Sjekk eiendomsskatten i din kommune:

Her betaler du mest og minst i boligskatt

290 av landets 422 kommuner krevde inn eiendomsskatt i fjor. Her er oversikten over hva skatten er for boliger/fritidsboliger i den enkelte kommune.

KONGE PÅ HAUGEN: Frp har programfestet at de vil forby eiendomsskatt. Frp-ordfører Eivind Normann Borge i Hvaler i Østfold troner likevel på toppen over norske kommuner som krever inn eiendomsskatt for bolig og fritidseiendommer. Foto: Lars Eivind Bones
KONGE PÅ HAUGEN: Frp har programfestet at de vil forby eiendomsskatt. Frp-ordfører Eivind Normann Borge i Hvaler i Østfold troner likevel på toppen over norske kommuner som krever inn eiendomsskatt for bolig og fritidseiendommer. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladets oversikt er basert på Statistisk Sentralbyrås 2018-tall som ble offentligjort mandag. Den viser at Østfold-kommunen Hvaler topper suverent med 8 043 kroner i gjennomsnitt pr innbygger.

Deretter følger Hjartdal kommune i Telemark med 5 682 kr og Gausdal kommune i Oppland med 5 599 kr.

19 over 4 000 kr

Inne på topp-10 er også Øyer kommune i Oppland (5521), Flå kommune i Buskerud (5473 kr), Ringebu kommune i Oppland (5279 kr), Hol kommune i Buskerud (5184 kr), Etnedal kommune i Oppland (4968 kr), Rollag kommune i Buskerud (4962 kr) og Vestre Slidre kommune i Oppland (4790 kr).

* 19 av kommunene tar inn over 4000 kroner årlig fra sine innbyggere.

* I 44 av kommuner ligger eiendomsskatten mellom 3000 og 4000 kr året, mens det i 95 kommuner kostet fra 2000 til 3000 kr.

* 110 av kommunene krever innbyggerne sine for mellom 1000 og 2000 kr i eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig.

* 22 kommuner utgjorde eiendomsskatten under tusenlappen.

* 132 kommuner krevde ikke inn eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig i 2018.

10 nye i 2018

Ifølge Statistisk Sentralbyrå økte kommunenes eiendomsskatteinntekter med fire prosent fra 2017 til 2018. Til sammenlikning lå den årlige økningen i perioden 2015-2017 mellom 10 og 16 prosent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer