han skal få tilbud om luftegård, men ingen ting skjer.

31-åringen drømmer om å spille fotball, grille og gå turer, drikke kaffe med faren.

- Han trygler meg om hjelp. Men jeg kan ikke gjøre noe. Det er fortvilet.

- Omsorgssvikt Etter flere runder med ledelsen på Åsgård, har faren fått til en låneavtale med biblioteket. TV på rommet har han gitt opp.

Espen Berger Sørensen mener han flere ganger har opplevd omsorgssvikt på Åsgård.

- Jeg har kommet med mat, men som han ikke har fått fordi han ikke var våken til mattid. Jeg har opplevd å finne ham i sin egen avføring, uten at noen har hjulpet ham.

- Jeg har fått beklagelser, faktisk mange. For meg er det bare tomme ord.

En gang i måneden er han i møte med sykehusledelsen, men år med kamp for sønnens verdighet har gjort ham sliten.

- Han kan jo ikke endre opp som en gammel mann på isolat. Han fortjener et bedre liv. Jeg gir meg aldri. Jeg elsker sønnen min. Jeg kaller ham «gutten med gullhjertet».

Avviser isolasjon Avdelingsoverlege Per Rørvik ved avdeling for sikkerhetspsykiatrisk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), avviser på det sterkeste at isolasjon blir brukt som en behandlingsmetode.

- Ordet isolering er bare aktuelt i akutte voldssituasjoner der døren til pasienten blir låst i en kort tidsperiode i påvente av at nok personell for å få kontroll over situasjonen, sier Rørvik til Nordlys.

Maksimal tillatt tidsbruk er to timer.

- Men det stemmer at denne pasienten er plassert i isolat?

- Nei, det stemmer ikke. Det finnes ikke noe som heter isolat, men vi har skjermingsenheter der vi kan ha pasienter i perioder hvor de representerer en fare for andre.

- Pasienter kan bare være på slike enheter gjennom skriftlige vedtak som kan fattes for 14 dager av gangen, sier Rørvik.

Tvangsmidler - På generelt grunnlag kan jeg si at vi tar i bruk tvangsmidler i nødrettssituasjoner, det vil si der hvor vi opplever risiko for akutt vold, og hvor vi må inn i for å få kontroll over situasjonen for å avverge skade på pasient eller andre.

Det finnes fire former for tvangsmidler som kan benyttes for å få kontroll i slike akutte voldssituasjoner. Disse er bruk av reimer, låsing av dør (isolering), korttidsvirkende beroligende medisiner og kortvarig holding.

- Kan du forstå frustrasjonen til 31-åringens far?

- På generelt grunnlag er det lett å forstå pårørendes bekymring og frustrasjon. Vi prøver så langt der er mulig å trekke inn pårørendes synspunkter og erfaringer i behandlingen av pasientene. Av denne grunn tilbys regelmessige pårørendesamtaler. Ved uenigheter i behandlingstiltak finnes klagemuligheter gjennom Kontrollkommisjonen og/eller Fylkesmannen. Dette ville også være en mulighet i dette tilfellet, sier Rørvik til Nordlys.

Kompleks - Det generelle for pasienter innlagt ved en sikkerhetsavdelinger er at dette er komplekse og langvarige behandlingsforløp der det er snakk om alvorlig psykisk lidelse og vedvarende voldsproblematikk.

- Generelt kan jeg si at psykisk helsevern ikke er tilhenger av inngjerdet uteareal, men i enkelte tilfeller kan dette være eneste utetilbud. Vi jobber med å etablere et skjermet og inngjerdet uteareal tilgjengelig som er planlagt ferdigstilt i mars-april, sier Rørvik til Nordlys.